Kvinne som påfører ansiktsmaske

Nå kan mikroplast bli forbudt i all kosmetikk

Foreslår forbud i EU innen 2020.

Det både snakkes og skrives mye om plast om dagen, og det med god grunn. Mens nyhetsbildet viser oss bilder av strandede hvaler med magene fulle av plast, uttrykker ekspertene en økende bekymring for hva mikroplast gjør med miljøet, særlig i havet.

EU Chemicals Agency (ECHA) har nå foreslått et forbud mot mikroplast i all kosmetikk i EU innen 2020, ifølge Reuters. 

Storbritannia forbød mikroplast i kosmetikk og tannkrem allerede i 2018, det samme gjorde Sverige. Men det er ikke bare i kosmetikkbransjen at endringer er i ferd med å skje. Også motebransjen ser ut til å ta innover seg hvor ødeleggene plast er. Nylig gikk Burberry ut med nyheten om at de kutter ut plast, og at all plastinnpakning fra det britiske motehuset skal være gjenbrukbar, resirkulerbar eller komposterbar innen 2025.

– Et forbud er faglig anbefalt

Per-Erik Schulze er fagrådgiver i marin forsøpling i Naturvernforbundet
Per-Erik Schulze. Foto: Jo Straube/Naturvernforbundet

– Plast er vanskelig nedbrytbart i kroppen og ute i naturen, og mikroplast vil dermed kunne gå inn i organismer, hope seg opp og gi snikende skadevirkninger over tid. Litt på samme måte som miljøgifter, sier Per-Erik Schulze, fagrådgiver i marin forsøpling i Naturvernforbundet, til Melk & Honning.

– For mikroplast man omgir seg med i huset eller på huden er det spesielt risiko for opptak i kroppen via lungene eller sår og så i blodet. Dette gjelder spesielt de minste partiklene.

Men hva er egentlig mikroplast?

– En ofte brukt definisjon er små, harde plastbiter på størrelse under fem millimeter, og ned til en mikrometer. De minste kan du ikke se med det blotte øye, sier Schulze.

Han forteller at det forskes på om mikroplast i kroppen er farlig, og ikke minst hva som skjer når mikroplast ender opp i naturen og tas opp i sjødyr som eksempelvis skjell, plankton og fisk, uten at man har mange svar enda.

Et forbud mot mikroplast i kosmetikk i EU er faglig anbefalt, og er noe som støttes av miljøorganisasjoner og et politisk flertall, sier han.

– Det vil nok skje, og det finnes alternativer for de fleste bruksområder.

– Det vil nok gis overgangsperioder, men utfasingen av mikroplast som allerede har vært i blant annet tannkrem og ansiktsvask, også i Norge, viser at bransjene og merkene kan hive seg rundt ganske raskt når de må.

Mikroplast i kosmetikk

Men hva har egentlig mikroplast å gjøre i make-up og hudpleieprodukter i utgangspunktet?

Monika Rakke er en ekspert å regne når det kommer til farmasi. Hun mener mikroplast er unødvendig i kosmetikk
Monika Andersen. Foto: Morten Rakke

Monika Andersen er utdannet innen farmasi, har skrevet flere bøker om hudpleie og er for ekspert å regne når det kommer til kosmetisk hudpleie.

Hun forteller til Melk & Honning at mikroplast ofte blir brukt som slipestoff for å fjerne døde hudceller. I tillegg blir det brukt som hjelpestoff som emulgatorer, regulere produktets konsistens, bindestoff og filmdannere.

– Mikroplast blir også brukt for få hudoverflaten til å skinne, som en polering for huden og som mattende ingredienser i kremer, pudder og foundation, sier hun og påpeker at det meste av mikroplast finnes i produkter som skal skylles av, deriblant bodyskrubber, såper, tannpasta og ansiktspeeling.

Blant de mest brukte ingrediensene finner man blant annet polyethylene, polyuretan og polypropylen. Andersen forteller at en ansiktspeeling kan inneholde 300 til 350.000 polymer partikler. Opptil elleve prosent av et produkt kan være bare plast. Det antas at det årlig blir sluppet ut opptil 800 tonn med mikroplast i form av kosmetiske ingredienser.

– Kosmetikkindustrien står dog for en liten prosent av det totale mikroplastforbruket i forhold til andre bransjer som landbruk, transport, kjemisk industri som lager rengjøringsprodukter og oljeindustrien.

