Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Fuskepels: Er friendly fur den nye fuskepelsen?
Friendly fur. Foto via House of Dagmar

Dette skal være et alternativ til pels og fuskepels, men ekspertene er kritiske

– Har fremdeles litt å bevise.

Mens stadig flere motehus, varehus og moteuker dropper pels, kommer det også nye alternativer på markedet i form av fuskepels. Mens det tidligere var liten tvil om at denne var fake, er den de siste årene blitt stadig mer naturtro. Til tross for at ingen dyr blir ofret, er fuskepelsen likevel lite bærekraftig. Dette fordi den ofte blir produsert i syntetiske materialer som slipper mikroplast ut i havet.

Nå har det svenske motemerket House of Dagmar kommet med en mulig løsning med sin friendly fur. Den lages ved at pelsen på dyret blir barbert av og deretter sydd på en bit med bomull. Ingen dyr skal bli skadet under produksjonen. Til forskjell fra fuskepels i polyester, skal den være mer skånsom mot miljøet ettersom den har lengre levetid og ikke inneholder syntetiske materialer.

En eksklusiv prosess

Karin Söderlind i House of Dagmar satser på bærekraft
Karin Söderlind. Foto: Tobias Lundqvist

– Vi slet en stund med å finne materialer som både er dyre- og naturvennlige. Vi ville jobbe med pels, men kjente at det ikke er etisk riktig at dyr må dø. Vi ville heller ikke jobbe med fuskepels i polyester, ettersom det er det materialet som slipper ut mikroplast i havet, som igjen oppdages i fisk og jord. Så fant vi en mer luksuriøse man made fur eller friendly fur som vi kaller den. Det ble two in one, sier Karin Söderlind, designer i House of Dagmar til Melk & Honning.

Hun forklarer at man barberer ullen av sauen – noe man likevel må gjøre to ganger i året. Så syr man ullen på en bit av bomull, akkurat som når man lager en parykk. Det hele er en eksklusiv prosess, men produktet blir til gjengjeld en holdbar og varm pels.

– I denne produksjonen behøver man ikke å drepe dyret, men man får fremdeles en pels i ull som er det varmeste og mest holdbare naturlige fiberet. Den er snill mot naturen siden ullen er nedbrytbar, og vi bruker ikke polyester som er lagd av fossil olje som ikke er fornybar, og som er et fiber som ikke kan brytes ned på naturlig vis i naturen.

– Det er alltid viktig at dyrene blir riktig behandlet. Det er blant annet derfor all vår merinoull er sertifisert. Det betyr at det kommer fra gårder som kan garantere at de tar godt vare på dyrene, sier hun og forteller at de ikke kjenner til andre merker som lager friendly fur.

Prisen for en friendly fur-jakke ligger på mellom 9995 og 11995 kroner.

– Er folk villige til å betale så mye for en fuskepelsjakke?

– Vi har solgt nesten alle jakkene for denne sesongen. Jeg tror at alle forandringer tar tid, og at ikke alle alltid er med fra starten når det skjer store forandringer. Mange av våre kunder er moderne og bevisste mennesker som virkelig ønsker å selv kunne gjøre en forskjell og bidra til et bedre klima. Dette er jo bare en måte å gjøre det på.

– Bør bevise påstandene sine

Hanne Gustavsen
Hanne Gustavsen. Foto: Knut-Erik Helle.

– Friendly fur er slik vi forstår det pels laget av ull fra mohairgeiter. Dette er i utgangspunktet mer dyrevennlig enn tradisjonell pelsindustri, siden geitene ikke må bøte med livet eller holdes fanget i små bur. Men det forekommer dessverre dyremishandling også innenfor ullproduksjon, sier Hanne Gustavsen, rådgiver i Framtiden i våre hender til Melk & Honning.

Hun forteller at Sør Afrika er en av verdens største produsenter av mohair. Herfra rapporteres det om svært stygg behandling av dyrene i forbindelse med barbering, og geitene er også utsatt for kulde og sykdommer når de mister pelsen sin, siden de ikke har et tykt fettlag slik sauen har.

