Vi spurte én illustratør og to bransjenavn.

Før var illustrerte covere på motemagasiner nærmest en selvfølge, og gamle eksemplarer av Vogue og Harper’s Bazaar fra 1900-tallet regnes som verdifulle samlerobjekter i dag. Før Andy Warhol ble verdensberømt for sin popart-kunst tegnet han moteillustrasjoner for magasiner som britiske Harper’s Bazaar. Og det var bra business.

Warhol tjente i 1956 hele 100.000 dollar på sine moteillustrasjoner. En av hans største kunder var skogiganten I. Miller Shoes – et oppdrag som opphørte i 1959 da selskapet gikk over til foto, skriver Cally Blackman i boken «100 Years of Fashion Illustration».

I løpet av 50-tallet brukte moteredaktører mer av budsjettene på fotograferte moteserier enn illustrerte. At motefotografen fikk kjendisstatus tvang illustratører til å nøye seg med oppdrag for undertøy og tilbehør, eller for reklamekampanjer, slik anerkjente René Gruau gjorde for Christian Diors dufter, skriver Blackman videre.

«Det var den siste store mesteren René Bouché sin død i 1963 som markerte slutten på klassisk moteillustrasjon. Det skjedde samtidig med at kjendisfotografene kom, og mote har alltid ønsket det som er nytt», sier moteillustratør David Downton til Vogue.

Men hvilken rolle spiller egentlig moteillustrasjonen i dag? Har den utspilt sin rolle – eller er den på vei tilbake?

Dragning mot håndlaget uttrykk

– Etter å ha variert litt i hvor fremtredende den har vært, føles moteillustrasjonen i dag like naturlig som motefoto. Selv om fotografiet fremdeles er den dominerende uttrykksformen, føles det absolutt som at illustrasjonen har fått en ny vår, sier Esra Røise til Melk & Honning.

Hun har gjort stor suksess som illustratør, og hennes strek har prydet arbeid for kunder som Vogue, Stella McCartney, Burberry, Elie Saab, Zalando, Farfetch, Nylon Magazine, Urban Outfitters, Levi’s og Miss Selfridge.

– Jeg jobber i dag med mange former for illustrasjon, men røttene mine befinner seg i stor grad i moteillustrasjon. På grunn av min egen personlige interesse for mote, var det ofte der jeg fant inspirasjon da jeg lagde egne arbeid.

Da Røise begynte å jobbe som illustratør på tidlig 2000-tallet, gjorde hun nesten bare moterelaterte tegnejobber. Hun forteller at det frem til da hadde vært mye fokus på et glattere digitalt uttrykk, før det kom en dragning mot et mer håndlaget uttrykk med tydeligere analog materialbruk. Det passet hennes uttrykk bra, som hovedsakelig er blyant, akvarell og blekk.

– I begynnelsen opplevde jeg at oppdragene innen moteillustrasjon i større grad kom fra utlandet. Men de senere årene har også norske aktører vært flinke til å satse tyngre på illustrasjon som uttrykksform i tillegg til fotografi.

– I disse dager føles det som at både illustrasjon og foto behandles som likeverdige alternativer. Og at kunden i større grad føler seg friere til å velge det uttrykket som passer best med det man vil kommunisere.

– Fått en renessanse

Røise mener moteillustrasjonen er i ferd med å få en renessanse, og viser til at store aktører nå igjen tar i bruk illustrasjonen som uttrykksform.

– Som alt annet så går det jo opp og ned i trendbildet i denne bransjen også. Men det kjennes absolutt som moteillustrasjoner har fått en renessanse de siste årene. Jeg opplever at det tas mer på alvor og får lov til å ta større plass som hovedattraksjon fremfor å være et tilleggselement, som det i større grad har vært tidligere.

– Nå lages det jo store kampanjer for gigantiske aktører som er rene illustrasjonskampanjer. Guccis bruk av fantastiske Ignasi Monreal, og James Jean for Prada er gode eksempler på hvordan dette kan gjøres i stor skala på en utrolig vellykket måte.

Selv gjorde Røise en digital kampanje for Stella McCartney og Farfetch for noen år siden, som var hel-illustrert. Hun håper at illustrasjonens renessanse bare fortsetter å vare, og at det gjøres permanent rom for et mer variert uttrykk.

– Det er utrolig mange flere illustratører nå enn for bare ti år siden, så utvalget er langt bredere enn før. Det er blitt større variasjon i illustrasjonsuttrykket, og illustratørene har en klarere identitet i det at de dyrker en egen tydelig strek fremfor å gjøre det som tilfeldigvis er poppis i trendbildet akkurat den sesongen.