– Finnes bedre alternativer

Anja Bakken Riise er leder i Framtiden i våre hender. Hun synes det er bra at et forbud mot mikroplast i kosmetikk er i ferd med å skje.
Anja Bakken Riise. Foto: Renate Madsen

– Det er veldig bra at vi endelig kan få på plass et forbud mot plast i kosmetikk. Mikroplasten som finnes i mange kosmetikkprodukter skylles rett ut i havet, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, til Melk & Honning.

Men kosmetikk ikke er den største synderen, forteller Riise. Hun mener vi heller bør tenke mer på vårt generelle plastforbruk.

– Jo mindre vi forbruker, jo mindre plast kommer på avveie. Det er både provoserende og hjerteskjærende å se hvordan menneskers plastforbruk ødelegger havene og livet som bor der.

Riise mener mikroplast er «helt unødvendig» i kosmetikk, og at det kun brukes fordi naturlige råvarer er dyrere for produsenten.

Det finnes mange gode, om ikke bedre alternativer. Avhengig av hvilken type kosmetikk det er, kan salt og andre mineraler, kaffebønner, frø og skall gjøre en akkurat like bra jobb. Cellulose gjør for eksempel en like god jobb i skrubbekremer. Sammenlignet med plast er disse helt uproblematiske for både miljøet og for oss som bruker dem.

Også Monika Andersen mener det finnes bedre alternativer til mikroplast, som både brytes ned i naturen og er mindre skadelige.

– Flere produsenter omformulerer deres produkter ved å fjerne mikroplasten og erstatte den med eksempelvis silica, knuste plantedeler som valnøttskall, havre, mandler, aprikoskjerner, ulike typer leire, mikrokrystallisk cellulose pimpsten, salt og ris, forteller hun.

– Det er viktig å merke seg at det finnes ulike kvaliteter av disse stoffene på markedet. Noen kan ha ujevn overflate eller ripe, ødelegge og irritere huden. Det er også mer utfordrende for produsenter å tilsette disse naturlige stoffene ettersom de krever mer konservering, og noen er mer kostbare enn andre.

– Beveger oss hele tiden fremover

Lill-Ann Schjelderup ved Gimle Parfymeri.
Lill-Ann Schjelderup.

Lill-Ann Schjelderup eier og driver Gimle Parfymeri på Frogner i Oslo. Hun har lenge forsøkt å bevisstgjøre rundt bruken av mikroplast i kosmetikk, og tror et forbud er gjennomførbart.

– Mikroplast gjør at produktet blir mykt og godt. Forbrukeren opplever det som et bra produkt hvis det trenger fort inn og legger seg som en tynn, behagelig film på huden. Men det er nettopp da det ikke er bra.

– Det finnes mange grader av PEGs som er en del av mikroplastsyndromet. De store og kjente leverandørene som Loreal og Estée Lauder-gruppen har holdt seg unna dette lenge. Men i mange av de små merkene som de eier så finner vi plutselig mikroplast.

– Tenk på all den billige make-upen med mikroplast. Det er like ille som at det er aluminium i solkrem for barn på apoteket.

Hva tenker du om alternativer til mikroplast?

– Selvsagt finnes det alternativer, men de blir jo fort brukt opp ettersom det er mangel på råstoffer i verden. Hvis du skal kjøpe noe som er bra, så koster det mye fordi det er mangelvare. Vi beveger oss hele tiden fremover for bedre løsninger, sier hun.

– Mange av stoffene som blir produsert fremover kommer til å være syntetiske, men det er ikke nødvendigvis negativt. Da får man fjernet det som skaper allergier i naturlige råvarer. Det vi skal være sikre på er at industrien ikke ønsker å putte mikroplast i forbrukerne hvis de kan finne andre stoffer.

Likevel mener Schjelderup vi bør være skeptiske til det vi bruker på huden vår.

– Når jeg leser gjennom ingrediensene som finnes i mange produkter, så har jeg ikke lyst til å ha det på huden min, eller i blodbanen min. Men vi har ikke bare fjernet merkevarer fra butikken på grunn av mikroplast, men også aluminium. 

Hovedbilde via Business Insider

Les også: Hermès lanserer hudpleie og kosmetikk