– Har Emily in Paris god stil, eller er det bare jeg som har vært for lenge inne?
Med snart ettårsjubileum for koronoa-tilværelsen, er det ikke til å stikke under stol at vi har sett veldig mye på serier. Det er ikke lenger snakk om ren underholdning for å få lockdown-timene til å gå. Seriene glir over i det virkelige liv som aldri før. Særlig når det gjelder klær og mote. For til tross for at vi har «nowhere to go» og stadig pynter oss for sofaen, trender det ene serie-antrekket etter det andre.
Melk & Honning har flere ganger tidligere omtalt mote i serier. Lupin har fått folk til å crave Nike Air Jordans, Bridgerton har bragt tilbake korsettet. I The Undoing er det nesten så garderoben til Grace, spilt av Nicole Kidman, stjeler showet. Da Emily in Paris kom, ble det umiddelbart søke-frenzy etter antrekkene hennes. Killing Eve har fått sine helt egne merkevarer. Og The Queen’s Gambit har fått folk til å forsøke å gjenskape hovedrollen Beth Harmon sin hårfrisyre.
Hvordan har seriene kapret plassen som en av de største plattformene for moteinspirasjon? Og handler det egentlig om mote?
Journalist og filmstudent Anna Skavlan mener serienes evne til å ta stor plass i livene våre er svært vesentlig. Det handler om mer enn bare korona.
– Bare i løpet av 2021 kommer Netflix til å slippe 21 nye serier, av veldig varierende kvalitet. For hver The Crown, lages det det fem Emily in Paris, sier Skavlan.
I dag lever heller ikke serier bare på plattformen sin, takket være sosiale medier og nettaviser. Når en serie fanger oppmerksomheten vår, vil det faktum at den er overalt bidra til at flere og flere vil se den.
– Slik tar seriene opp en større plass i livene våre også. De er overalt, sier Skavlan.
NTNU-professor i filmvitenskap Julia Leyda mener moteinspirasjon fra film og serier ikke er et nytt fenomen.
– Alle populære serier er populære fordi de svarer til et behov eller ønske hos publikum. Noe som så klart er delvis individuelt, men også delvis påvirket av det kulturelle øyeblikket vi er i. Også serier som er satt i fortiden er alltid påvirket av moderne smak, blant annet mote.
Hun viser til hvordan den romantiske, colonial-looken fra filmen Out of Africa fra 1985 inspirerte mange. Blant annet kleskjeden Banana Republic og også mange av Ralph Laurens kolleksjoner. Suksesserien Mad Men fra 2007 er nok et eksempel på en serie som satte spor i motebildet i åresvis med sin sofistikerte 60-tallsstil.
Men det er ikke så lett å sammenligne påvirkningen serier som eksempelvis Mad Men hadde den gang, med Emily in Paris’ påvirkningskraft i dag.
– I dag er det definitivt mer fordi vi har flere kanaler, flere serier, flere plattformer – som sosiale medier i tillegg til strømming og TV. I dag er det derimot også mindre fordi det er et mindre tydelig skille mellom alle disse plattformene, mellom serier og mellom konsumentene eller fansene, forklarer Leyda.
Sammenlignet med serier fra rundt 2000-tallet for eksempel, tror hun ikke påvirkningen er verken større eller mindre. Den er mer diffus. Da var det færre serier og «alle» så det samme.
Anna Skavlan beskriver serier som noe som både har innflytelse på samfunnet, men også er et produkt av det samme samfunnet. Hun trekker frem HBOs The Sopranos fra 1999 som trendsetter for «høykvalitets-TV». Da ønsket publikum høyere kvalitet og mer komplekse historier også for de små skjermene. Kritikere så på gode serier på samme måte som gode romaner. Da var serier «sosial valuta» – du måtte ha sett serien for å kunne være med i samtalen.
Denne såkalte gullalderen døde da strømmetjenestene kom, mener hun. Mengden serier som produseres i dag, og i et såpass høyt tempo, tillater ikke den samme typen kvalitet. Det handler fremdeles om «å være en del av samtalen» når det kommer til serier. Men nå er det mange som kjemper om oppmerksomheten vår, forteller hun.
