– Gjenbruk blir som en slags merkevare, en branding.

Tidligere denne måneden skrev moteviter ved Oslo Met, Pia Henriksen, en kommentar i Bergens Tidende om gjenbruk av klær, hvor hun mener at «gjenbruk er mote forkledd som miljøbevissthet», og at «det om kort tid vil være passé».

Det har vekket sterke reaksjoner. Hva tenker bransjen om dette?

– Overordnet ønsker jeg å sette fokus på at ansvaret for endring i klesindustriens forurensing og overproduksjon ikke ligger hos enkeltindividet. Gjenbruksmoten gjør forbrukerne ansvarlige, og det tror jeg er feil fokus, sier Pia Henriksen til Melk & Honning.

– Klær er politikk. Rommet mellom kroppen og klærne er fylt av politiske avgjørelser i en global og kompleks sammensatt verden, som er fragmentert og uoversiktlig for de fleste, og som gjør det mulig å lage så mye klær og transportere det rundt for en billig penge. Ekstremt mange mennesker og bedrifter er involvert og avhengig av denne sirkelen. Å gjenbruke klær er ikke det samme som å endre det systemet.

Henriksen forteller at tilbakemeldingene på kronikken hun skrev har tydeliggjort for henne hvor sterkt klær er knyttet til følelser. Engasjementet er stort og temperaturen høy.

– Jeg holder opp et speil. Se på oss – borgere i verdens rikeste land, som påfører oss selv skam ved å si at vi selv gjør feil, istedenfor å rette kritikken mot og til de som virkelig har ansvaret, den politiske makten som legger til rette for at overproduksjon av klær i dårlige materialer er mulig.

Les også: Kan fast fashion egentlig gå i bresjen for bærekraft?

– Betydningsutmattelse

Pia Henriksen tror gjenbruk kan være en måte å vise at man bryr seg.

–Det politiske landskapet i 2019 har fokus på klimautfordringer, noe de fleste blir påvirket av. Gjenbruk kan bli en markering for å vise at man vet hva som gjelder og at man er politisk korrekt. Altså at man følger moten.

Hun forteller at gjenbruk også blir fremstilt som en kamp og opposisjon, og viser til eksempelvis punkere og hipstere. Disse fanget i utgangspunktet opp viktige understrømninger i samfunnet, før det ble stuerent, innlemmet i mainstreamkulturen, ble konvensjonelt og så forsvant.

– Da stiller jeg spørsmålet: Så hvorfor ikke også samme skjebne med gjenbruk?

Moteviteren skriver i sin kommentar i Bergens Tidende at ordet gjenbruk lider av betydningsutmattelse og snart er tømt for mening.

– Noen ord blir brukt så mange ganger i så mange sammenhenger og kontekster at det ikke lenger betyr noe for noen. Man tror det er bra bare fordi ordet brukes i de rette sammenhenger. Gjenbruk blir som en slags merkevare, en branding.

Hun ønsker forøvrig å presisere at det ikke er galt med gjenbruk, men at hun ønsker å belyse denne dobbeltheten.

– Gjenbruksfokus kan forandre seg så fort det politiske og økonomiske landskapet snur og det er andre aktuelle problemstillinger som er på agendaen. I tillegg så er det et aspekt at klær som blir laget i dag ofte har dårlig kvalitet. Poenget med å gjenbruke det er ikke særlig stort, fordi materialene ikke holder.

Gjenbruk for gjenbruks skyld

Men er gjenbruk dumt fordi det er blitt mote? Er det ikke bare positivt at flest mulig får øynene opp for dette?

