Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Nå trender Apetamin på TikTok
Kim Kardashian er kjent for kurvene sine. Foto: Instagram/@kimkardashian

Nå trender dette helsefarlige utseendedopet på TikTok

Promoteres på TikTok som en kjapp måte å oppnå Kardashian-figuren på.

Helt siden TikTok ble rullet ut på markedet i 2016, har den ene trenden etter den andre fått spre seg viralt. Fra uskyldige billigmaskaraer og koselig DIY-hekletrend til leppeforstørrende kanelolje som ekspertene er skeptiske til, skadelig filing av tenner med neglefil, isbiter i vaginaen og ny fatshaming-trend.

Nå er det det helsefarlige «slankemiddelet» Apetamin som trender på TikTok.

Produktet finnes overalt på sosiale medier, promotert av influencere som en kjapp måte å oppnå timeglassfigur på, à la Kim Kardashian og hennes omdiskuterte former. I skrivende stund har 11,5 millioner mennesker sett hashtagen med Apetamin på TikTok.

Apetamin trender på TikTok
Også Kim Kardashians søstre er kjent for timeglassfiguren sin. Her Khloé Kardashian. Foto: Instagram/@khloekardashian

Apetamin er en appetittstimulant, ikke lisensiert i USA eller Storbritannia, som det likevel skal være mulig å kjøpe på nett.

Den har imidlertid flere negative bivirkninger og har forårsaket alvorlige helseproblemer. Deriblant kvalme, utmattelse, leversvikt og til og med koma, ifølge Dazed & Confused.

I 2019 la YouTuber AshaGrand ut en video hvor hun fortalte om en nær døden-opplevelse etter å ha kræsjet bilen sin på grunn av en blackout hun skal ha fått fra Apetamin. Mens i BBC-dokumentaren Dangerous Curves: Get Thicc, Get Sick? forteller den britiske some-stjernen Altou Mvuama om da moren hennes lå i koma etter å ha prøvd slankemiddelet, skriver Dazed.

Apetamin trender på sosiale medier
Apetamin-produktene kommer i knall oransje emballasje. Foto: Skjermdump

Lege Wasim Zahid forteller til Melk & Honning at Apetamin faktisk er det motsatte av slankemiddel – det er heller et fetemiddel.

– Apetamin er ikke et medikament vi bruker i Norge. Virkningsstoffet er noe som heter Cyproheptadin som er et antihistamin, en slags allergimedisin som ikke lenger er i bruk. Det var noe som ble utviklet på 60-tallet. Da ble det lansert som et appetittstimulerende middel for behandling av blant annet anoreksi, sier Zahid.

– Ut ifra dagens standarder for vitenskapelig dokumentasjon, har vi ikke bevis for at det har den effekten. Og uansett – hvis man tar noe som er appetittstimulerende, vil det føre til at man spiser mer mat og legger generelt mer på seg.

– Det du spiser tar ikke hensyn til hvor på kroppen det legger seg. Det kan godt hende kaloriene legger seg på magen, armene eller lårene. Det er ingen garanti for at det gir mer kurver med store hofter og bryster og smal midje.

Han påpeker at i og med produktet ikke selges i Norge, vil folk kunne ende opp med å kjøpe det på nettet.

Wasim Zahid
Wasim Zahid. Foto: Privat

– Da har man ingen garanti for hva det egentlig inneholder. Det finnes flere produkter som selges under dette navnet, som ikke er under samme kontroller som man har på legemiddel her hjemme. Da risikerer man å få i seg noe som er farlig, giftig eller på andre måter skadelig.

Han fraråder på det sterkeste at man prøver å ta noe sånt.

– Så synes jeg generelt at man bør tenke gjennom hvorfor man vil ha en viss kroppsfigur. Handler dette om selvbilde og kroppspress? At man prøver å oppnå noe som er urealistisk istedenfor å akseptere kroppen man har, avslutter han.

– TikTok er en fantastisk app som gir mange sunne endringer i samfunnet. Dessverre får også mange farlige trender millioner av visninger med få eller ingen konsekvenser, sier Janne Monsen Tveit, redaktør i 730.no til Melk.

Hun mener problemet er at algoritmene til TikTok «fungerer så sinnsykt bra».

– Ser man av nysgjerrighet én video om for eksempel plastisk kirurgi, så blir feeden din fort fylt opp av BBL, restylane og #nosejobcheck.

Janne Monsen Tveit om trender på TikTok
Janne Monsen Tveit, redaktør i 730. Foto: Privat

– Brått normaliseres det og føles som noe «alle» gjør, selv om det er langt fra sannheten, og ikke noe du i utgangspunktet var interessert i.

