Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Fast fashion-aktører går i bresjen for bærekraft
Foto: Confessions of a Shopaholic

Kan fast fashion egentlig gå i bresjen for bærekraft?

En selvmotsigelse, mener forsker.

Så mye klær, men ingenting å ha på deg?

Denne uken går Tekstilaksjonen av stabelen i Oslo for femte gang på rad. Hovedfokuset i år er på å få tekstiler til å leve lenger og bli brukt mange ganger. Det er et av de viktigste klima- og miljøtiltakene man kan gjøre for å redusere miljøpåvirkningen fra tekstilindustrien.

Fast fashion-aktører som blant annet H&M, Lindex, Cubus, Bik Bok, Kappahl, Dressmann, Wow og Carlings er alle medlemmer i Tekstilaksjonen, og går med det i bresjen for en mer bærekraftig mote.

Men er ikke det en selvmotsigelse?

Les også: Tekstilbransjen oppfordrer til et mer bærekraftig forbruk, men er ikke det litt bukken og havresekken?

– Ren galskap

– Det er flere veier til Rom, og når det gjelder miljø og tekstiler er det iallfall tre veier; Å bytte ut et fiber med et annet fiber som er litt mer miljøvennlig. Å finne nye forretningsmodeller som eksempelvis delingsøkonomi. Eller det som monner aller mest, nemlig å redusere forbruket og bruke tingene lenger, sier Tone Skårdal Tobiasson, journalist, forfatter og redaktør i nicefashion.org til Melk & Honning.

Tone Skårdal Tobiasson var tilstede under årets Copenhagen Fashion Summit
Tone Skårdal Tobiasson.

– Det første er «det enkleste», men med minst effekt. Derimot er fokuset fra fast fashion-aktørene konsentrert om akkurat dette. Men det er jo ikke bærekraftig mote, for ingenting er mbærekraftig i produksjon. Alt som lages har et tungt fotavtrykk, og det kan kun bli lettere ved at klærne får et langt liv. At man fordeler all innsatsen på mange gangers bruk, og helst med lite vask og stell.

Tobiasson mener trender er «det største tøvet som finnes«.

– Hvis det er noe som virkelig resirkuleres hele tiden, er det såkalte trender. Folk i motebransjen følger jo aldri trender. De har sin stil og gir blanke f i hva som gjelder. Når man kjøper klær, bør man alltid tenke: Kommer jeg til å bruke dette mye? Aktiverer det noe i min garderobe som jeg ikke bruker ofte, men som jeg liker og burde bruke mer?

Sammen med Tekstilaksjonen oppfordrer fast fashion-aktørene forbrukere til å bruke klærne sine mer. Vil ikke dette gå utover businessen deres?

– Det vil selvsagt påvirke businessen til kleskjedene. Ifølge professor Kate Fletcher ved London College of Fashion som har startet Union of Concerned Researchers in Fashion, hvor jeg sitter i styret, må vi minst halvere nykjøp av tekstiler og doble levetiden. Legg merke til at Tekstilaksjonen har adoptert siste del av hennes påstand, men unnviker den første.

– Ser man på oversikten over fiber-dietten vår på tekstilsiden, har den økt eksponentielt på syntetiske fibre, særlig polyester. Hvis vi nå må på en slankekur, er det muligens lettest å kutte i disse produktene som er overalt i kjedebutikkene. Det er forøvrig også disse som sprer mikroplast gjennom bruk og vask.

Tobiasson mener kleskjedene bør ta på alvor at de spyr ut altfor mange varer, og mener at dersom de hadde halvert produksjonen og økt kvaliteten, kunne de skrudd opp prisene, og beholdt marginene.

– Slik det er i dag er jo den massive overproduksjonen basert på at så og så mye skal på salg, eller avskrives. Og det er ren galskap, når man vet hvor mye ressurser som inngår i den produksjonen.

Mener fast fashion må dø

– Ja, det er en selvmotsigelse at fast fashion-aktørene går i bresjen for bærekraft. Derfor tror jeg de må dø, og andre vokse. Jeg tror at selve ideen om global masseproduksjon er feil. Det de kan klare er å få mer orden i egen verdikjede, få ned bruken av farlige kjemikalier og underarbeide folk, sier Ingun Grimstad Klepp, SIFO-forsker ved Oslo Met til Melk & Honning.

Ingun Grimstad Klepp
Ingun Grimstad Klepp.

– Men for endringer som monner i forhold til klima og andre miljøproblemer, er deres grunnholdning til klær feil. Jeg ser derfor først og fremst for meg en avvikling av den industrien vi kjenner i dag. Den bygger på noen grunnprinsipper som stadige endringer, stadige kjøp og rask global produksjon og vekst.

Klepp mener det ville vært enda verre om kleskjedene ikke gikk inn for å bli mer bærekraftige, men stiller seg kritisk til hvordan de gjør dette. Hun er også usikker på om de virkelig kan omstille seg.

– Det meste vi hører fra den kanten er tiltak som ikke monner i forhold til de utfordringer som vi står ovenfor, og ikke går utover deres inntjening. Jeg bruker mye tid på å forklare at det de og andre sier om bærekraft er feil. Dette burde vært unødvendig og vi forskere burde bruke tiden vår på å finne løsninger som monner, ikke rydde opp etter alt det tøvet som industrien sprer om seg med.

– Når mye kjøpes, skyldes det hardhendt markedsføring og billige klær vel så mye som at det er noe «nytt». Hadde jeansen vært sterkere ville de vart lenger. Hadde produsentene av ullundertøy vært mindre opptatte av konkurransen om hvem som er mykest i landet her, så ville undertøyet kunne blitt brukt i flere år.

