To motstridende trender preger moteverdenens syn på pels.

På den ene siden har man stadig flere som bryr seg dyrs rettigheter og motehus som sier nei til pels. På den andre siden fronter kjendiser og influencere ekte pels og nye designere satser på det tradisjonsrike materialet.

Hvor er egentlig pelsindustrien på vei?

I Norge har pelsindustrien lenge hatt en usikker skjebne. Siden 2011 har det vært heftige diskusjoner om næringen skal avskaffes eller bestå. Etter flertall på Stortinget ble det i fjor klart at pelsgårder får fortsette sin virksomhet, men at det skulle innføres strengere regler.

Ifølge Finansavisen Fashion (23.09.2017) har den norske pelsindustrien hatt en ekstrem nedgang de siste fem årene. Fra 2012 til 2016 har omsetningen gått fra 440 til 300 millioner kroner. Det har også skjedd en drastisk nedgang i antall pelsfarmer på norsk jord. For seks år siden var det 280 pelsgårder i landet, mens i år ligger det på rett over 200. I tillegg til usikkerheten i den norske sfæren, forklares det med en stigende konkurranse fra det asiatiske pelsdyrmarkedet.

– Pelsdyrnæringen i Norge har levd med en uavklart politisk situasjon som har ført til få nystartede pelsgårder og noen som har falt av. Vi har færre gårder nå, men produksjonen er likevel veldig god i Norge. Pelsen fra norske pelsdyrgårder er av høy kvalitet og blir solgt på internasjonale auksjonshus i København og Helsingfors. I sommer igangsatte Kopenhagen Fur et nytt prosjekt med norsk sølvrev som blir markedsført mot de internasjonale motehusene i Europa, sier Guri Wormdahl som er samfunnskontakt og kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag til Melk & Honning.

Etter omtrent ti år med usikkerhet om hvor pelsdyrnæringen er på vei, virker det som det har festet rot igjen. Dersom regjeringens budsjettforslag går gjennom vil den motta 2 millioner kroner i støtte øremerket dyrevelferdsprogram. Dyrevernorganisasjoner kommer dog til å miste statsstøtten.

– For Dyrevernalliansen er kuttet dramatisk. Hvis regjeringens forslag vedtas, må vi si opp to til tre ansatte. Dette vil gå ut over dyr som virkelig trenger hjelp, som pelsdyrene. Det er også påfallende at vi som jobber for de svakeste i samfunnet skal miste støtten, mens de som utnytter dyrene i pelsindustrien skal få økt støtte. Nesten 70 % av Norges befolkning er mot pelsdyroppdrett, likevel tvinges nå nordmenn til å subsidiere en næring flertallet ikke vil ha, forteller Kaja Ringnes Efskind som er kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen til Melk & Honning.

Den norske motebransjen har hatt et anspent forhold til pelsindustrien i lang stund. Forgjengeren til Oslo Runway, Oslo Fashion Week, ville ikke ha pels på sine catwalker. I tillegg har motemagasiner som ELLE, Costume, KK, Recens, Stella og Det Nye valgt å ikke støtte pelsindustrien og derfor figurerer ikke pels i deres motereportasjer. ELLE Norge bestemte seg for dette i 2010.

– Det økte fokuset på dyrenes lidelse på pelsoppdrettsfarmene gjør det stadig mer problematisk å forsvare bruken av pels, skrev sjefsredaktør Signy Fardal i lederen av damebladet da de bestemte seg for å si nei til pels.

– Vanskelig å jobbe i motebransjen i Danmark og være motstander

I Norge har man en helt annen holdning til pels enn i vårt naboland. I Danmark er pelsindustrien sterkt knyttet til motebransjen. En av Copenhagen Fashion Week sine største sponsorer er pelsprodusenten Kopenhagen Furs. Til sammenligning med pelsindustriens forventede omsetning her i Norge i 2017 på 260 millioner kroner har vårt naboland en omsetning på 5 milliarder.

