For noen uker siden inviterte nettbutikken Zalando til kåring av Nordens stilikoner. Svensker, dansker, nordmenn og finsker var alle samlet under et tak i København for å kjempe om titlene. Alle de nominerte går under betegnelsen «influncers». Men hva betyr det egentlig å være en «influencer» i dag?

Merker og forhandlere har flyttet store deler av de tradisjonelle markedsføringskanalene sin over til sosiale medier. Gjennom «influencers» markedsfører de produktene for å nå et spesifikt publikum. «Influencers» kan bli oversatt til «påvirkere» på godt norsk, og det er nettopp denne påvirkningskraften som gjør de så interessante for kundene. Ifølge mediebyrået MuseFind stoler konsumenter 92% mer på «influencers» enn tradisjonelle reklamer.

Tord Sollie som er leder for Mediacom Beyond Advertising forklarer at mennesker allerede er godt trent i å følge andres råd når man skal ta beslutninger.

– Derfor er det mange annonsører som ønsker å låne litt av denne påvirkningskraften til å så et frø om at deres produkt kan være noe for de som lar seg påvirke av denne influenceren. Ikke alle annonsører har like stor troverdighet og påvirkningskraft i eget merke og da kan det være effektivt å la andre være avsender av akkurat det budskapet – i alle fall mot noen målgrupper, forklarer Sollie.

Darja Barannik, Tine Andrea Storløs, Storm Pedersen og Fredrik Risvik. Foto: @stormpedersen

Han påpeker at forutsetninger for en «influencer» er at de må ha tilgang til et publikum og troverdighet på de teamene de uttaler som.

– Noen ganger ser vi gode resultater, mens andre ganger gir det liten effekt. Det handler i stor grad om å velge riktige påvirkere; de som både har verdier, publikum og rekkevidde som passer til oppgaven. En av utfordringene er også å sikre at budskapet blir formidlet på en slik måte at det får frem annonsørens budskap og ikke bare fremmer bloggeren. Dette krever at slike samarbeid har en tydelig idé om hva man ønsker at publikum skal sitte igjen med av etterlatt inntrykk, sier Sollie.

Foto: @tineandrea

En av de som gikk hjem med en pris under Zalando Style Icon Awards var norske Tine Andrea Storløs aka Fashioneaters. Hun ble kåret til Nordens mest lovende blogger. Storløs tror at for å bli en «influencer» må man ha muligheten til å kunne inspirere og formidle tanker og ideer til andre uten at det skal være komplisert. Hun mener at mange merker velger å markedsføre gjennom «influencers» på sosiale medier fordi det er lettere å nå de mer spesifikke målgruppene, i tillegg til at det er enklere å få tilbakemelding på salg enn de tradisjonelle kanalene.

– Mange merker vil nok også markedsføre seg der fordi det blir et mer «personlig» preg på produktet. Det kan bli vist i mange ulike situasjoner – bildene er ulike, utrykkene er forskjellige og derfor kan man kanskje oppnå et markedsføringsresultat som er bredere enn kun én reklame på andre kanaler, forklarer Storløs.

Ifølge Karl Fredrik Tangen, som er samfunnsgeograf, foreleser på Høyskolen Kristiana og skribent i DN, har ikke sosiale medier tatt helt over, men er enig i at denne type markedsføring har tatt en god del av pengene og oppmerksomheten den siste tiden.

– Det er riktigere å tenke på sosiale medier som en del av verktøykassa enn å tenke på bruk av dem som en strategi. Snakker vi mote, må sosiale medier, butikkaktiviteter, PR, designere og kolleksjoner sees i sammenheng, sier Tangen.

Foto: @kimkardashian

«Influencers» kan bli betalt store summer for å promotere et produkt på sine kanaler. En av dagens største (og mest betalte) er Kim Kardashian, som får alt fra 30 000 til 300 000 dollar for å tweete om et merke. Men å bruke mennesker med påvirkningskraft til å promotere et merke eller et produkt er intet nytt, og ble tatt i bruk lenge før sosiale medier.

– Det er greit å huske at også før det var snakk om sosiale medier forsøkte motespredere å identifisere seg med de populære barna på skolegården for å gi dem prøver av klær for å bruke sosiale mekanismer. Dessuten ble kjendiser, programledere og idrettsfolk utstyrt med merker i håp om at det skulle bidra i markedsføringen, påpeker Tangen.

Han mener at «influencers» er et inflatert ord som brukes av folk som gjerne vil bli inflytelsesrike og få penger for aktivitetene sine i sosiale medier.

– Så når det er snakk om disse bør alle som har et budsjett å pleie spenne hanen på sin pistol. Men det betyr ikke at det ikke er lurt å få spredning via mennesker som er høyt oppe i sosiale hierarkier, sier samfunnsgeografen.

Tangen forklarer at den beste forståelsen til «influencers» ikke har så mye med sosiale medier å gjøre, men derimot med forholdet med mennesker og varer. Han peker på boka The World of Goods fra 1978 skrevet av Antropologen Mary Douglas og økonomen Baron Isherwood.

– Her forklarer de at forbruk og endring i forbruk med at varer er kommunikasjonsverktøy. Forholdet mellom mote og sosiale medier kan veldig lett plasseres inn i disse rammene, og på samme vis som når det gjelder såkalte «infuencers», bør folk som vil ha strategiske råd for å selge mote hyre inn en sosialantropolog og en sosiolog og la såkalte eksperter på sosiale medier står for den tekniske gjennomføringen av elementer av strategi laget med annen forståelse, konkluderer Tangen.

Les også: Hvorfor er motebransjen fascinert av «stygge» sko?