– Nå kan det like gjerne være en serie om rivaliserende tiger-eiere i USA som Game of Thrones. Det trenger ikke være smart, det trenger bare fange oppmerksomheten vår til riktig tid.
Koronapandemien har naturlig nok også hatt en påvirkning her. Vi er mer hjemme, vi har tid til å se på serier. Vi kjeder oss.
– Det blir fort den eneste tilknytningen vi har til en verden hvor man faktisk pynter seg for å dra på fest, date eller middag. Jeg tror kanskje vi lever litt mer gjennom karakterene på skjermen.
– Dermed blir også serier en av tingene man snakker mer om. Hva syntes du egentlig om kåpen til Nicole Kidman i The Undoing? La du merke til sjakkrutene i nesten alle antrekkene til Beth Harmon i The Queens Gambit? Og har Emily in Paris god stil, eller er det bare jeg som har vært for lenge inne?
En annen grunn til at vi henger oss opp i seriemoten for tiden, er at serienes visuelle uttrykk er ganske så bra om dagen, mener Skavlan. I følge henne er det økt fokus på det visuelle og estetiske, for å skille seg ut blant alle de andre alternativene på strømmetjenestene.
– I de «klassiske» moteseriene, som Sex & The City og Gossip Girl var klærne i fokus og ofte det mest ekstravagante ved det estetiske utrykket. Nå har jeg en følelse av at klærne bare er en del av en større og mer gjennomført visuell pakke, sier Skavlan.
Leyda påpeker at moteindustrien og film- og TV-industrien alltid har hatt et nært forhold. Derimot har det pleid å være et større skille både visuelt sett og budsjettmessig mellom det som er ment for TV-skjermen og det som skal opp på filmlerretet. Dette er i endring.
– Det er definitivt flere serier med større budsjett nå. Særlig de som sikter på «kvalitets-TV»-stempelet, som for eksempel Game of Thrones. Selv NRK har brukt mer penger på serier som Okkupert og Lykkeland, som var rekord-kostbar i norsk TV-sammenheng, og sikter på å vinne priser og oppnå global distribusjon, forteller Leyda.
Anna Skavlan tror den aller beste reklameplakaten et merke kan få nå er på en karakter i en suksessfull serie. Det store spørsmålet er om merket klarer å selge mer enn kun det ene trend-plagget, og opprettholde kjøperens oppmerksomhet.
– Når det føles som at det er en ny hype-serie hver eneste uke, så kan hype-plaggene bli døgnfluer på samme måte som serien High Fidelity var en døgnflue. Jeg antar at utfordringen for et brand blir å holde seg relevant etter at serien slutter å være det, sier hun.
High Fidelity, med Zoë Kravitz i hovedrollen, hadde premiere i februar 2020, men ble avsluttet etter bare én sesong.
Kunst- og motekulturhistoriker og skribent Ragnhild Brochmann peker på at film og filmstjerner alltid har vært en driver for mote og motens demokratisering.
– Det at film bruker komboen klær/karakter/stjerne til det beste både for filmens visualitet og verdensbygging, og karakterenes og stjernenes beste, er ikke noe nytt. Det eneste som skiller nå fra da er at seriene har mer makt enn filmene, og det rene skjære omfanget av filmatiske mikrokosmoser å suge seg fast i. Og som alle vet: at trendene går fortere, og at antallet som har lyst og mulighet til å kapitalisere på stil og stjerner, er flere.
Hun anbefaler den norske moteeksperten, journalisten og forfatteren Kiki Sørums Moten i Hollywood som hun mener «ruller opp fenomenet på fengende vis».
– Og å se alle episodene av Sex and the City en gang til. Moteserien over alle moteserier på så mange vis. Fortsatt.
Hvorvidt vår obsession med serier egentlig har noe med mote å gjøre, og om serieskaperne faktisk er blitt skikkelig flinke på mote, svarer Brochmann:
– Kvantitet har aldri vært det samme som kvalitet. Ja, det er tusenvis av serier, men hvor mange er egentlig spesielt minneverdige? Og er spekteret av stiler og karakterer, uavhengig av serienes kvalitet, på et radikalt annet nivå enn tidligere? Her får hver og en svare for seg, men jeg sier avgjort nei.