– I Symesterskapet på NRK presenteres gjenbruk for gjenbruks skyld som positivt. Det forsterker tanken om at svaret på klesindustriens forurensingsproblem ligger hos individet. Gjenbruk er selvsagt ikke dumt i seg selv. Det er heller ikke dumt å følge mote, sier Pia Henriksen og fortsetter;

– Det jeg ønsker er å fremheve og reflektere over hva som egentlig skjer. At en av verdens største industrier som forurenser voldsomt, ikke blir stilt til ansvar, men at forbrukeren blir det. Jeg mener det blir lagt for stor vekt på dem og deres følelser, at de skal få god samvittighet, også stopper det her. For om et plagg blir brukt flere ganger av ulike personer, eller av en person over lenger tid, så erstatter ikke det produksjonen av nye plagg.

Hun forteller at de fleste er med i en motesirkel og blir påvirket av den, om de vil eller ei.

– Tilgjengeligheten for de fleste er ikke å velge og vrake – de fleste har ikke økonomi til det. Man tar det de har hos kleskjedene til en billig penge, i tillegg til å kjøpe brukte klær, eller arve. Forbrukermakten er forbeholdt de som har råd til å velge.

– I vestlig kultur, i et rikt og relativt homogent land som Norge, mener jeg det kan være problematisk at gjenbruk er mote, for det kan fungere som avlat. Samtidig som vi flyr på helgeturer, pusser opp huset, har den nyeste iPhonen og kjører bil til jobb og kaster mat, så er det å være opptatt av vintage og second hand fortellingen om at man oppfører seg korrekt og innafor det som er normen nå.

– Gjenbruksmoten vil dø ut naturlig

– Helt ærlig så ble jeg provosert. Jeg forstår en del av poengene artikkelforfatteren kommer med. Vi lever helt klart i en tid der overforbruk er et problem, og det er selvsagt riktig at alle kan tenke over forbruket sitt, sier Åsa Formark om kronikken i Bergens Tidende til Melk.

Hun har drevet vintagebutikken Velouria Vintage på Grünerløkka i Oslo i over ti år. Hun synes det er langt viktigere å løfte frem en diskusjon om kvaliteten på klærne som produseres i dag, hvor mye ikke kommer til å kunne gjenbrukes i det hele tatt.

– Kvaliteten er rett og slett for dårlig. Det gjelder dessverre ikke bare det som produseres for billigkjeder, men også for flere dyrere merker. På et tidspunkt vil det ikke finnes klær å gjenbruke, hvis ikke dagens produsenter tar ansvar og velger en mer bærekraftig tilnærming.

– Det kan gjerne proklameres at gjenbruk bare er mote, og påføre folk skam for å kjøpe brukt, men jeg tror det virker mot sin hensikt. La oss heller ha en konstruktiv diskusjon om ressursbruk i moteindustrien. Slutt å kjøpe billig drit. I dag vet alle hvilke konsekvenser dette har for miljø og for arbeidsforholdene i fabrikkene som lager disse plaggene. Gjenbruksmoten vil dø ut naturlig hvis ikke det som produseres blir bedre. Vintageklær er ikke et ubegrenset reservoar.

– Å avskrive vintage som en trend er for lettvint

– Å kaste skam på den delen av moteindustrien som faktisk på sikt kan bidra til å minske miljøavtrykket løser ingenting. At det har kommet en normalisering omkring det å gjenbruke gjør at flere deltar i det kretsløpet som vi som vintagebutikk er en del av. Det er positivt, sier Åsa Formark og fortsetter;

– Om konsekvensen er at folk kjøper mer fordi de kan selge ting, så er det ikke optimalt. Men i dag begynner vel de fleste å få et bevisst forhold til egen konsumering. Men vi trenger påfyll av kvalitet i kretsløpet, og ikke av plagg som er produsert for å vare i et kvarter.

Formark forteller at uansett om det å kjøpe brukt er forkledd som miljøbevissthet eller ikke, så er det et faktum at å shoppe brukt er miljøvennlig.

– Det betyr at man bruker ressurser som allerede finnes. Og siden de fleste av oss ikke har uendelig med penger til å handle klær for, betyr det også at vi kjøper færre nyproduserte klær dersom vi kjøper flere brukte. Det er jo også lov å være både miljø- og motebevisst. Det er naivt å tro at folk ikke klarer begge deler.