På NOAH sin side «mote mot pels» finner man en lang liste men norske personligheter i motebransjen som ikke vil ha noe med pelsindustrien å gjøre. Her finner vi blant annet Jenny Skavlan, Fam Irvoll, Ingrid Bredholt, Agnes Gulbrandsen og «greenfluencer» Anja Stang.

– Jeg tror det er veldig vanskelig å jobbe i motebransjen i Danmark og være motstander av pels, for det er en veldig sterk kobling der. Men i Norge er det en helt annen historie. Vi trenger ikke å smiske med pelsbransjen – heller tvert i mot, sier Stang til Melk & Honning.

Det danske merket Saks Potts har oppnådd suksess med sine kolleksjoner som er i høy grad basert på pels av røyskatt, rev, mink og lam. De har fått alt fra Beyonce til norske influencere til å kle seg i jakker og tilbehør av pels. Saks Potts representerer et nytt syn på pelsen. Det er ikke lenger lange, fotside minkpelser som er inn. Det er fargerike, store og morsomme jakker som faktisk kan minne om faux fur.

– Det er ikke så mange nye, unge, kule designmerker som har hatt pels som DNA. Men det har Saks Potts. Så de har klart å skape en bro mellom pels og mote. Jeg skjønner at det skjer siden de er gode på design og gjør pels til noe «morsomt» og fargerikt.

Anja Stang mener nabolandets positivitet mot pels har begynt å påvirke den norske bransjen og nevner flere motepersonligheter her hjemme som fronter Saks Potts sitt design. Hun synes det er synd at det virker som om mange har et ukritisk blikk på det hele.

– Jeg synes det er litt farlig. Det er så kule ting at mange faktisk glemmer at det handler om at ville dyr har måtte tilbrakt hele livet sitt i bur på grunn av en krage på en jakke. Det er egentlig temmelig ekstremt, sier Stang.

Melk & Honning har vært i kontakt med Barbara Potts og Cathrine Saks, designerne bak Saks Potts, men de vil ikke svare på spørsmål om deres bruk av pels. 

Samfunnskontakt og kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag, Guri Wormdahl, mener norske pelsmotstandere prøver å skape et uriktig bilde av industrien.

– Dyreaktivistene i Norge som er i mot pels har skapt et inntrykk av at motstanden er veldig stor. Det skjønner jeg hvorfor de gjør, men de forsøker å skape en greie om at alle er i mot. Og sånn er det ikke. Våre undersøkelser viser at 50% av Norges befolkning ikke har noe i mot pels, så lenge dyrene blir behandlet ordentlig.

Hun poengterer at norske pelsgårder har noen av de strengeste regelverket i verden, og at dyrene på farmene blir stelt godt med.

– Men man har hatt noen episoder av syke og skadede dyr, også fremstiller man det som om at det er slik alle dyrene har det, sier Wormdahl.

Anja Stang mener dog at ingen dyr – spesielt ville – burde sitte i bur.

– Jeg tror ikke alle norske pelsgårder har forhold som blir fremstilt på bildene som har kommet ut med dyr med ekstreme skader. Noen pelsgårder har nok mer ryddige forhold og følger sikkert regelverket. Men uansett strider det mot naturen til ville dyr å sitte i trange bur. Disse dyrene har behov for å løpe, grave og svømme, og det er derfor de klorer og skader hverandre og seg selv når de blir satt i bur.

Er pels moderne?

For snart 30 år siden gikk supermodeller som Naomi Campbell, Cindy Crawford og Claudia Schiffer hardt ut mot pelsindustrien og hevdet at de heller ville gå nakne enn å gå i pels. I samarbeid med dyrevernorganisasjonen PETA poserte de bortimot nakne med slagordet som har blitt en av de mest vellykkede kampanjene mot industrien så langt. Ifølge PETA selv førte det til en drastisk nedgang i den internasjonale pelsbransjen.

Dette var 90-tallets største modeller. I 2017 er dog regla en annen. Dagens supermodeller lar seg ofte prege av pels. Kendall Jenner, Gigi Hadid, Cara Delevigne og Adwoa Aboah har pels både som en del av sin private garderobe og går gjerne med det nedover catwalken. Flere internasjonale stilikoner som Rihanna, Kim Kardashian og Anna Wintour bruker også pels.

