– Når det nye Nasjonalmuseet åpner skal vi være åpne og uredde. Og det skal satses på mote, med fokus på at norsk mote løftes frem.

I skrivende stund er både museer og gallerier over hele landet koronastengt for å forhindre ytterligere spredning av smitte i tråd med myndighetenes tiltak. Når det nye Nasjonalmuseet åpner på Aker Brygge i 2021 blir det som Nordens største kunstmuseum. Her forenes eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design under samme tak på rundt 10 000 kvadratmeter.

Innenfor dørene er også norsk mote. For Nasjonalmuseet har kjøpt inn design signert de norske motedesignerne Admir Batlak, Edda Gimnes og Ramona Salo Myrseth.

Melk & Honning fikk bli med bak kulissene inn i Nasjonalmuseets eget kunstmagasin.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at denne reportasjen ble gjort tidlig i mars, før tiltakene fra myndighetene ble iverksatt.

Klesdesign henger gjerne om hverandre mellom kaffekopper og symaskiner hos designere i deres studioer. Men når Melk & Honning møter Karun Nordgård, kurator ved Nasjonalmuseet, og tekstilkonservatorene Eva Düllo og Hannah Vickers, i Nasjonalmuseets kunstmagasin blir designet forsiktig pakket ut av syrefrie esker, med gummihansker på.

Her må man til og med henge fra seg yttertøy og ta blå engangsposer utenpå skoene – alt for å beskytte tekstilene fra støv, møll og andre potensielle trusler.

– Lys er veldig farlig for tekstiler. Først forsvinner fargene, så blir fibrene ødelagt. Akkurat som en sofa som står i solen blekner, forteller tekstilkonservator Düllo.

Derfor vil designet bli pakket bort jevnlig slik at det får hvile. Admir Batlak, Edda Gimnes og Ramona Salo Myrseth vil alle være en del av en permanent utstilling med norsk samtidsmote som rullerer, og vil vises ved åpningen av det nye Nasjonalmuseet neste år.

Designet vil stilles ut i spesialdesignede glassmontre fra Italia, og vil bli presentert på spesialtilpassede byster laget i England. Noen av bystene består av glassfiber, andre av syrefri papirmaché – begge er materialer som imøtekommer konservatorenes krav for langtidsvisning, forteller de. Flere av bystene er spesialtilpasset ulike designantrekk og utfordringer knyttet til å stille de ut.

– Produsenten jobber med mange andre museer også, blant annet Victoria & Albert Museum i London og The Met i New York. Så de er vant til å jobbe med konservatorer og lager byster som passer bedre til design som skal henge lenge til utstilling, enn vanlige butikkbyster, sier tekstilkonservator Vickers.

Les også: Michael Olestad: – Folk tar meg mer seriøst etter at jeg valgte å vise i København

Satser på norsk mote

– Når det nye Nasjonalmuseet åpner skal vi være åpne og uredde. Og det skal satses på mote, med fokus på at norsk mote løftes frem, sier kurator Karun Nordgård.

Når kuratoren arbeider med innkjøpsforslag, fremmer hun skriftlig forslag til teamet hun arbeider i med begrunnelse om hvorfor et spesifikt design bør kjøpes inn. Godkjennes det her går det videre til en innkjøpskomité som drøfter forslaget og stemmer for – eller imot.

– En forløper

Nasjonalmuseet kjøpte i 2019 inn to antrekk signert Admir Batlak, Unorsk og Hverdagsintegrert, som ble vist under det norske svaret på fashion week, Oslo Runway, på Munchmuseet i 2017.

– Admir Batlak kjenner vi godt til fordi han har vært så lenge i gamet. På mange måter ser jeg på han som en forløper for noen av disse andre designerne. Blant annet Gimnes og Myrseth som vi kommer til å vise sammen med hans design, sier Nordgård.

– Denne kolleksjonen representerer en dreining i Batlaks design, hvor han har uttalt at han hadde behov for å snakke høyere og uttrykke seg sterkere.

Opprinnelig fra Bosnia-Hercegovina, opplevde designeren flere ganger å bli stoppet på gaten av politiet for å vise frem ID i perioden da mange flyktninger kom til Norge.

