House of Dagmar satser på bærekraft

Foto: House of Dagmar AW19

Skandinaviske merker setter inn støtet på bærekraft

Men hva må til for å utgjøre en faktisk forskjell?

Motebransjen har kommet lang vei siden bærekraft først ble introdusert som en tankegang. Både high-end motehus, motemerker og fast fashion-giganter satser nå mer og mer på bærekraft. Og det er ikke bare internasjonalt dette er trend; også i Skandinavia og her hjemme står dette sterkt.

Danmark, og kanskje særlig København har de siste årene brandet seg som en miljøhovestad. Verdens største konferanse innen bærekraft i motebransjen, Copenhagen Fashion Summit, har vært en av påvirkerne til dette.

Nå gjør flere skandinaviske merker større bærekraftige tiltak. Men har det noe for seg, eller er det bare jippo?

Veileder de som er interesserte i bærekraft

Med et ønske om å skape tidløse og holdbare klær, har svenske House of Dagmar omfavnet bærekraft helt siden starten i 2005. Nå lanserer de Good Choice-merket sitt, som skal gjøre det enklere for forbrukere å finne bærekraftige alternativer når man shopper.

Karin Söderlind i House of Dagmar satser på bærekraft
Karin Söderlind. Foto: Tobias Lundqvist

– Vi innså at man veldig gjerne vil være bevisste i sine valg og kjøp. Som et steg på veien for å bli 100 prosent bærekraftig, kan vi veilede de som er interesserte i hvilke plagg som er bærekraftige eller ikke, forteller Karin Söderlind, en av de tre søstrene som står bak merket, til Melk & Honning.

– Vår designfilosofi i House of Dagmar har siden starten av vært å være snille med jorden, menneskene og dyrene. Produksjonen kan gjøre en forskjell og skape mer bærekraftige plagg, og være et good choice.

Vil være klimanøytrale innen 2025

I dag er 50 prosent av Pre-Fall-kolleksjonen til House of Dagmar bærekraftig. Målet er å være 70 prosent bærekraftig innen 2019 er omme, og klimanøytrale innen 2025.

– Vi jobber med miljøvennlig lyocell, økologisk bomull som bruker mindre kjemikalier og hvor 70 prosent av vannet tas fra regnvann, ECO-kasjmir, sertifisert viskose, resirkulert polyester lagd av PET-flasker og friendly fur av Mohair-ull som gres av sauen istedenfor å lage fuskepels i polyester, forteller Söderlind.

– Vi ønsker å være karbondioksid-nøytrale innen 2025. Vi gjør dette gjennom å sikre at alt av materialer er nedbrytbart, eller at de kan resirkuleres og bli til nye fibre, sier hun og fortsetter;

– Dette er ikke rent praktisk mulig i dag. Men vi er med i prosjekter hvor det forskes på og utvikles ulike metoder for å kunne bruke gamle fibre. Vi er i gang med å etablere en sirkulær businessmodell som kan bidra til dette, hvor plaggene kan få et andre og tredje liv.

3D-teknologi som kutter avfall

Elisabeth Stray Pedersen og hennes selvtitulerte merke ESP produseres lokalt på Økern i Oslo. På hvilken måte er det å produsere lokalt egentlig bærekraftig?

Elisabeth Stray Pedersen produserer ulldesign i Oslo
Elisabeth Stray Pedersen. Foto: Andris Søndrol Visdal

– Fordelene med lokal produksjon er kortere frakt og bedre kontroll over CO2-utslipp i valg av fraktmetode, som alternativ transport som sykkelbud, elektrisk transport og tog, forteller Elisabeth Stray Pedersen til Melk.

I tillegg til dette påpeker hun at det å bruke lokale råvarer er en stor fordel.

– Norsk ull er blant de mest miljøvennlige, da sauene spiser økologisk og ikke opptar noe land som kan brukes til dyrking.

