Seks år etter dødsulykken i Bangladesh produserer fremdeles kleskjedene der

Hvorfor er «made in Bangladesh» fremdeles å finne i norske butikker?

Seks år etter den dødeligste katastrofen i tekstilindustriens historie produserer fast fashion-gigantene fremdeles klær i Bangladesh.

24. april 2013 kollapset Rana Plaza-bygningen i Bangladesh. 1138 mennesker døde og flere tusen ble skadd. Det ble en vekker for både tekstil- og motebransjen, og siden tragedien er det kommet på plass avtaler som skal sikre bygninger mot fremtidige kollapser og brann og det jobbes også med å få på plass et lovverk som skal ivareta arbeidernes rettigheter.

Seks år etter det som kalles tekstilindustriens dødeligste katastrofe fortsetter flere kleskjeder å produsere i Bangladesh. Men trenger det egentlig å være så galt?

– Bør egentlig bare få det samme som vi som jobber i Norge får

Anja Bakken Riise er leder i Framtiden i våre hender. Hun synes det er bra at et forbud mot mikroplast i kosmetikk er i ferd med å skje.
Anja Bakken Riise. Foto: Renate Madsen

– Bangladesh har i lang tid vært et land hvor tekstilarbeidere i praksis har få rettigheter. De jobber under til dels farlige og usikre forhold hvor alt fra eksplosjoner, brann og kuttskader fortsatt skjer. Arbeidsdagene er lange og de har lite fri, og lønningene er ikke nok til å leve av, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

– Etter Rana-Plaza tragedien i 2013 har fagforeninger og klesmerker gått sammen om en juridisk bindende sikkerhetsavtale. Det har gitt langt tryggere arbeidsplasser for over to millioner arbeidere.

Hun forteller at gjennom sikkerhetsavtalen gjennomføres blant annet uavhengige inspeksjoner av sikkerheten på fabrikkene som klesmerkene bruker. Dersom de over tid ikke blir tryggere, forplikter klesmerkene seg til å slutte å bruke dem.

Hva må til for at man skal kunne produsere på en forsvarlig måte i Bangladesh?

– Tekstilarbeiderne i Bangladesh bør egentlig bare få det samme som vi som jobber i Norge får. Altså trygge arbeidsforhold med krav til HMS, faste kontrakter og en lønn å leve av. Det kommer bare til å skje hvis fagforeningene vokser seg sterkere, og flere klesmerker stiller krav og faktisk sørger for at det følges opp.

Også det kommer til miljø handler det ifølge Riise om strengere krav og reguleringer.

– Men også om at klesmerkene må gå vekk fra en fast fashion-forretningsmodell hvor de produserer mest mulig for en billig penge og over til å produsere tidløse klær i god kvalitet som varer.

Sikkerhetsavtalen truet

En mangeårig sikkerhetsavtale som mange merker har signert og dermed forpliktet seg til å følge står nå i fare for å oppheves.

Riise frykter flere menneskeliv vil gå tapt dersom avtalen oppheves.

– Sikkerhetsavtalen har vært helt uvurderlig for å øke sikkerheten på fabrikkene i Bangladesh. Før var det årlige branner på tekstilfabrikker hvor mennesker døde. Nå skjer det så og si aldri.

Hun tror det vil bli veldig krevende for klesmerkene å sikre en forsvarlig produksjon dersom avtalen nå forsvinner.

– Myndighetene mener de kan ta over fabrikkinspeksjonene. Men de inspeksjonene som myndighetene har gjennomført til nå har vært ekstremt mangelfulle og er preget av korrupsjon. Flere kleskjeder har gått ut og gitt sin uforbeholdne støtte til avtalen. Det er viktig.

– Uavhengigheten til inspeksjonsprogrammet i sikkerhetsavtalen har vært helt avgjørende for å få tryggere fabrikker i Bangladesh. Når de blir borte, er vi redde for at arbeiderne går tilbake til en særs utrygg tilværelse.

Som forbruker, vil det beste være å unngå å kjøpe klær som er merket med «made inBangladesh»?