– Han har uttalt at det var umulig for ham å ikke ha dette med i kolleksjonen, som han vil skal snakke for seg selv. Jeg synes det er interessant med klær som gir og sier noe mer, sier Nordgård og sikter til Batlaks referanser til blant annet samfunnsproblematikk og kunsthistorie.

Admir Batlak: – Stor stas

Admir Batlak har de siste årene satset mer på kunst med flere utstillinger. Tidligere i vinter viste han frem en tekstilserie i en salgsutstilling på nyåpnede Salgshallen i Oslo. Nasjonalmuseet har også kjøpt et antrekk fra kolleksjonen Deja Vu som han presenterte på Galleri Riis i 2017.

– Det er selvfølgelig stor stas å være en del av Nasjonalmuseets samling. For meg, som ikke jobber mot et kommersielt marked, er Nasjonalmuseet og lignende institusjoner en optimal kontekst for å oppleve mine arbeider, sier Admir Batlak til Melk & Honnning.

Les også: Tar norsk mote til USA og Japan

– Frisk og annerledes

Edda Gimnes har kommet en lang vei siden hun lanserte sin første kolleksjon for et par år siden. Den norske designeren kan blant annet smykke seg med Årets norske designer, er blitt shortlistet til LVMH-prisen, og har vunnet Designer of Tomorrow Award ledet av moteskaper Alber Elbaz.

Allerede i fjor skrev Melk & Honning om at Nasjonalmuseet hadde kjøpt inn designet hennes. Det er dette antrekket fra hennes andre kolleksjon for SS17 som vil vises i samlingsutstillingen.

– Edda Gimnes er så frisk og annerledes, og «ikke-perfekt». Det er en veldig spennende tilnærming med den røffe tegningen hennes som hun lager med venstrehånden sin for at det skal bli naivt nok, sier Nordgård.

– Hele historien bak Gimnes synes jeg er veldig fascinerende. Ifølge henne selv gjorde hun det ikke noe bra som student ved London College of Fashion. Hun var ganske fortvilet og var ikke noe særlig flink til å sy. Men så traff hun Manuel Vadillo Benitez som underviste på skolen og som kom til å spille en viktig rolle i realiseringen av hennes prosjekt. I dag er han creative partner i EDDA.

Nordgård forteller at hun har vært oppmerksom på Gimnes helt fra starten av.

– I denne kolleksjonen leker hun med klær som medie. Her ser man en slags flat todimensjonalitet som gir assosiasjoner til Comme des Garcons to-dimensjonale AW 2012-kolleksjon, som appellerte umiddelbart til meg. Barnsligheten som man ofte mister som voksen er beholdt her.

Edda Gimnes: – Man får jo ikke bevart plaggene bedre enn i et museum

Edda Gimnes forteller til Melk & Honning at hun ønsker at EDDA skal være i krysningspunktet mellom mote og kunst.

– At Nasjonalmuseet har kjøpt inn et antrekk er jeg derfor veldig glad for. Man får jo ikke bevart plaggene bedre enn i et museum, så det er veldig morsomt og jeg gleder meg masse til at utstillingen åpner.

– Jeg har hatt en veldig fin dialog med Nasjonalmuseet, og jeg synes det er veldig positivt at de vil støtte opp rundt norsk mote. Jeg synes at norsk mote er blitt tatt mer seriøst og har vært mer i fokus den siste tiden. Jeg er veldig spent på hvordan norsk mote og museer kan samarbeide i tiden fremover.

Les også: Norsk motemerke åpner sin tredje butikk i Oslo

– Hvorfor må mote defineres som kunst for å ha verdi?

– Finnes det de som mener at mote ikke hører hjemme på et museum? At mote ikke er kunst?

– Mote trenger ikke å være kunst. Dagens norske samtidsmote består av et mangfold av stemmer. Her viser vi tre av de som jobber mer tematisk og konseptuelt, i krysningspunktet mellom mote og kunst. Men det trenger ikke å være kunst for å være på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, sier Nordgård som er kunsthistoriker og har skrevet om nettopp mote som kunst.