– Å avskrive vintage som en trend er for lettvint. Etter tolv år har jeg sett mange forskjellige trender komme og gå, men vintage er konstant nettopp fordi mote går i sykluser. Det er veldig få av de trendene moteindustrien spyr ut hvert år som vi ikke kan matche. Jeg tror at vintage kan være med på å frigjøre folk fra trend-tenking, og samtidig inspirere flere til å gå sin egen vei.

Kompleks sak

Eirik Mogseth som driver vintagebutikken Ekko Shop på Grünerløkka i Oslo mener at kronikken virker mer angripende enn noe annet.

– Hvem er det Henriksen ønsker å rette pekefingeren sin mot? Det står seg for meg ganske så uklart. Jeg mener også det er lite hensiktsmessig å sammenligne dagens positive utvikling med fortiden.

– Hun skriver at «For eksempel besto ofte 1800-talls barneklær av resirkulerte silkekjoler, og hvem over førti har ikke en barndom med hjemmesydde klær bak seg?» Om det er for å sette noen i dårlig lys vet jeg ikke. Poengene blir igjen uklare.

Henriksen ønsker å sette fokus på at ansvaret for endring i klesindustriens forurensing og overproduksjon ikke ligger hos enkeltindividet, men at gjenbruksmoten gjør forbrukerne ansvarlige. Hva tenker du om dette?

– Dette er en veldig stor og kompleks sak, og jeg mener at kronikken i liten grad berører denne tematikken. Hva med å heller snakke med de store kleskjedene? Hun retter her fokuset mot en helt annen gruppe. Unge i dag vil med glede endre sine mønstre, og det høres for meg ut som på Henriksen at dette skulle være noe galt. Det forstår jeg simpelthen bare ikke.

Må politikk på banen

– Kommentarforfatteren har helt rett i at hele fast fashion ideen som er motens kontante forandring på speed overhodet ikke er forenlig med lang levetid og å bruke opp klærne. Og at mye av dagens gjenbruk ikke handler om å erstatte nykjøp, men å eksportere klesberget til andre deler av verden uten god avfallshåndtering, for så å kjøpe noe nytt med god samvittighet, sier Tone Skårdal Tobiasson, redaktør i nicefashion.org til Melk & Honning.

– Det er industrien som må ta et endelig oppgjør med forretningsmodellen sin. I rapporten Earth Logic som forskerne Kate Fletcher og Mathilda Tham nylig publiserte, kommer de med alternativer til den sirkulære forretningsmodellen. Den kritiserer særlig dette med resirkulering i form av den globale gjenbruksindustrien.

Tobiasson mener at Fletcher og Tham som er blant grunnleggerne av Union of Concerned Researchers in Fashion, har turt å snakke om elefanten i rommet. Nemlig at vi må diskutere vekst. Hun sitter selv i styret.

– Overproduksjon av tekstiler er ikke forbrukernes feil, det er det industrien som står for, og det er dette som er kjernen i problemet. Da er det nesten litt til å humre av at akkurat denne uken annonserte Global Fashion Agenda at tema for neste Copenhagen Fashion Summit blir Rethinking growth.

Dette skjer etter at Global Fashion Agenda fikk massiv kritikk for å ikke adressere dette i år under bærekraftskonferansen.

– Nå skjønner de endelig at de ikke kan overbevise forbrukeren om å kjøpe resirkulert plast for å løse de enorme problemene vi står overfor – hvilket de gjorde for ikke så lenge siden. Her må det politikk på banen som ansvarliggjør industrien og som sikrer forbruker såpass gode produkter at de ikke må gjenbrukes for enhver pris av andre, men produkter som lever et lengst mulig lykkelig liv hos førstegangseier.

Les også: Vintagebutikk med ny Oslo-avdeling