Pelsmotstander Anja Stang har merket at det har skjedd en endring i synet på pels og at det virker som om det nesten er på moten igjen.

– Jeg synes det er veldig rart at det har gått fra «I’d rather go naked than wear fur» med alle de største supermodellene den gangen til et sånn backlash med hvor jo mer voldsomme, store og fluffy pelser jo bedre, forteller Stang.

Likevel bestemte Gucci seg for å så nei til pels tidligere i høst. Det italienske motehuset har fått pelsen sin fra danske Saga Furs som også norske pelsdyrfarmer leverer skinn til.

– Jeg synes ikke pels er moderne lenger, og det er grunnen til at vi har bestemt oss for å ikke bruke det. Det er litt utdatert, sa administrerende direktør i Gucci, Marco Bizzarri, da han presenterte nyheten.

Dyrevernalliansen mener at Gucci sin nye policy til pels er bevis på at pelsbransjen ikke er moteriktig lenger. I tillegg til det italienske motehuset sa Armani nei til pels i fjor og går i fotsporene til Calvin Klein, Vivienne Westwood, Stella McCartney og Ralph Lauren. I sommer annonserte også luksusnettbutikken Net-a-porter at de ikke vil føre plagg med pels lenger.

– Pels anses ikke lenger som et luksusprodukt, men et produkt av dyreplageri. De aller fleste i Norge vet godt at pelsdyroppdrett er dyremishandling, og det er derfor flaut og smakløst å bli assosiert med ekte pels, sier Efskind fra Dyrevernalliansen.

Driver av butikken Pelsatelier og buntmaker Jannicke Eriksen mener det er rart at et motehus med så lange tradisjoner med pels plutselig snur i sin sak.

– Det er jo litt interessant det der med Gucci, for hvis man ser på SS18-kolleksjonen så er det masse pels. Og den slapp bare en uke før de sa at pels var umoderne. Så det var å sparke seg selv litt i leggen, vil jeg si. Da har de ikke så lyst til å selge sommerkolleksjonen sin tydeligvis.

Det er mange motehus som har pels som en viktig del av kolleksjonene sine. Siden 1800-tallet har pels vært et statussymbol og vært en stor del av historien til de ledende luksusmerkene. For eksempel Fendi, Louis Vuitton, Chanel og Prada har hatt pels som et fundament i sine kolleksjoner i mange år.

– Når man er ute i Europa opplever man ikke den store motstanden som mange kanskje føler her hjemme, forklarer Wormdahl fra Norges Pelsdyrlag.

Hun synes det er synd at Gucci slutter med pels fordi de har en lang historie med materialet og har hatt en fin bruk av pels i kolleksjonene sin. Hun tror dog ikke at så mange flere motehus vil gå i fotsporene til det italienske luksusmerke med Alessandro Michele i spissen.

– Det er ikke slik at moteindustrien tar avstand fra pels. Det er interessant når man er på motemesser i Europa er det fortsatt svært mye pels. Både hos de store motehusene og hos de litt mindre kjente merkene, sier Wormdahl.

Jannicke Eriksen merker heller ikke at det er stor motstand.

– Pels i motebildet internasjonalt har jo egentlig bare eksplodert. Designerne har jo bare mer og mer sko og dusker med pels – det er Dior, Givenchy, Louis Vuitton, Max Mara, Valentino, Chanel og Oscar de la Renta. Det som er nytt er egentlig at disse store motehusene også har pels nå i sommerkolleksjonene. Det har man jo aldri sett så mye av før, forteller Jannicke.

Anja Stang mener derimot at dette er starten på en større trend og at flere luksusmerker vil si nei til pels fremover.

– Jeg tror flere kommer til å følge etter og at det kommer til å spre seg internasjonalt, sier hun.

Er fuskepels egentlig et bedre alternativ?

Fuskepels er et dyrevennlig alternativ, og mange har tydd til det kunstige materialet for å unngå pelsindustrien. Men det har dog sine miljømessige utfordringer. Fuskepels er laget av materialer som setter tydelige spor på planeten.