– Vi har også et stort potensiale i å utvinne cellulosefiber, reparasjon, lokal gjenbruk, lokal avhengig og resirkulering av både utgåtte plagg og rester fra produksjon, mer kontroll over verdikjeden, mennesker involvert og konsekvenser av produksjonen.

For tiden er hun en del av Norwegian Fashion Hub sitt initiativ Oslo Textile Lab. Her tester de ut bruken av 3D-teknologi.

– Dette fører til en kjappere, mer presis og treffsikker produktutviklingsprosess. Det åpner også opp for mer kontroll opp imot produksjon og mindre potensielle misforståelser. Man sparer også frakt og penger i sampling, altså færre vareprøver. I tillegg kan man selge direkte til kunden på en 3D-tegning, og slipper å produsere før man har solgt. Kundetilpasning blir også mer potensielt.

– Må våge å gjøre store grunnleggende grep

Hva tenker designeren om alle bærekraftige tiltak som gjøres? Kan man gjøre en forskjell?

– Jeg tror at man har muligheten til å endre folks forbruksmønster til mindre forbruk og avfall, og dermed økt bærekraft i det større bildet, ved grunnleggende strukturell endring i hvordan man bygger opp klesbedriftene, og hvilket produkt man leverer og hvordan, sier Elisabeth Stray Pedersen og fortsetter;

– Også hvilke verdier man oppfordrer kunden til å leve etter, og med hvilken motivasjon man drifter en bedrift spiller inn. Vi er små i Norden, men har en unik mulighet til å tenke nytt og utfordre den konvensjonelle industrien. Men man må i så fall våge å gjøre store grunnleggende grep, hvis ikke blir det kjapt grønnvasking.

Hun mener man må se på bransjen som en med et sett problemer som man bør forsøke å løse, både sosiale og forbrukrsrelaterte.

– Som eksempelvis leie, kortreist, gjenbruk, smart og rasjonell materialutvikling, reparasjon, transparent produksjon, oppgjør med raske trender og forsvarlig, smart og energieffektiv produksjon som funker til sitt bruk og har holdbarhet og kvalitet, avslutter hun.

Opptatte av å viske ut sesonger

Pia Nordskaug og Celine Aagaard. Foto: Green House by Anja Stang

– Vi forsøker å minimere fotavtrykkene våre og jobber ut ifra et bærekraftig prinsipp. Det er ikke bærekraftig å produsere klær, men med eco.logic som partner jobber vi for å inspirere og påvirke til en grønnere livsstil, med fokus på å bevisstgjøre forbrukere, designe plagg i god kvalitet som varer, og samtidig gjenbruke materialer og oppfordre til mindre konsum, forteller Celine Aagaard og Pia Nordskaug i Envelope1976 til Melk.

Merket ble lansert høsten 2018, og har allerede fått mye oppmerksomhet både her hjemme og internasjonalt. Nå skal Envelope1976 også inn hos designgiganten Net-a-Porter. Plaggene er designet for å brukes på flere måter, noe som for designerne er et viktig prinsipp når det kommer til bærekraft.

– Det hjelper lite å produsere plagg i økologisk bomull som man går lei av etter én gangs bruk. For oss er et viktig bærekraftprinsipp å designe plagg som varer, og som på ingen måte trenger å havne på salg. Vi er opptatte av å viske ut sesonger.

– Vi stiller høye krav til all produksjon, selv om det fortsatt er dyrt å velge det som er mest bærekraftig. Vi håper det i fremtiden ikke trenger å være spørsmål om et plagg er vegansk innfanget, men nå må man gå opp løypa i alle ledd. Det krever mye research, og både prøving og feiling underveis.

Holdningsendring i bransjen

– I tillegg til å unngå kjemikalier i produksjon og bruk av oljebaserte materialer, har vi også som mål å få fabrikkene til å bli mer bevisste i forhold til overskudd og materialrester, zero waste, sier Aagaard og Nordskaug i Envelope1976 og fortsetter;

– Noen av fabrikkene vi jobber med sparer nå på avfall fra produksjonen. I kolleksjonen vår har vi nå en veske som er laget av rest- og overskuddsmaterialer

Hva tenker dere om retningen skandinavisk mote tar når det kommer til bærekraft?