Mer fantasifull setting

– En moteillustrasjon i dag kan legge til en ny dimensjon til plaggene den presenterer. Der den før prøvde å presentere et plagg på best mulig måte, vil et illustrert motebilde nå peke mer mot at det nettopp er illustrert. Det er en tolket fremstilling av plagget, sier Tor Edvin Strøm, fagansvarlig i illustrasjon ved Høyskolen Kristiania til Melk & Honning.

– Illustrasjonsteknikken kan med sitt uttrykk henvise til stilepoker og trender, eller sette plagg inn i en setting som er mer fantastifull enn hva et foto kan gjøre. Der fotografiet henviser til virkeligheten, har en illustrasjon større frihet. Den kan bruke form, farge, symboler og settinger, teknikk og uttrykk til å fortelle noe mer, for eksempel ideologien til en klesdesigner eller et merke.

Strøm tror hovedgrunnen til at moteillustrasjoner mistet sin popularitet er den teknologiske utviklingen. I dag er det lettere å gjengi et foto i ulike medier, enn det var tidligere.

– Går vi helt tilbake til 40- og 50-tallet, var gjengivelsen av foto i aviser og magasiner ofte ikke god nok til å presentere produktene på en optimal måte. Form og farge på klærne kunne «drukne» i rastreringen, altså den tekniske prosessen et foto måtte gjennom før det kunne gjengis på trykk, sier han og legger til;

– Jeg tror heller ikke at tegning vektlegges like mye i utdanningen i dag som det gjorde før. Nye metoder som stemningskart, collager og stoffprøver har nok overtatt mer av prosessen for en moteskaper.

– Tror moteillustrasjoner kan få en større rolle

Moteillustrasjoner har hatt en liten renessanse på gang helt siden 80-tallet. Kanskje særlig de siste årene har oppblomstringen vært spesielt tydelig.

– Jeg tror moteillustrasjoner kan få en større rolle. I land som England, Tyskland og USA der markedene er større, ser vi at illustrasjon brukes mye mer enn her. Både i reklame, skilting, magasiner, bøker og på nett. Det er mer plass til å skille seg ut og være spesiell. Små nisjer kan overleve her. Det blir rett og slett et rikere kulturliv der det er flere folk, sier Strøm.

Han mener illustrasjoner i magasiner og reklame går i bølger, men at moteillustrasjoner neppe vil utkonkurrere fotografiet. Men han har troen på at illustratører kan selge seg inn og ta mer plass i markedet.

– Før ble moten tegnet og presentert både av moteskaperen og av illustratører. Først fra moteskaperens hånd for å vise ideen før produksjon. Så av illustratøren for å gi en best mulig presentasjon av produktene i redaksjonelle saker og i reklame. Nå brukes nok illustrasjonen mer som en tilleggsverdi eller et stiluttrykk, sier han og fortsetter;

– Illustrasjoner kan brukes til å skape mer nærhet, men det kan også skape mer distanse. Det kommer an på stilutrykk, illustrasjonsteknikk, motiver, situasjoner, setting, karakterer og fargebruk.

Strøm tror man kan oppleve stor avstand til glossy modeller i polerte omgivelser. Da er illustrasjon en fin måte å kommunisere mer nedpå, uten å miste stilen.

– En illustratør kan få en hverdagslig ting til å bli noe mer, eller en hverdagslig setting til å bli et fantastisk sted.

Økning av illustrasjonsoppdrag

– Generelt ser vi at bruken av illustrasjon og animasjon øker i omfang i alle sammenhenger. Også i motebransjen. Fashion illustration eller fashion sketching er en egen sjanger der de beste, eller mest eksponerte, er svært aktive og kjente med mange følgere på sosiale medier, sier Lene Renneflott, daglig leder i Grafill, norsk organisasjon for visuell kommunikasjon til Melk & Honning.

– Så med det og den generelle økningen av illustrasjonsoppdrag i alle medier som bakteppe, er det ingen grunn til at illustrasjon ikke også kan komme til å spille en større rolle i moteblader igjen.

Renneflott trekker frem Gucci sin SS18-kampanje som et godt eksempel. Her har den spanske kunstneren og illustratøren Ignasi Monreal fått utfolde seg med sine surrealistiske, digitale malerier.

– Nå har motefotografiet dominert lenge og en del fotografiske arbeider kan også sies å være svært illustrative og eksperimentelle i sin form. Illustrasjon kan jo nettopp være så mangt og romme et stort mangfold av både visuelle uttrykk og motiver. Noe som gir en stor frihet og tilnærmet uendelig mengde mulige visuelle uttrykk, avslutter hun.

Les også: Hvorfor har så mange motemerker det samme grafiske uttrykket?