– Dårlige klær og lite informasjon om klærnes tekniske egenskaper paret med at forbrukere er så vant til å bli lurt at de hverken protesterer eller klager, er mye viktigere enn disse «trendene» som industrien selv forsøker å få alle til å tro på.

Bik Bok: – Vi må ta ansvar

– Alle i retail opplever at forretningsmodellen må tilpasse seg nye tider. Vi i Bik Bok er opptatt av å gi kundene mulighet til å ta gode bærekraftige valg. Vi og resten av bransjen må ta ansvar, samtidig som forbrukeren kan bruke sin makt til å påvirke, sier Lina Tellström, markedssjef i Bik Bok til Melk & Honning.

– Bik Bok har allerede gjort tiltak for å redusere antall varianter i butikk for å minimere overproduksjon. Vi har også et stort fokus på økt kvalitet på produktene våre. Varner som Bik Bok er en del av har i mange år jobbet for bærekraft og miljø gjennom tiltak som har effekt for hele verdikjeden. Fra plagget designes til det kan gå til gjenbruk.

Hun forteller at de også satser blant annet på Fairtrade og nye bærekraftige alternativer, resirkulert eller økologisk bomull. De er også med i et prosjekt sammen med Sweden Water Textile Initiative som ser på reduksjon av vann og kjemikalier i produksjon. I tillegg er de med i et forskningsprosjekt på mikroplast sammen med Sintef.

Hva tenker dere om at fast fashion-aktører går i bresjen for bærekraft? Er ikke det selvmotsigende?

– Bik Bok er opptatt av sirkulær økonomi og av å være tilstede på de arenaene forbrukeren er. Tekstilaksjonen er et unikt bransjesamarbeid som vi ønsker å være en del av.

– Vi vil stå sammen med bransjen om å øke bevisstheten rundt verdien av tekstiler. Vi er opptatt av hele verdisyklusen til plagget, og det er naturlig at vi engasjerer oss i dette. Vi har tro på den utviklingen vi bare har sett starten på, og at den vil få stor effekt.

– Har alle en vei å gå

– At klesindustrien er en av de industriene som utnytter Moder Jord og mennesker mest, er en sannhet. Derfor mener jeg at det er meget viktig at fast fashion-bedrifter tar sitt ansvar, og at de er velkomne til å begynne eller fortsette omleggingen av sin forretningsmodell til en mer sirkulær og bærekraftig modell, sier Karoline Hestnes, gründer av merkevaren A/BARENESS og Slow Fashion AS, og landskoordinator i Fashion Revolution.

Karoline Hestnes
Karoline Hestnes. Foto: Gitte Paulsbo

– Vi har alle en vei å gå, både privatpersoner, bedrifter, skoler og organisasjoner. Det jeg synes er kritikkverdig og som egentlig burde være ulovlig er å hevde at et design er bærekraftig. Vi må passe på å nyansere og ikke pynte på sannheten for egen vinning.

Hun mener mange fast fashion-bedrifter kunne og burde ha kommet lenger i prosessen enn det de har gjort. Samtidig har hun forståelse for at det er en kompleks omlegging. Både store og små aktører bør jobbe sammen for å kunne nå bærekraftsmålene for 2030.

– Det er flere tiltak kleskjeder kan og burde gjøre for å bevege seg over i en mer sirkulær modell. Tilby pant, leasing eller utlån av sine varer. Samtidig er det viktig å sette spørsmålstegn ved et pantsystem som kan ende opp med å oppfordre til merhandel. Her går miljø-vinninga bokstavelig talt opp i spinninga med tanke på at volumet av forbruket vårt ikke går ned.

Er det selvmotsigende at fast fashion-kjeder jobber for mer bærekraftig mote?

– Definitivt! Det har gått inflasjon i uttrykket. Jeg synes det er kritkkverdig å skilte med én bærekraftig kolleksjon, samtidig som man har flere andre kolleksjoner innunder samme merkevare som går like fast som før.

– Det er jo litt som når et produkt er blitt merket som økologisk, men så er det kun den ene ingrediensen i produktet som faktisk er sertifisert. For kunden som ikke har nok kunnskap om industrien, kan det oppleves som om de er med på å støtte tiltak som er mindre bærekraftige enn det merkevaren gir uttrykk for.

Hestnes mener det er lett å bli villedet, og etterlyser et statlig organ som kan gripe fatt i tematikken, som omtales som grønnvasking.

– Vi vil verken rekke å nå bærekraftsmålene innen 2030, eller få til å endre bransjen uten rammeverk og pålegg fra myndighetene.

Hestnes mener også at produksjonen bør bremses kraftig opp for å redusere den negative miljøpåvirkningen, uten at verdensøkonomien og varehandelen kollapser, slik at man taper mange arbeidsplasser.

– Alle tekstilarbeidere og produsenter i produksjonsland er avhengige av sine jobber. Så det er en kompleks omlegging som ikke er gjort over natten for å sikre at bransjen forblir levedyktig.

– Andre tiltak som kan være med på å bidra til endring er blant annet å produsere god design med godt håndverk i tekstiler som varer, tilby sirkulære tjenester, slutte med salgskampanjer, skru opp prisene så kundene kan begynne å verdsette designet på en annen måte og det blir mulig å gå ned i volum for produsenten, samtidig som lønnsomhet kan opprettholdes.

Les også: Hvorfor er «made in Bangladesh» fremdeles å finne i norske butikker?

Siste saker

Mest lest nå
Les mer