– Får bare håpe at politikerne har nok guts til å gjøre det.
Mens retusjering tidligere kun var forbeholdt modeller og kjendiser på sidene i glossy magasiner og reklamer, er det i 2020 blitt hverdagskost. Med stadig nye apper og filtere kan alle både forskjønne og retusjere sine egne og andres bilder.
Nå er det kommet et lovforslag i Storbritannia om at retusjerte bilder på sosiale medier skal merkes.
Hva er ståa her hjemme?
«Redigerte bilder på sosiale medier støtter opp om en mental helse-krise og skaper et forvridd bilde av skjønnhet», mener det britiske parlamentsmedlemmet Luke Evans som nå kommer med forslaget til lovendring. En lignende lov finnes allerede i Frankrike. Det viser at dette faktisk er mulig å gjennomføre, skriver Glamour.
Her hjemme foreligger det per i dag ingen lov som sier at retusjerte bilder på sosiale medier må merkes.
I 2018 forbød Oslo kommune retusjert reklame i byrommet. Kort tid etter ble det landsdekkende – nå må retusjert reklame i hele landet merkes. Samme år kom også etiske retningslinjer mot kroppspress for norske bloggere.
Tidligere i høst skrev VGs MinMote om barne- og familieminister Ida Lindtvedt Røse som nå jobber for en lovendring i reklame- og influencerbransjen. Lovforslaget omfatter en plikt for annonsører til å merke reklame der kroppsfasonger er endret ved retusjering. Det skal også gjelde for influencere som formidler retusjert reklame.
– Appene bør komme på banen
I fjor viste influencer Marie Wolla på Instagram hvordan hun skremmende enkelt kunne redigere kroppen sin.
Hun mener det er problematisk at retusjerte bilder på sosiale medier ikke behøver å merkes.
– Det er problematisk fordi mange ikke klarer å se om et bilde er redigert eller retusjert eller ikke. Jeg har jobbet med foto lenge og ser veldig enkelt om et bilde er tusjet, men de fleste av venninnene mine er ikke klare over det, sier hun til Melk & Honning.
– Skjønnhetsidealet vårt blir stadig mer urealistisk når det er blitt så lett å forandre på eget utseende gjennom en app på mobilen. Det tar ikke mer enn fem minutter å gå fra en vanlig, ekte kropp til å bli syltynn med umenneskelige former og trekk.
Hun stiller seg positiv til et lovforslag lignende det som nå foreslås i Storbritannia også her hjemme.
– Jeg synes også at appene bør komme på banen og lage en funksjon der man enkelt kan merke, eventuelt utvikle en teknologi som sporer opp om man har lagt ut et retusjert bilde – slik at det blir merket automatisk.
– Åpenbart problematisk
Press – Redd Barna Ungdom mener lovforslaget et godt forslag som ville vært et viktig bidrag i kampen mot kroppspress.
– Sosiale medier er en arena som bidrar til et mer negativt forhold til kropp og utseende blant ungdom. Og noe av grunnen til at sosiale medier kan virke negativt på ungdoms selvbilde er at de fleste plattformer øker antall situasjoner hvor ungdom sammenligner utseende og kropp med andre i samme aldersgruppe, sier Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom til Melk & Honning.
– Merking av retusjerte bilder vil uten tvil gjøre situasjonen bedre, samtidig som en slik lov alene ikke løser alt.
Hvert år kårer Press årets Gullbarbie. Den går til den reklame- eller medieaktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst gjennom blant annet ensidige skjønnhetsidealer. Den har tidligere gått til blant andre Blogg.no og Victoria’s Secret.
– Hvor problematisk er det egentlig at retusjerte bilder på sosiale medier ikke merkes?
– Det er åpenbart problematisk. Retusjering av bilder gir brukere av plattformen et inntrykk og opplevelse av kropp og utseende som ikke stemmer overens med virkeligheten. En lov som vil kreve merking av alle retusjerte bilder, og som influencere ikke klarer å snike seg rundt, vil være til stor nytte.
Rapporten Prosjekt Perfekt som Press – Redd Barna Ungdom utarbeidet i 2018 om kroppspress, viser at 68 prosent av jenter og 52 prosent av gutter i Norge er enige i at de vil endre på noe ved sitt eget utseende.
– Det er et bevis på at vi trenger store, strukturelle endringer for å få en slutt på det enorme kroppspresset mange opplever. Et slikt lovforslag ville vært et stort skritt i riktig retning.
– Får håpe politikerne har nok guts til å gjøre det
Dersom en lov om merking av retusjerte bilder skulle bli vedtatt – hva er egentlig konsekvensene?
– Forhåpentligvis vil det bli en slutt på det kyniske handlingsmønsteret vi i dag ser fra influencere, teknologigigantene, markedsførere og andre aktører. Kroppspresset vil bli mindre og den psykiske helsen til barn og unge vil bli bedre, sier Mariero.
– Obligatorisk merking av retusjerte bilder på sosiale medier er helt klart det rette å gjøre. Så får vi bare håpe at politikerne har nok guts til å gjøre det.
Hun mener det i tillegg er viktig å ansvarliggjøre sosiale medie-plattformer som blant andre Instagram og TikTok.
– Det er ikke vanlige brukere sin skyld at sosiale medier har hatt den utviklingen det har hatt. Det handler om hvordan influencere, skjønnhetsklinikker og de sosiale medieselskapene selv utnytter plattformene for å tjene mest mulig penger på barn og unge som sliter med kroppspress.
– Absurd
Også influencer og innholdsprodusent Christina Fraas mener vi burde ha en slik lov i Norge også.
– Egentlig er det absurd at bedrifter og merkevarer ikke omfattes av en lov som pålegger merking av retusjerte foto, sier hun til Melk & Honning.
– Vi påvirkes i så stor grad av sosiale medier. Hvordan skal vi noensinne nå opp til idealet om ikke engang idealene våre er ekte, spør hun seg.
Av prinsipp har hun kun valgt å skrive for magasinet Det Nye, fordi de uttalt nektet å retusjerte bildene sine.
– Jeg skulle ønske dette ble bransjestandard, både redaksjonelt og kommersielt. Både i sosiale og printede medier. Og at dette bør ramme både bedrifter, influencere og merkevarer – også self-made i sosiale medier.
