Halvt norske Helena i Vogue

– En milepæl for en ung designer.

«Denne indisk-norske tekstilkunstneren visker ut linjene mellom mote og kunst», skriver Vogue om halvt norske Helena Bajaj Larsen (24).

– Det føles uvirkelig. Jeg trodde ikke det skulle bli en så grundig artikkel. Den er virkelig godt skrevet, og trekker inn bakgrunnen min i tillegg til å gå i dybden av prosessene jeg jobber med, forteller Larsen til Melk & Honning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Omtalen har ført til at hun nå er på radaren til også andre internasjonale publikasjoner, samt at hun fått en rekke private ordre fra kunder i USA.

– Det er noe jeg vil sette pris på lenge – en milepæl for en ung designer.

– Alltid det eneste barnet i rommet

Helena Bajaj Larsen har vokst opp med kunst, og visste tidlig at hun ville jobbe med design. Nå er hun tekstildesigner med base i Paris, Dubai og India.

I intervjuet med Vogue forteller hun om en barndom fylt med familieaktiviteter som galleriåpninger, kunstmesser og studiobesøk.

Larsen er oppvokst i Paris som datter av en norsk akademikerfar. Moren er den anerkjente indiske maleren Sujata Bajaj.

– Mens vennene mine dro ut på landet i helgene, bestod våre familieaktiviteter stort sett av galleriåpninger, kunstmesser, previews og studiobesøk. Jeg var alltid det eneste barnet i rommet, men utviklet raskt en fascinasjon for alle disse kreative karakterene, som jeg kalte dem, den ene mer interessant enn den andre: klærne, historiene, sier hun i intervjuet.

Helena Bajaj Larsen i Vogue
Helena Bajaj Larsen.

Moteyndling

Larsen har studert økonomi og samfunnsvitenskap, tatt en bachelor i motedesign ved den anerkjente skolen Parsons School of Design i New York og et semester i print design i London. Hun har vært intern i Vogue India hos Mary Katrantzou og assistent for andre motehus.

I forkant av uteksamineringen fra Parsons ble hun i 2017 valgt ut til CFDA sin Fashion Future-showcase. Siden ble hun plukket ut til et designfellesskap med Donna Karans Urban Zen og Rihannas Clara Lionel Foundation.

– Handler ikke om å selge store kvanta

Nå lager 24-åringen tekstiler basert på tradisjonelle indiske khadi-stoffer. De er farget og malt for hånd for en flerdimensjonal effekt som ifølge Vogue minner om abstrakt ekspresjonisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den overordnende estetikken er abstrakt når det kommer til printmotivene og minimalistisk når det kommer til silhuettene. Kanskje er det mine skandinaviske røtter som kommer til uttrykk her?

– Fargene er sterke med dybde. Det er ikke alles «kopp med te», for det er ikke ment å blende inn i mengden. Vi jobber hovedsakelig med silke fordi det gjengir fargene så bra – og gir en luksuriøs følelse som inget annet stoff kan matche. Bærekraftighet spiller også en viktig rolle, og vår etos er å skape noe ettertraktet. Noe man vil beholde i klesskapet lenge og som man ser på som en kunstverk heller enn enda et antrekk, sier hun til Melk.

– Det handler ikke om å selge store kvanta, men å bygge et lojalt klientell som kommer tilbake når de er på jakt etter det helt spesielle plagget.

– Hva er så spesielt med koblingen mellom mote og kunst?

– Det jeg elsker med mote og kunst og alt av design er enkelt: tekstur og overflate. Alt som handler om å endre et gitt materiale er fascinerende. Det aller beste med tekstiler spesifikt er ideen om å skape et plagg. Bit for bit skaper du det ytre laget av et produkt slik at det føles, kjennes og får farge som du har forestilt deg. Gjennom de håndmalte tekstilene, som er merkets signatur, kan man komponere det bildet – tomme for tomme. Det er å ta tilpasning og personalisering til et mest mulig intrikat nivå.

– Jeg vil si at overflatearbeid er min primære lidenskap for alle ting kunst og mote. Jeg elsker også fotografering, og det er alltid noe jeg begynner med før jeg startet på en kolleksjon. Jeg samler bilder av tilfeldige ting som jeg ser, for eksempel lys, farger og mønstre – det være seg en gammel vegg, et sprukkent tak. Alt og ingenting kan være utrolig inspirerende hvis du bare ser på det fra et kunstnerisk perspektiv fremfor for å bare observere det.

Vil til Norge

Larsen forteller at drømmen er å en dag ta merket til neste nivå som et designstudio som operer på tvers av mote, interiør, kunst og arkitektur.

– Det neste jeg skal gjøre nå er et møbelsamarbeid. I tillegg skal jeg forhåpentlig ferdigstille et par store interiørordre. Klærne er konstante. Jeg jobber stort sett med å utvikle nye kolleksjoner hver andre måned.

– Jeg skal også gjøre et designer-residency under Helsinki Fashion Week i juli 2020. Det blir første gang jeg viser arbeidene mine på en skandinavisk plattform. Det er viktig for meg ettersom jeg har vært så heldig å få delta på prosjekter og showcaser i mange land, men ikke så mye i nord-Europa som jo er en stor del av identiteten min som halvt norsk. I fremtiden håper jeg virkelig at jeg finner en måte å komme inn i den norske moteindustrien på.

Les også: Min karrierevei: Anna Hasla