– Nei, dessverre. Også i andre tekstilproduserende land som Kambodsja, India og Kina er forholdene for arbeiderne til dels svært dårlige. Det du kan gjøre er å sjekke om klesmerket du kjøper fra har tilsluttet seg sikkerhetsavtalen for Bangladesh. Hvis de ikke har det, er noe av det mest effektive du kan gjøre å spørre på sosiale medier hvorfor de ikke har gjort det, og be om at de gjør det. Sikkerhetsavtalen hadde aldri kommet på plass hvis ikke tusenvis av forbrukere og ulike aktivister gjorde nettopp det.

Ekstraordinære tiltak

Vegard Neverlien i Varner-gruppen
Vegard Neverlien. Foto: Tone Tønseth

Global CSR-manager i Varner-gruppen, Vegard Neverlien, forteller til Melk & Honning at Bangladesh er attraktivt for produksjon på grunn av god tilgang på arbeidskraft, investeringer i nye fabrikker, maskinpark og teknologi. Bangladesh har dessuten GSP-status inn mot EU og Norge, noe som bidrar til at landet har et svært attraktivt prisbilde.

Det norske GSP-systemet gir ifølge Tolletaten u-land muligheter til å eksportere varene sine uten at de må betale toll ved innførsel til Norge.

– Vi er også en del av sikkerhetsavtalen Bangladesh Accord. I den har vi siden 2013 forpliktet oss til å opprettholde innkjøpsvolumene fra Bangladesh, for å kunne muliggjøre oppbyggingen av en trygg tekstilsektor i landet.

Hvilke konkrete tiltak har dere gjort i etterkant av Rana Plaza-ulykken?

– Allerede før Rana Plaza-ulykken gjennomførte vi ekstraordinære tiltak for å sikre sikkerheten på fabrikker i Bangladesh i mangel på effektive nasjonale tilsynsordninger. Norske DNV-GL var engasjerte for å gjennomføre inspeksjoner av brann- og bygningssikkerhet på alle fabrikkene vi samarbeidet med. Etter Rana Plaza-ulykken gikk vi med i sikkerhetsavtalen Bangladesh Accord sammen med fagforeninger og andre selskaper, og arbeidet vi gjorde med DNV-GL ble faset inn i dette.

Neverlien forteller at de parallelt med dette har en rekke andre aktiviteter for å støtte og styrke arbeidsvilkår på fabrikkene de samarbeider med, som for eksempel samarbeidet med Joint Ethical Trading Initiatives (JETI) som jobber for å støtte arbeiderrepresentasjon på fabrikkene.

Nært samarbeid med leverandørene

Svenske Lindex, som har rundt 100 butikker i Norge, er blant kleskjedene som fortsatt produserer i Bangladesh.

– Lindex er positive til å samarbeide med leverandører i Bangladesh og vi mener de er dyktige til å oppnå en god kvalitet på tekstiler som gir god valuta for pengene, sier Nina Haugen, Customer experience manager i Lindex til Melk & Honning.

Hun forteller at den svenske kleskjeden har jobbet med de fleste av leverandørene sine der i lang tid, i noen tilfeller i mer enn ti år.

– Vi har et nært samarbeid med dem, og vi har fokusert mye av vårt miljømessige og sosiale bærekraftarbeid på dette landet.

Hvilke konkrete tiltak har dere gjort for å sikre gode arbeidsforhold og en levedyktig lønn til arbeiderne på fabrikkene?

– Vi jobber tett med fabrikkene våre for å få en positiv innvirkning på arbeidsforholdene og arbeidernes liv. Som base har vi en Code of Conduct med minimumskrav som alle fabrikker må følge. Vi utvikler fabrikkene gjennom ulike prosjekter som styrker arbeidstakere, særlig kvinner.

Haugen forteller at de i mange år har jobbet med HERproject – et fabrikkbasert treningsprogram som forbedrer forholdene for kvinnelige tekstilarbeidere. I tillegg har de lansert WE Women by Lindex som skal fremme likestilling i forsyningskjeden samt likestilte og inkluderende arbeidsplasser.

– Lønningene i vår forsyningskjede er en svært viktig og kompleks sak. Vi må samarbeide i bransjen for å få en langsiktig positiv innvirkning. I Lindex har vi for eksempel hatt et lønnsprosjekt og jobbet sammen med næringen opp mot regjeringen, sier Haugen.

– Stiller strenge krav

Også den svenske gigantkjeden H&M produserer fortsatt i Bangladesh.

Kristin Fjeld er kommunikasjonsansvarlig i H&M Norge.
Kristin Fjeld.

