Marilyn Monroe i pels. Foto via Whowhatwear

Er vintage-pels egentlig innafor?

Kan bidra til å skape mote, mener dyrerettighetsorganisasjon.

Mye har skjedd de siste årene i pelsdebatten. Etterhvert som flere og flere merker og motehus sier nei til pels, blir enigheten om at pels er ut stadig større. Etter mye om og men, besluttet regjeringen tidligere i år at pelsdyrnæringen skal legges ned i Norge.

Nylig kom nyheten om at britiske dronning Elizabeth II dropper pels, og nå oppfordrer dyrevernsorganisasjoner den norske Kongefamilien til å følge i den britiske dronningens fotspor.

I sin kommentar hos NRK «Gi den gamle pelskåpen amnesti», skriver Ingun Grimstad Klepp og Tone Tobiasson Skårdal at «det er sløseri å ikke bruke pelskåpa. Hvis den allerede finnes i skapet». Det har vekket sterke reaksjoner fra folk som både er for og imot å bruke gammel pels fra bruktbutikken eller som man har arvet.

– Må få velge selv

– Dersom de som tror på «trender» har rett, vil jo alle se hva som er nytt og gammelt. Vi gjør ikke det. Vi tror klær er vanskelig å tidfeste, men det er også vanskelig å skille pels fra juksepels, pels fra dyr i bur og pels fra husdyr og andre som ikke avlives på grunn av sin pels, for eksempel rev som må beskattes, sier forfatterne bak kronikken, seniorforsker Ingun Grimstad Klepp og NICE Fashion redaktør Tone Skårdal Tobiasson til Melk & Honning.

Vil gjøre klesvask mer miljøvennlig
Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp.

– Vi tenker at den enkelte må få velge selv. Selv synes vi at hensynet til klima og miljø taler for bedre ressursutnyttelse når dette ikke går utover dyrevelferd. Vi er enige i at signaleffekt er viktig, men det er mer enn nok av nye pelsprodukter, som dusker, kanter og krager som det da heller bør advares mot.

De tviler på at gamle damer i gamle pelser blir trendsettere uansett.

– Dersom unge trendsettere kaster seg over gamle pelser, får de nok også frem sitt budskap om at pelsen er gammel. Det er også signaleffekt i å kaste eller brenne noe som er fullt brukbart.

Altfor lite bensin på bålet

Klepp og Tobiasson forteller at tilbakemeldingene på deres kommentar i NRK har vært overraskende positive, også i kommentarfeltet.

– Men hva er egentlig best? Å bruke en arvet ekte pels som holder i generasjoner, eller å bruke en boblejakke som gjerne inneholder plast, som blir slitt ut etter en bestemt tid og som må skiftes ut?

– Plast er trolig det største dyrevelferdsproblemet vi har akkurat nå. Det å redusere spredning av plast er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere dyrs lidelser. Dette gjelder ikke minst i marin forsøpling, hvor dyr vikler seg inn i tekstiler i form av tauverk, trosser, garn og lignende, og dermed dør både på land og i havet. Mikroplast er tilsvarende problem for små dyr. Vi har ikke tatt til orde for dyremishandling, men for å bruke klær som allerede finnes i skapet.

De mener at det er for lite bensin på bålet når det gjelder å diskutere en radikal endring til bedre ressursutnyttelse.

– De problemene som truer oss med tanke på eksempelvis klima, miljøgifter og artsdød er alvorlige trusler mot både dyr og mennesker. Vi skaper endringer i deres miljø raskere enn de kan tilpasse seg. Miljø kan ikke settes opp imot dyrevelferd, snarere er det selve forutsetningen for dyrevelferd – på sikt.

– Bidrar til å bryte ned skillet mellom hva som er greit og ikke

Kaja Ringnes Efskind, kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen, fraråder bruken av ekte pels kjøpt på bruktbutikk eller som er arvet.

Kaja Ringnes Efskind. Foto: Dyrevernalliansen

– Det kan bidra til å skape mote. Vintagepels solgt i bruktbutikker har tidligere vært trendsettende, og da er det vanskelig å skille på den gamle pelsen og pels som er kjøpt ny. Å bruke vintagepels bidrar til å bryte ned skillet mellom hva som er greit og ikke, og her har alle et ansvar for hva de signaliserer, sier Efskind til Melk & Honning.

Hun forteller at de tidligere har foreslått at gamle pelser kan bli gitt til hjemløse. Da hjemløse fikk spørsmål om dette fra media, svarte de at de ikke ønsket å bruke pels fordi de oppfattet det som uetisk. Det sier mye.

– Hvis gamle pelskåper skal brukes, så foreslår vi heller å det sendes til Syria og andre land hvor folk fryser og det ikke vil danne mote. Det vil kunne redde liv uten å ha den uheldige effekten det kan ha hvis man flotter seg og går med en gammel pels her i Norge.

Hva er egentlig best? Å bruke en arvet ekte pels som holder i generasjoner, eller å bruke en boblejakke som gjerne inneholder plast, som blir slitt ut etter en bestemt tid og som må skiftes ut?

– Vi ønsker ikke å sette to gode saker opp mot hverandre. Både dyrevern og miljøvern er viktig. Dette understreker heller at klesindustrien sliter med store utfordringer. Vi oppfordrer forbrukeren til å være bevisst og stille kritiske spørsmål til klesindustrien. Og selvfølgelig til å generelt senke forbruket – noe vi tror miljøbevegelsen kan være enig i er det viktigste tiltaket.

– Videre er dette først og fremst en oppfordring til klesindustrien om å ta ansvar, og ikke skyve det over på forbrukeren som da settes i en helt umulig situasjon. Å måtte velge mellom dyremishandling eller miljøødeleggelse er ikke det valget man ønsker å få som forbruker, avslutter hun.

Les også: Friendly fur skal være et alternativ til pels og fuskepels, men ekspertene er kritiske