Fuskepels kan bli fremstilt av mange forskjellige materialer, men er typisk produsert av polymerer som inkluderer akryl eller modakryl som er basert på plastikk og olje. Dette er de stoffene som ifølge flere undersøkelser, blant annet av Europakommisjonen i 2014, er en de mest skadelige for jorden vår både når det kommer til klima, menneskers helse og ressursmangel.

Ekte pels kan derimot ha en mer miljøvennlig tilnærming da det er laget av naturlige materialer.

– Det er et naturprodukt, det er resirkulerbart og det sparer samfunnet for mye av bruk- og kast mentaliteten som er i dag. Har du en pels kjøper du ikke en ny kåpe eller boblejakke annen hvert år. Man kan ha en pels i over 30 år, forklarer Jannicke Eriksen og legger til:

– Olje og plastikk er ikke naturen vår tjent med. Ekte pels er nedbrytbart fordi det har så lite kjemikaler i seg at den ville blitt borte på får år hvis du hadde gravd den ned. Men fuskepels som er produsert av olje og plastikk kan ta mange tusen år. Det forsvinner ikke naturlig fra jordens overflate. Hvis man ikke vil bruke ekte pels, synes jeg at man ikke skal bruke pels overhode. Tenk miljø.

Dyrevernalliansen mener dog at fuskepels er et godt alternativ.

– Fuskepels kan i mange tilfeller både se og føles temmelig likt som ekte pels, så det er ingen grunn til å kjøpe ekte, forteller kommunikasjonsrådgiver Efskind.

Anja Stang, som i tillegg til å være sterk motstander av pelsindustrien fronter bærekraftig mote på bloggen Green House, er positiv til fuskepels på tross av de miljømessige utfordringene.

– Mange synes at pels er vakkert. Og da synes jeg fuskepels er et bra alternativ nettopp fordi det ikke innebærer noe dyremishandling eller tap av dyreliv, sier Stang.

Selv om ekte pels kan være et bærekraftig alternativ, har bransjen også høstet kritikk for å fremstille industrien som mer miljøvennlig enn det egentlig er. Flere studier har funnet fram til at ulike sider ved produksjonen av pels også skaper fotavtrykk på miljøet. I rapporten «pelsdyroppdrett og miljøhensyn» av Dyrevernalliansen for regjeringen kastes det lys over flere undersøkelser som har funnet frem til at pelsindustrien kan skade miljøet av grunner som den kjemiske behandlingen av pelsene og forurensing gjennom gjødsel fra dyrene.

Anja Stang mener pelsbransjen, spesielt i Norge, har jobbet hardt for å pels til å fremstå som et miljøvennlig alternativ.

– De har brukt veldig mye energi på å fronte at pels er miljøvennlig og ikke basert på olje som ikke brytes ned slik som fuskepels. Men overraskende nok så brukes det såpass mye kjemikaler i garvingen av ekte pels, så hvis man ser bort ifra dyrevelferden, så er produksjonen av ekte pels faktisk også mer miljøskadelig enn fuskepels. Så det er ikke et naturlig alternativ som ikke påvirker miljøet slik bransjen selv prøver å få det til å fremstå slik, sier Stang.

Selv om fuskepels tradisjonelt blir laget av miljøskadelige materialer er det flere som prøver å utvikle mer bærekraftige alternativer. Med designere som Stella McCartney i bresjen, som er opptatt av både bærekraftighet og dyrevern, har det blitt funnet fram til nye metoder med materialer som setter færre spor på planeten gjennom «fur free fur». Det svenske merket House of Dagmar bruker også en ny metode av dyrevennlig pels hvor en barberingsteknikk fører til at mohair-ullen blir vevet inn i stoffet slik at ingen dyr blir drept for pelsens skyld.

– Før hadde man kanskje ikke så mange alternativer, men det har vi nå som er fine, varme og miljøvennlige. Jeg synes det er helt feil at dyr skal lide for at vi skal føle oss «fab», avslutter Stang.

Hovedbilde: Gucci

Les også: – Jeg lagde de klærne du skal til å kjøpe, men jeg har ikke fått betalt