– Designer Rei Kawakubo har en filosofisk tilnærming, men er selv tydelig på at hun ikke er kunstner. Hvorfor må klær og mote defineres som kunst for å ha verdi? Noen er det, men langt fra alle designere er opptatt av å være kunstnere.

– Moten har en egen kulturell betydning og egne koder, og trenger ikke nødvendigvis kunsten å støtte seg til. Den eksisterer på egne premisser. Selv om det ofte er slik at det som befinner seg i grenselandet, som ideelt sett hverken er mote eller kunst, er interessant.

Tekstilkonservator Eva Düllo stiller spørsmål om hvem som får bestemme hva som kunst eller ikke.

– Vi som tekstilkonservatorer kjemper alltid mot oppfatningen om at tekstil ikke er kunst, og at det ikke har like høy anerkjennelse som eksempelvis et kjent maleri. Men tenk på hva som ligger bak. Hele tekstilhistorien er utrolig. Den skapte økonomi over hele verden, og den første datamaskinen var en vevemaskin, sier Düllo.

Følger med på samisk design: – Når vi bygger en samling, så skal det speile samfunnet vi lever i

Nasjonalmuseet har også kjøpt inn design signert den samiske designeren Ramona Salo Myrseth fra Kåfjord kommune i Finnmark, et sted med mange møtepunkter for den samiske befolkningen.

– Kolleksjonen hennes fra 2018 heter Den samiske halvtimen, som er inspirert av Sáivu, en magisk verden i samisk mytologi. Uttrykket hennes er lokalt forankret i samisk kultur og identitet, samtidig som hun utfordrer stereotypier som gjør at man ikke umiddelbart oppfatter dette som samisk.

– Men så begynner man å se på vesken med vevinger med referanser til koften. Mønsteret i toppen er inspirert av en hellig stein, sier Nordgård.

– Å styrke den samiske representasjonen er et av museets satsningsområder. Vi forsøker å være åpne og følge ekstra med, og det er viktig at vi er på ballen når det finnes gode samiske designere. For når vi bygger en samling, så skal det speile samfunnet vi lever i.

– Hvordan oppdaget du Ramonas design?

– Hun fikk DogA-pris for denne kolleksjonen, i tillegg til at hun vant Designblok 2018 med sitt masterprosjekt. Så det var oppmerksomheten rundt henne som gjorde at jeg begynte å undersøke henne som designer.

Les også: Nå lanserer det norske hattemerket sin første kolleksjon

Ramona Salo Myrseth: – Viktig grep i å tydeliggjøre hva norsk design er eller kan være

– Jeg ble veldig glad da jeg fikk høre at Nasjonalmuseet ønsket å gå til innkjøp av et antrekk fra Den Samiske Halvtimen. Dette var et antrekk fra masterkolleksjonen min fra Kunsthøgskolen i Oslo som tar et dypdykk i min sjøsamiske kulturarv, sier Ramona Salo Myrseth.

– Ekstra stas er det at min mamma har strikket hodeplagget, og hun og broren min har hjulpet med å lage knappene av reinhorn. Så litt av familien min vil være på Nasjonalmuseet. Det er fint å tenke på det, slik at arbeidet blir ivaretatt lenger enn min tid og at den sjøsamiske kolleksjonen får vare veldig lenge. Det betyr mye.

– Hva tenker du om at Nasjonalmuseet satser på norsk mote?

– Jeg synes det er veldig bra at museet anerkjenner norsk mote som noe viktig. Klær er jo i flere tilfeller brukskunst og mange designere legger mye tid og tanke i plaggene. Samlingen viser mangfoldet av designere i Norge, og er noe å være stolt av.

– Det blir spennende å se de ulike antrekkene sammen, og det blir nok et viktig grep i å tydeliggjøre hva norsk design er eller kan være. Jeg synes det er på tide, og jeg har savnet en slik samling i Norge.

Les også: Det norske motemerket om suksessen: – Vi var litt sånn: Jøss, hvordan har folk oppdaget oss?