– Alene er den ikke sterk nok.
Den aller første utgaven av den nye norske mote- og kunstfestivalen Fushion er overstått. Festivalen, som ble arrangerte i Oslo forrige uke, er et resultat av at Oslo Runway og kunstfestivalen Collective slo seg sammen. Fushion gikk over tre dager i hovedstaden, hvor programmet besto av motevisninger, presentasjoner og talks.
Les også: New York-stylisten samler norske moteprofiler for V Magazine
Melk & Honning tok en prat med tre norske moteprofiler om deres opplevelse av Fushion.
Motejournalist Madeleine Holth
– Denne sesongen var vrien på mange måter. Som en del av den internasjonale pressen kan jeg ikke gjøre kolleksjonsanmeldelser uten å se faktiske klær i bevegelse på en kropp, derfor fungerer runway-formatet i alle andre byer rundt omkring i verden. Det genererer salg, artikler, anmeldelser og eksponering. Det er ingenting å diskutere: runway fungerer.
– En festivalformel som dette fungerer bra, men kan kun fungere som et tillegg til en eksisterende runway show-kalender. Alene er den ikke sterk nok. Jeg snakket med en utenlandsk besøkende som sa at et returnerende besøk trolig ikke kom til å skje fordi dette var skuffende. Det er veldig trist. Den endelige dommen er at Fushion ikke kan erstatte Oslo Runway, men kan definitivt legges til som et supplerende arrangement.
MinMote-leder Elise Alexandra Gulbrandsen
– Både i forkant og underveis virket det som om mange var forvirret over når, hvor og hvilke hendelser man burde få med seg. Det mener jeg er uheldig. Det var også også flere spennende talks, men flere av disse krasjet med visninger på det lukkede programmet, noe som var synd.
– Det var flere vellykkede presentasjoner, som ESP x Moire, Avenue, Cathrine Hammel og Michael Olestad. Det viser at Fushion kan være en god arena for mote, men jeg er usikker på om en festival over tre dager er veien å gå. Med et tettere program, uten dødtid og som ikke er forsinket vil det føles mer strømlinjeformet enn det gjorde denne gangen. Uten gamle Oslo Runway og Stockholm Fashion Week har jeg troen på en samlet skandinavisk moteuke for å holde kvaliteten på topp.
Stylist Sunniva Hartgen
– Først så vil jeg si at jeg er veldig glad for at vi har fått muligheten til å delta på en liten moteuke her hjemme denne sesongen, siden forrige sesong ble avlyst. Jeg synes konseptet virket spennende og jeg mener så absolutt at mote og kunst er to bransjer som på mange måter komplimenterer hverandre.
– Når det er sagt, mener jeg at Fushion ble et rett og slett pinlig opplegg sammenliknet med hva Oslo Runway hadde klart å jobbe seg opp til, for å sammenlikne med fjoråret.
– Jeg ønsker å trekke frem Avenue for sin profesjonalitet i form av både kommunikasjon, venue og klærne som viste selvsikkerhet, funksjonalitet og gode materialer. Cathrine Hammel viser at hun er tro til sitt brand med en nydelig presentasjon, og ESP og Moiré var en veldig smakfull match både med sine verdier på bærekraft og deres sterke kolleksjoner. Michael Olestad er i en annen liga. Jeg synes han hadde en ganske bokstavelig tolkning av mote møter kunst gjennom samarbeidet med Jakob Landvik, noe som gjorde presentasjonen enkel å forholde seg til, samt spennende i form av å engasjere publikum.
– Omtrent all kommunikasjon før og under arrangementet var svekket eller ikke tilstede. Flere av invitasjonene for lokal presse og publikum kom én til to dager før selve showene, dette skaper usikkerhet, samtidig som det gjør at det blir svært vanskelig å planlegge. Jeg vet at dette har noe med at PR-byrået ikke var engasjert i listene, men det fremstår for meg veldig uproft. Det var utrolig mye dobbelbooking når ting først skjedde, og alt for mye tomrom ellers. Jeg savnet mange navn i programmet, og jeg savnet også større fokus på mote og klær. Visningen på Promenaden minnet meg om catwalk på Storo-senteret. Det var også lite til ingen informasjon om hva som var opplegget rundt Youngs-lokalet, noe som jeg mener er veldig synd for designerne og utstillerne som hadde stand. Jeg hadde også ønsket at det ble lagt opp mer tid under talks til diskusjon.
– Jeg tenker at hvis dette skal fungere videre må flere engasjere seg i form av både bransjefolk og investorer. Jeg mener at jeg ikke kan sitte her og klage over det som faktisk blir gjort uten å bidra til noe selv. Vi må alle jobbe mye hardere hvis vi ønsker å beholde eller opprette en troverdig mote-scene i Oslo, for dette holdt ikke mål.
Les også: Moteprofil og «gjenbruksdronning» med norsk designsamarbeid