– Bangladesh er et viktig produksjonsmarked for tekstiler og vi er stolte av å produsere der, sier Kristin Fjeld, kommunikasjonsansvarlig i H&M i Norge til Melk & Honning.

– Vi har vært i landet i mange år og har gode, langsiktige samarbeid med leverandørene våre. Samtidig er Bangladesh fortsatt et av verdens fattigste land. Det er mange utfordringer og helt avgjørende å ta ansvar for både mennesker og miljøet ved produksjon i landet. Produksjon og eksport av klær er den viktigste faktoren til økonomisk vekst og utvikling i Bangladesh. Men det må gjøres på riktig måte.

– I H&M stiller vi svært strenge krav til gode, rettferdige og trygge arbeidsforhold hos leverandørene. Vi følger opp disse gjennom jevnlige annonserte og uannonserte kontroller.

– Aller viktigst er likevel det løpende samarbeidet med leverandørene på plass, om ulike program og aktiviteter for forbedring. Vi har H&M-ansatte og produksjonskontorer i alle land vi produserer i for å få til nettopp dette. Vi belønner leverandører som leverer godt innen sosialt- og miljømessig ansvar med mer forretning.

Dere har jobbet med en levelønnsstrategi i fem år. Hvilke konkrete tiltak har dere til nå gjort for å sikre en levedyktig lønn blant arbeiderne i Bangladesh?

– H&M har et stort ansvar for å drive lønnsnivået opp i land som Bangladesh. Lønnsnivåene må imidlertid forankres hos og settes av partene i det lokale arbeidsmarkedet, gjennom rettferdige forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakeres representanter. Dette er noe vi, bransjeeksperter, FN-organet ILO og fagforeninger er enige om for at man skal få til positive endringer som faktisk varer. Det vi da gjør er å sikre en ansvarlig innkjøpspraksis som fremmer betaling av en rettferdig levelønn, samt jobber for at alle leverandørene våre har grunnlaget som skal til for å betale levelønn. Et slikt grunnlag må blant annet bestå av demokratisk valgte representanter og stabile og transparente lønningssystemer som ivaretar de ansattes kompetanse, erfaring, innsats og ansvar.

Veien videre

Men hva tenker kleskjedene å gjøre dersom sikkerhetsavtalen oppheves?

– Vi ønsker først og fremst at den nye sikkerhetsavtalen som kom på plass i mai 2018 kan sluttføres. Vi har siden høsten 2018 engasjert oss for at dette kan skje, blant annet gjennom møter med ILO, myndigheter i Bangladesh og industriorganisasjoner i Bangladesh, sier Neverlien i Varner-gruppen.

– Vi ser i utgangspunktet positivt på at myndighetene i landet i samhandling med ILO bygger opp et eget tilsyn som på sikt kan ta over for sikkerhetsavtalen som jo nå er drevet av selskaper som oss i samarbeid med fagbevegelsen. Ettersom det myndighetsstyrte initiativet ennå ikke synes å være istand til å ivareta funksjonen til The Bangladesh Accord, så vil vi imidlertid trolig søke å videreføre arbeidet som pågår under Accord i en eller annen form parallelt med det myndighetsstyrte initiativet.

Nina Haugen i Lindex forteller at de fortsatt er sterke tilhengere av Accord som representerer dem som varemerke, og at de legger press på landets regjering gjennom denne.

– Det er nå en pågående og intens dialog mellom Accord, regjeringen i Bangladesh og andre organisasjoner om hvordan man sikrer arbeidernes sikkerhet og opprettholder alle fremskritt som hittil har blitt gjort. Arbeidernes sikkerhet er viktig for oss i Lindex, og vi vil fortsette å gjøre alt vi kan for å sikre arbeidernes velferd.

Ifølge Kristin Fjeld i H&M blir ikke avtalen opphevet ettersom den er juridisk bindende. Hun presiserer at den eventuelt blir overført til et annet organ.

– Vi følger prosessen svært nøye, er aktivt involvert og i dialog med ulike parter, som styringskomiteen for avtalen, myndighetene og ILO for å sikre en trygg og god overføring. Det er svært viktig for oss at prosessen også sikrer en grundig kunnskapsoverføring, sier hun.

Hovedbilde av Nora Brønseth/Framtiden i våre hender

Les også: Bruker vi bærekraft for å rettferdiggjøre økt forbruk?