– Det er bra at House of Dagmar tilstreber å lage bærekraftige og dyrevennlige klær, men de bør bevise påstandene sine om dyrevelferd ved å oppgi hvilke gårder og land ullen deres kommer fra.

– Hva tenker dere om at fuskepels kan sende signaler om at pels er pent?

– Folk har i dag en mye større bevissthet om de etiske- og miljømessige sidene ved tingene vi kjøper enn tidligere, og pelsdyrbransjen er heldigvis blitt forbudt mange steder. Likevel er det en viss fare for at friendly fur kan bidra til å forlenge bruken av ekte pels i motebildet. Friendly fur har fremdeles litt å bevise før vi går god for dette som en erstatning.

Savner informasjon

Men er friendly fur egentlig mer miljøvennlig?

– Det beste er å bruke klær man allerede har eller kjøpe brukt. Men vil man absolutt kjøpe nytt, er ullplagg som hovedregel mer miljøvennlig enn fuskepels av polyester. Det er svært ressurskrevende å produsere Mohair, men ull har som oftest lang levetid. I motsetning til polyester er det også nedbrytbart i naturen, og man slipper problemer med mikroplast, sier Gustavsen.

– Vi er imidlertid usikre på om det er særlig materialeffektivt å lage disse pelsene, da det ser ut til å kreve store mengder ull per jakke. Produksjonen blir mer bærekraftig dersom det benyttes ull fra frittgående geiter som bidrar til å opprettholde kulturlandskapet. Og dersom geitekjøttet spises i stedet for å kastes når dyrenes dager er talte.

Hun forteller at de synes merket skriver mye om etikk, miljø og materialvalg på nettsidene sine, men savner imidlertid informasjon om hvor produktene deres er laget.

– Vi mener alle selskaper burde ha åpne leverandørlister. Uten dette er det vanskelig å vite om produksjonen faktisk foregår på en dyrevennlig og miljøvennlig måte.

– Ingen god idé å utnytte dyr for produkter

Også leder i Noah, Siri Martinsen, savner informasjon fra nettsidene til House of Dagmar om hva slags dyr det dreier seg om, hva slags produksjonsmiljø de lever i, om de tas livet av for andre årsaker, og andre viktige opplysninger.

Siri Martinsen ved NOAH
Siri Martinsen. Foto: Bente Isefjær/NOAH

– Generelt er det ingen god idé å utnytte dyr for produkter. Å klippe hår av dyr gjør man jo allerede i saueindustrien. Vi vet at sauer holdes i trange binger og behandles brutalt under klippingen, selv under norske forhold.

– Fra Australia og New Zealand som produserer de store mengdene med ull som går til klesindustrien, vet vi at denne industrien på ingen måte er lidelsesfri. Så lenge dyr holdes for å selge varer, er veien kort til tingliggjøring av dem.

Hun forteller at syntetisk fuskepels kan lages på ulike måter, også mer miljøvennlige. Dette gjøres eksempelvis ved bruk av resirkulerte produkter som ellers ville blitt kastet.

– Man skal være klar over at det å avle opp dyr for varer er svært ressurskrevende. Pels er det materialet som i flere undersøkelser slår verst ut med hensyn til ressursbruk, i tillegg til kjemikaliebruk av ukjent omfang. Men ull er også svært ressurskrevende og klimaproblematisk.

– Tiden er kanskje ute nå for «pels-looken» generelt. Land etter land forbyr pelsdyrhold, og motehusene vender ryggen til pels. Det er ikke et produkt man vil assosieres med. En stund var det mange som ønsket å vise at det gikk an å lage produkter som var så lik pels at det å plage dyr for å få pels var åpenbart unødig. Nå skjønner de fleste at pels uansett er åpenbart unødig, og mange synes nok det er bedre å velge plantebaserte, dyre- og miljøvennlige klær som ikke ligner på uetiske produkter.

Les også: Nå er det bestemt: Regjeringen legger ned pelsdyrnæringen i Norge

Siste saker

Mest lest nå
Les mer