Digital mote kan være løsningen på den miljøfiendtlige bruk og kast-tendensen.

I juni kunne Melk & Honning melde at Carlings hadde vunnet en gjev internasjonal pris under den prestisjetunge, årlige kreativitetskonkurransen Cannes Lions.

Den norske kleskjeden vant for sin mye omtalte og hypede digitale kampanje i forbindelse med kolleksjonen «Address the future».

Det spesielle med denne kolleksjonen – som besto av 19 styles – var at den kun eksisterte digitalt, det vil si at ingen av plaggene ble produsert i fysisk forstand. Man hadde nemlig lagt merke til at en del valgte å kjøpe nye antrekk, utelukkende for å ha content de kunne publisere på Instagram.

Denne lite miljøvennlige tendensen ønsket Carlings å lage en vri på. For en liten slump penger kunne man derfor i stedet «handle» plagg som man deretter fikk skreddersydd digitalt til et bilde av seg selv, via kleskjedens 3-D designere.

Les også: Dette er verdens første kunstige influencer

Fremtidens måte å shoppe på?

Men norske Carlings er ikke alene om dette digitale motemessige krumspringet; mange techselskaper tenker nå langsiktig og forsøker å være med på det mange tror er fremtidens mote – og måte å shoppe på.

Det anerkjente motenettstedet Business of Fashion kunne tidligere denne uken melde at en rik kineser ved navn Richard Ma nylig kjøpte en kjole i gave til sin kone. Akkurat det er det ingenting uvanlig med.

Men det stopper ikke der, for kjolen Ma valgte ut var en virtuell kjole kjøpt via Dapper Labs, et selskap som selger Blockchain-produkter til forbrukere og The Fabricant, et virtuelt motehus i Amsterdam. Prislappen? 80 000 kroner.

Denne summen inkluderte en fotografering av kona og etterarbeid på photoshop der kjolen kles på henne digitalt. Disse bildene kunne hun siden dele på sosiale medier, men ingen får sett henne i kjolen i det virkelige liv, for der eksisterer den ikke.

Ifølge BoF er det å åpne lommeboka på vidt gap for digital mote allerede blitt en like stor rutine som det å kjøpe klær på det lokale kjøpesenteret, for en del i techindustrien.

Miljømessige fordeler

De miljømessige fordelene, skriver BoF, er åpenbare; Man kan vise at man er med på trendene, øke sin sosiale status og følgermasse på sosiale medier, samtidig som man tar avstand fra bruk og kast-kulturen.

Både tech- og klesindustrien begynner å se på hvordan man kan implementere denne nyskapende, bærekraftige tilnærmingen til mote.

Mye av inspirasjonen og motivasjonen finner man i spillverdenen; det superpopulære nettbaserte spiller Fortnite tjener ifølge BoF hele 300 millioner dollar – utrolige 2,5 milliarder kroner – i måneden via de 250 millioner brukernes kjøp av såkalte skins, altså klær og accessoirer til karakteren de spiller med.

Og med tanke på at generasjon Z ifølge undersøkelser bruker mer enn 3 timer på sosiale medier per dag, virker det ikke helt søkt å selge klær som kun vil figurere der.

Et annet poeng verdt å nevne er såkalt influencer-marketing, og hvilke positive miljømessige konsekvenser digital mote kunne hatt der:

– Bare tenk på hvor mange gratis plagg og accessoirer som hele tiden sendes til bloggere og influencere, som deretter bruker produktet én gang før de kaster det ut, uttaler Ronny Mikalsen, Administrerende direktør for Carlings, til BoF

– Digital mote ville fullstendig sette en stopper for det.

Les også: Hvordan påvirker kunstig intelligens motebransjen?