Bruktekspertene svarer.
Vintage, second hand, retro, gjenbruk – kjært barn har mange navn. Uttrykkene gjorde for alvor sitt inntog i motebransjen for rundt 15 år siden. Men kanskje først de siste årene har de virkelig blitt en del av folks hverdagsspråk.
I dag kalles feilaktig en brukt genser fra en fast fashion-kjede fra tidlig 2000-tallet for vintage, og en kjole fra 90-tallet for retro. Til og med vintagebutikker ser ut til å blande begrepene om hverandre.
Så hva skiller egentlig vintage, second hand og retro fra hverandre? Vi har spurt ekspertene som jobber med dette til daglig.
Les også: Er gammel pels egentlig innafor?
– Bidratt til å normalisere gjenbruk
– Vintagebegrepet er jo blitt ganske utvannet etterhvert som moteindustrien har lagt beslag på det. I dag kastes det rundt som et slags kult trendord for å gjøre nye plagg kulere enn de kanskje er. Så det er lett å gå seg litt vill i begrepene, sier Åsa Formark til Melk & Honning.
Hun har drevet vintagebutikken Velouria Vintage på Grünerløkka i Oslo i over ti år.
– Heldigvis har det bidratt til å normalisere gjenbruk, men vintage handler absolutt ikke om nyproduserte klær eller retro plagg. Det handler om klær som ikke er produsert i vår samtid. Vintageklær kan være brukt eller det man kaller deadstock, som betyr at klærne er produsert i et annet tiår, men at de er helt ubrukte.
– Hvis jeg skal være streng, så ville jeg sagt at et plagg må være minimum 20 år gammelt for å kunne kalles vintage. Da havner man i dag faktisk rundt år 2000. Noen vil sikkert protestere kraftig på det. Og enkelte som driver vintagebutikk ville ikke engang tatt i et plagg fra 90-tallet, men velger å sette en grense ved 80-tallet, eller kanskje til og med 70-tallet.
Formark er selv noe skeptisk til å kalle noe fra år 2000 for vintage, men mener det henger mye sammen med at kvaliteten er blitt drastisk mye dårligere fra år 2000. Da eksploderte masseproduksjonen av klær som skulle være superbillig.
– Personlig synes jeg at det også stilles et visst kvalitetskrav til et vintageplagg. Og kanskje skal det også representere det tiåret det ble lagd. Men da må man huske at for eksempel 80-tallet ikke bare var crazy skulderputer og knæsj farger. Det fantes mer basic plagg også – ikke alle så ut som Madonna på steroider. Noen vintage-entusiaster vil kanskje til og med si at det bare er designerklær og de unike plaggene som bør kalles vintage. Og at «vanlige» klær som er produsert på 80-tallet er second hand.
– Masseprodusert ræl fortjener ikke vintage-begrepet
Sara Bjareng, butikksjef i UFF Second Hand i Prinsensgate i Oslo, forteller til Melk & Honning at vintage, second hand og retro er begreper hun ser er blitt kastet rundt om hverandre i årevis. Også hun mener at kvalitet bør spille inn når man bruker begrepet vintage.
– Skal du kalle noe for vintage skal det i utgangspunktet være noe i svært god kvalitet. Og helst kun fra noen av de tidlige store franske motehusene. Så definisjonen av hva du kunne kalle vintage var nok mye strengere før.
– Nå blir vintage brukt om eksempelvis H&M-kjoler fra 90-tallet, så ordet har nok mistet litt av sin opprinnelige mening. Nå kaller man alt som er gammelt for vintage. Det tror jeg er fordi vi ikke har et annet samlebegrep om alt det vanlige tøyet man anser som gammelt tøy.
Hun forteller at mange mener at et plagg må være minst 20 år gammelt for å kunne kalles vintage.
Det sier Tonje Fagerheim som driver Retrolykke Kaffebar og Retrolykke klesbutikk i Markveien i Oslo seg enig i.
– De vise strides jo internt om begrepsforskjellene. Men utifra hva jeg har fått forståelse av, betyr vintage minst 20 år eller mer. Men det bør ha en viss kvalitet for å fortjene vintagebegrepet, som hva slags type sømmer og detaljer, designer og lignende. Masseprodusert ræl ingen vet hvem som har laget fortjener ikke vintage-begrepet. Selv om det er over 20 år gammelt, sier Fagerheim til Melk.
Noe «av fin gammel årgang»
Hva skiller så second hand fra vintage?
– Second hand betyr at det er brukt, altså andrehåndsklær. Det kan like gjerne være fra i fjor, eller i år for den saks skyld, sier Fagerheim.
Åsa Formark forteller at grensen mellom vintage og second hand er flytende.
– Jeg mener at second hand handler om moderne klær, altså klær som er produsert de siste 20 årene, og som søker ny eier, sier Åsa Formark og fortsetter;
– Nyere teknologi har gjort det veldig lett for alle å delta i dette kretsløpet. Du kan si at vi har hatt en slags gjenbruksrevolusjon etter at teknologien gjorde det enklere for alle å selge sine klær. Men at du har kjøpt og brukt din 200-kroners skjorte fra en kleskjede, betyr ikke at man kan selge den to måneder senere og kalle den vintage. Vintage betyr at noe er «av fin gammel årgang». En H&M-skjorte kan være mye, men den blir aldri vintage.
Også Sara Bjareng i UFF mener at second hand blir brukt om brukte klær fra en mer moderne tid.
– Den enkleste og greieste definisjonen av vanlig brukte klær. Det betyr rett og slett at plagget eller tingen har hatt en eier tidligere. Det kommer fra begrepet handed down fra en person til en annen, når man arver tøy av eksempelvis storesøsken. Har noe hatt flere enn to eiere, kan man kalle det third hand, forth hand også videre.
Retromoten et viktig tilskudd
I kjølvannet av tv-serien Mad Men som rullet over mange skjermer fra 2007 til 2015, kom retro-begrepet inn for fullt i dagligtalen. Plutselig skulle alt være retro, fra klær til interiør og musikk.
– Retro betyr egentlig ikke noe som er gammelt. Selv om folk ofte kaller eksempelvis 50-talls møbler for retro, ettersom det ofte blir assosiert med klær og ting fra 50- og 60-tallet, sier Sara Bjareng i UFF og fortsetter;
– Begrepet betyr å se tilbake på noe, så hvis noen kaller noe for retro, så skal det egentlig være snakk om kopier på gamle klær, stil eller kultur.
Også Tonje Fagerheim i Retrolykke forteller at retro er et samlebegrep for klær og ting som har en nostalgisk eller gammel look.
– Dog bruker jeg jo begrepet retro på det meste fra 50- til 80-tallet, og det gjør de fleste andre også.
– Retroklær er nyproduserte klær som etterligner en spesiell tidsepoke. Det er en måte å inspireres av farger og mønstre som var moderne for mer enn 20 år siden, sier Åsa Formark.
Også hun mener det tydeligste eksempelet er den utbredte interessen for 50-tallet.
– Det er jo nærmest en hel livsstil. Nå begynner det også å bli stadig vanskeligere å få tak i vintage 50-tallsklær, så da blir retromoten et viktig tilskudd. I noen tilfeller kan retro tangere «vanlig» mote. Det er ikke uvanlig for en designer å inspireres av for eksempel 70-tallet, men retro handler mer om å kopiere en hel stil utifra nostalgi.
