På tide å investere i en kvalitetsbinders, sa du?
Prada har svaret. Det italienske motehuset har lansert en binders med en prislapp på 185 dollar, det vil si omtrentlig 1600 norske kroner. Barneys har beskrevet bindersen som en «paperclip-shaped money clip» – den skal altså brukes til å feste alle pengesedlene dine sammen.
På Chlas Olson kan du få en 100-pakning med det som våre landsmenn liker å kalle en norsk oppfinnelse til 29,90. Det vil si at én binders koster 0,3 kroner. Du kan få mer enn 5000 binders til 1600 kroner. Hvis du tar turen til Staples kan du få 16 500 binders til samme pris.
Nå skal det sies at Prada sin versjon ikke er hvilken som helst binders. I tillegg til å bli å bli prydet av det italienske motehusets logo, er den laget av sterlingsølv og måler 6.25 centimeters lang og er 2.25 centimeter bred. Den er altså noen centimeter større enn den gjennomsnittlige bindersen.
At helt hverdagslige ting plutselig får en skyhøy prislapp etter de har blitt tolket av en kjent designer eller motehus er intet nytt – og det virker som det er spesielt i vinden for øyeblikket.
Demna Gvasalia, sjefsdesigner hos Balenciaga og Vetements, har blitt kjent for å tøyse med forbrukernes forventninger om hva ting skal koste. Hans DHL- t-skjorte, blå «Ikea»-veske og nå nylig en shopping-bagg med en prislapp på nesten 10 000 kroner får folk til å både le, grine eller kaste penger etter plaggene signert Gvasalia.
Prada-bindersen er i hvert fall godt for noe. Den har skapt en del moro på sosiale medier:
If u think the very rich aren’t deeply out of touch, someone at Prada was like «wow, ppl would buy a $185 paper clip if we pitched it» and: pic.twitter.com/6DzqE7JGzB
— Vanessa Gritton (@nesgritton) 6. juli 2017
Go home capitalism, you’re drunk. PRADA Paperclip-Shaped Money Clip
$185 https://t.co/1hV1Dh6EPR— Andreas Beccai (@andreasbeccai) 27. juni 2017
$185 for a paperclip? This thing better be able to hold my life together.. pic.twitter.com/IunW9Aiy25
— FREDDY (@FreddyAmazin) 22. juni 2017
Les også: Dyre solkremer – er det egentlig noe vits?