Hun mener det samme gjelder produkter som eksempelvis Apetamin.

– Etter å ha sett flere troverdige TikTok-ere skryte av et produkt, er det fort gjort å bli overbevist om at det er trygt og effektivt, uten å sjekke ordentlige kilder. Også for oss voksne.

– Det er kjempefarlig, spesielt med tanke på hvor unge og lettpåvirkelige de fleste brukerne er. TikTok må skjerpe seg og slå hardt ned på skadelig innhold.

– Uforståelig

– Vi er svært kritisk til måten influencerbedrifter driver markedsføring av farlige slankemidler som skal føre til et bestemt skjønnhetsideal. Ikke bare fører det til økt kroppspress. Det er også beviselig helseskadelig, sier Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom til Melk.

Lea Mariero i Press Redd Barna Ungdom om kanelolje som tar av blant ungdom på TikTok
Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom. Foto: Press

De deler blant annet hvert år ut verstingprisen årets Gullbarbie, som går til den reklame- eller medieaktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst gjennom ensidige skjønnhetsidealer, gammeldagse kjønnsroller og unødvendig seksualisering.

– Det er uforståelig at det fortsatt er lovlig å drive reklame av slankemidler. Spesielt med så alvorlige bivirkninger. Og nå er det på tide å stille både plattformer og influencerbedrifter til ansvar.

– De fleste husker da det såkalte barbiedopet var en farsott i Norge. Det skulle gjøre deg tynn og brun, alt som var viktig å være akkurat da. Det var kun én grunn til at jeg ikke tok det den gangen: Jeg hadde ikke råd til å kjøpe det, sier Ingeborg Senneset, journalist og samfunnsdebattant til Melk.

– Det var ikke som at jeg ikke visste bedre, jeg hadde hørt at det var bivirkninger. Men det virket underordnet det å få de rette formene og den rette fargen. Dette var før TikTok og før 12-åringer hadde smarttelefoner.

– Kosttilskudd og medikamenter som lanseres nå, kan promoteres rett i håndflaten på sårbare unge, med suggererende videoer som treffer rett i ansiktet, kanskje like etter at du har sett deg i speilet og sett at nei, jeg har ikke rumpe som Kim Kardashian, og forteller deg at det finnes en løsning på det du føler er problemet ditt. 

Ingeborg Senneset er kritisk til kosmetisk behandling i utlandet
Ingeborg Senneset. Foto: privat

Hun kaller dette for timeglassdopet, og mener det er stor usikkerhet både i innhold og virkning, ikke minst bivirkning.

– Dette er i tråd med andre fake medisiner. Selv om vi ifølge Legemiddelindustrien (LMI) har vært forskånet for de fleste forfalskninger i Norge, er omkring 10 prosent av legemidler som omsettes i verden forfalsket. Kjøper du et legemiddel på nett, er det 50 prosent risiko for at du får falsk vare.

Hun forteller at LMI advarer om at disse inneholder riktig virkestoff av dårlig kvalitet, for mye eller for lite virkestoff, et annet virkestoff, intet virkestoff eller rett og slett farlige tilsetninger, som for eksempel maling.

– Når det er slik stelt med legemidler, kan man bare tenke seg hvordan det er med kosttilskudd. I dag hadde jeg ikke turt å kjøpe det på nett. Men hva med en 15-åring som akkurat har sett sitt største forbilde vifte med en pakning i en kul video? 

Senneset mener at dersom influencere promoterer potensielt skadelige stoffer eller produkter, burde aktiviteten kunne ettergås av myndighetene. Og at de bør sjekke nøye lovligheten i det de gjør.

– Men det er ikke alle produkter vi vet alt om, slik som timeglassdopet. Kanskje regnes det som et kosttilskudd på linje med Vitaepro eller KollagenPlus, begge i kategorier jeg nok vil kalle fullstendig bortkastede penger, men som drar inn store summer både for produsent og promotør.

– For disse gjelder etikk og moral mer enn jus. Jeg vil i beste fall kalle det ansvarsløst, pinlig og skammelig, uanstendig og trist. Håper inderlig norske influensere holder seg for gode for å reklamere for slike produkter – men kanskje mest av alt, holder seg for gode til å dytte kroppspress ned i halsen på barn og unge. Det gjør det til lette ofre for det neste utseendedopet. 

Les også: Har du hørt om «cheugy» – og føler du deg truffet?

Siste saker

Mest lest nå
Les mer