– Det virker som en holdningsendring i hele bransjen, og dette er naturligvis veldig positivt og helt nødvendig. Det krever også at ord blir til handling, så vi ikke ender med at alt kun blir snakk.

Mange skandinaviske merker har i lang tid fokusert på å ville gjøre en forskjell, og de to håper at flere større aktører internasjonalt også snart vil gjøre det samme.

– Alle stemmer teller, og sammen blir man sterkere. Det er viktig å vise at man kan gjøre en forskjell, og ikke minst være med på å påvirke de større aktørene der ute. Det er fortsatt for mye bruk og kast, og altfor mye fokus på salg der ute. Sammen kan vi helt sikkert bli flinkere til å dele innsikt og skape en holdningsendring som er helt avgjørende for fremtiden, avslutter de.

– Bærekraft handler om færre klær av bedre kvalitet

Anja Bakken Riise er leder i Framtiden i våre hender. Hun synes det er bra at et forbud mot mikroplast i kosmetikk er i ferd med å skje.
Anja Bakken Riise. Foto: Renate Madsen

– Dette er definitivt positive signaler i klesbransjen. Merkenes omstilling må både handle om å produsere tidløst design som holder over tid, og gjøre produksjonen mer bærekraftig, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender til Melk.

– Samtidig må vi spørre: Hva er egentlig bærekraftig tekstilproduksjon? Vi stiller oss for eksempel kritisk til at resirkulert polyester laget av PET-flasker promoteres som mer bærekraftige materialer.

Riise forteller at de mest effektive løsningene for å redusere miljøbelastningen fra klesproduksjon, er å redusere forbruket og lage færre og bedre klær.

– Det er derfor et paradoks at sammenlikningsverktøyer som Higg pusher produksjon av rimeligere klær laget av syntetiske fibre som har kortere levetid og avgir mikroplast i bruk.

– Bærekraftig produksjon handler hovedsakelig om å produsere færre klær av bedre kvalitet, ved bruk av naturlige fiber. Klærne må også ha lang levetid og tidløs design. For å bli bærekraftig må bransjen fornye seg ved å gå over til tjenester som leie, tilpassing og reparasjoner av klær.

– Sirkularitet er et viktig prinsipp

Under årets Copenhagen Fashion Summit var det nye buzz-ordet innen bærekraft circularity, hvor en sirkulær businessmodell står i fokus. Denne tilnærmingen til bærekraft fokuserer på lokal produksjon, at man skal kjøpe tidløst, bli glad i plaggene og reparere de når de blir ødelagt.

– Det er veien å gå, uten tvil. Framtida er å ha færre klær av bedre kvalitet i klesskapet. Og bare å ha klær en virkelig liker og bruker, som passer din levemåte og stil. At man setter pris på og blir glad i klærne sine, bruker dem over mange år og reparerer dem om de blir ødelagt, sier Riise i Framtiden i våre hender.

– Sirkularitet er et viktig prinsipp som legger til rette for at råvarer er lengre i bruk. Produsenter som bruker resirkulerte naturlige fibre i produksjonen, som skinn, norsk ull, økologisk bomull, silke og lin lever opp til en slik tankegang.

Hva tenker du om alle de bærekraftige tiltakene de skandinaviske merkene gjør?

– De små er viktige, for ved å vise at det finnes alternativer, tvinger de de store til å bli bedre. Men jeg tror det er vanskelig å få virkelig endring hos de store med mindre forbrukerne gjør opprør. Til nå har de fleste store merkene bare lansert bærekraftige kolleksjoner som utgjør en liten andel av totalen. Kjedene må endre sin forretningsmodell på en grunnleggende måte.

– Det å få kundene til å kjøpe nye plagg hver sesong er bare ikke bærekraftig, avslutter hun.

Les også: Må norsk mote bli mer bærekraftig for å overleve?