– Sannheten er at mange spesialiserte vintagebutikker bestiller usette klær fra utlandet til kilopris.
Til tross for at flere aktører for tiden velger å stenge dørene på Grünerløkka i Oslo, finnes det også de som satser.
Nylig åpnet vintagebutikken Fargestift bare et steinkast unna hovedgaten som er preget av Oslo kommunes oppgraderingsarbeid, nærmere bestemt i Herslebs gate.
Det er Ida Marin Kjølstadmyr som som står bak det nye tilskuddet til nabolaget.
– Det var litt tilfeldig at jeg startet butikk, men jeg har veldig stor interesse for vintage og bruktklær, og har alltid hatt lidenskap for når jeg finner klær, selv om det ikke er min størrelse, sier Kjølstadmyr til Melk & Honning.– Jeg har et behov for å redde de, for jeg ser at de har et potensiale. Nå kan jeg kjøpe alle klærne jeg har lyst til å redde og finne et nytt hjem til de. Her har jeg plukket ut plaggene, man ikke skal trenge å stå og lete. Jeg har ikke kjempemange plagg fremme hele tiden, men bytter det ut ofte.
Før Fargestift Vintage, solgte Kjølstadmyr vintage klær på Tise, noe hun fremdeles gjør ved siden av butikken.
– Jeg har veldig mange flotte kunder rundt omkring i Norge, særlig på mindre steder hvor de ikke har så godt utvalg av bruktklær. Jeg sender pakker til små steder i hele landet som jeg aldri har hørt om.
Hun mener at det er et stort marked for vintage, og har tidligere solgt klær på mange ulike markeder. Deriblant Vestkanttorvet, Fashion Archives, Prindsens Hage og to ulike markeder på Tøyen. I tillegg har hun vært med å arrangere vintage- og julemarked med Oslo Brukthandelforening på Bruket.
– Egentlig var jeg på utkikk etter et lager. Så skulle hun som hadde butikk her før, Bess Retro, legge ned. Etter å ha snakket med henne og utleier, og det var en overkommelig husleie, hadde jeg plutselig et butikklokale. Det var litt spontant.
Les også: Er vintage-pels egentlig innafor?
Lokalt håndplukkede plagg
– Føler du vintage er noe folk vil ha?
– Ja, nå føler jeg det. Jeg sto på et marked på Weekday, hvor de fleste som sto der jobbet i Weekday eller Monki, mens jeg kom som en utenforstående og solgte vintageklær. Og ungdommen flokket seg rundt mitt stativ, og fant unike ting de ble veldig glade for. Det var fint å se og gøy å få tilbakemelding på at det jeg plukker ut er riktig.
– Det som skiller min butikk fra mange andre er at jeg plukker ut klærne selv – og lokalt. Sannheten er at mange spesialiserte vintagebutikker bestiller usette klær fra utlandet til kilopris. Så blir det først bestemt her hva som er salgbart eller ikke. Det er jo helt bak mål.
Ifølge Kjølstadmyr er Norge et av landene med høyest forbruk av klær, og mye av de klærne som gis til for eksempel Fretex sendes videre og blir solgt til andre land, forteller hun.
– Jeg var på marked i Berlin og så kjempemasse norske klær. Jeg synes det blir litt rart da å fly inn klær fra USA eller Asia, og det er et poeng for meg. Det blir ikke noe svinn, og det er ingen flyreiser involvert.
– Hva tenker du om å satse på fysisk butikk i disse tider?
– Jeg kjenner mange som driver butikk i dette området, og de synes jeg er helt gæren som starter fysisk butikk nå. Men jeg ligger ikke i hovedgatene og har ikke de samme enorme utgiftene, men jeg får heller ikke gratiskunder som går forbi.
– Jeg har vært heldig. Eierne ønsker at det skal være fint på Løkka og det var viktig for dem at det skulle være noe hyggelig her. De er ikke kapitalistiske gårdeiere, og har tatt en sjanse på meg.
Les også: Mener gjenbruk er mote – nå raser debatten
– Dårlig med vintage til gutter
Hos Fargestift Vintage finner man klær fra alle tiår, i tillegg til et lite utvalg secondhand designerklær. Som for eksempel Michael Kors, Escada, Kenzo og norske FWSS.
Selv er Kjølstadmyr veldig begeistret for 50-60- og 70-tallet.
– Det har mest med hvordan snittene på kjolene sitter på kroppen. Før lagde de kjolene på en annen måte med et annet håndverk. I dag tar man snarveier overalt med fast fashion. Eldre plagg er sydd for å vare, og for å passe.
– Jeg selger også mye 90-tallsklær, for det er jo det som er moderne nå. Jeg synes det er veldig gøy å finne klær som er vintage, men moteriktige i dagens bilde. Min største utfordring er at jeg har en bred kundegruppe. Noen kommer for å se etter en 70-tallskjole, mens andre kjøper unike 90-tallsklær. Og det kommer gutter som kjøper grilldresser.
Hun prøver også å ha et bredt utvalg av størrelser, og ha et lite utvalg unisex og klær til gutter. Det er ikke alltid like lett.
– Det er veldig dårlig med vintage til gutter i Norge. Guttene har vært veldig flinke tidligere – slik som man vil nå – til å bruke opp klærne sine. Det er mye som er utslitt, og det er vanskelig å finne ting som er holdbare.
– På 60-tallet hadde kanskje guttene en dress fra konfirmasjon til begravelse, mens damene sydde seg en kjempefin kjole til bryllup, en til konfirmasjon – brukte dem et par ganger, og hang de på loftet. Guttene hadde én dress og slet den ut. Og nyere klær fra 80- og 90-tallet er lagd i dårligere kvalitet.
Les også: Vintage, second hand, retro – hva er egentlig forskjellen?