Beskyldes for grønnvasking.
I forkant av høstens moteuker var det flere merker og luksusmotehus som erklærte at visningene deres var karbonnøytrale. Deriblant Gucci, Burberry og kjendisfavoritten Gabriela Hearst. Samtidig annonserte luksusgruppen Kering, som har blant annet Balenciaga, Gucci og Saint Laurent under sin paraply, hårete mål.
– Kering ønsker å bli fullstendig karbonnøytrale som en gruppe på tvers av alle våre operasjoner og verdikjeder, uttalte Francois-Henri Pinault, CEO og styreleder i Kering ifølge The Independent. Pinault har tidligere vist sitt miljøengasjement da han deltok på årets Copenhagen Fashion Summit, verdens største bærekraftskonferanse i motebransjen, i den danske hovedstaden.
Men hva betyr det egentlig at merker er karbonnøytrale?
Bare grønnvasking?
Svært enkelt forklart er karbondioksid en gass som er med på å skape klimaforandringer når det slippes ut i atmosfæren. Fashionista skriver at motemerker flest oppnår å være karbonnøytrale gjennom en kombinasjon av å redusere utslipp, samt å skaffe seg klimakompensasjoner eller carbon offsets som er en måte å håndtere utslipp av drivhusgasser på.
Å redusere utslipp av skadelige drivhusgasser kan man gjøre ved å eksempelvis bytte til fornybar energi i butikkene sine. Klimakompensasjoner går derimot ut på at man betaler for å hindre et visst utslipp av karbondioksid ett sted. Det skal rett og slett gjøre opp for at man har utslipp av drivhusgasser andre steder.
Derfor mener mange at motemerkenes hig etter karbonnøytralitet er grønnvasking. Det er misledende markedsføring, som går ut på å hevde at noe er bærekraftig, når det i realiteten ikke er det.
– Vi er ikke perfekte og det handler ikke om å si at vi er best, det handler om å vise at noe kan gjøres, og forhåpentligvis vil andre følge etter, uttalte Marco Bizzari, CEO i Gucci tidligere i høst til The Guardian.
Ifølge Bizarri skal Gucci først og fremst fokusere på å inkludere hele sin forsyningskjede i strategien, gjennom å forbedre den delen av produksjonen som gjør mest skade på miljøet. Eksempelvis eksterne selskaper som fargerier. Bizzari mener forsyningskjedene i den tidligste produksjonsfasen står for rundt 90 prosent av luskusmerkets drivhusgass-utslipp.
– Noe man kan betale seg til
– Jeg er skeptisk til hvorledes man kan hevde at man er 100 prosent karbonnøytral på tross av sertifisering. Flere sertifiseringer er blitt kritisert for at det er noe man kan betale seg til mer enn at det er 100 prosent kvalitetssikret, sier Karoline Hestnes, gründer av merkevaren A/BARENESS og Slow Fashion AS, og landskoordinator for Fashion Revolution til Melk & Honning.
– Når det kommer til bedrifters karbonnøytralitet, spør jeg meg; På hvilket grunnlag er denne utregningen gjennomført? Har man kunnet kjøpe klimakvoter for å utligne avtrykk for egen produksjon? Har de kun tatt for seg selve produksjonen bak bedriftens design, eller er absolutt hele leverandørkjeden bak designet eller produktet, altså produksjonen og utvinning av alt råmateriale og samtlige bestanddeler som er benyttet, karbonnøytrale?
Hele produktets livsløp bør være grunnlag for karbonnøytralitet, påpeker Hestnes.
– Hva med merkelappen og katalogen med vaskelapper- og anvisninger på alle verdens språk, samt frakt av produktene til forhandler og veien videre til kunden, og måten kunden vasker, og hvor mye og lenge plagget blir brukt? Det er et komplekst regnestykke.
– Og hvem kvalitetssikrer og kontrollerer karbonnøytralitetsregnestykket dersom bedriften ikke er sertifisert? Kan man hevde at man er karbonnøytral uten sertifisering?
Les også: Motemilliardær (70) kaller Greta Thunberg (16) «demoraliserende»