Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mote og klær?
Doug Emhoff, Kamala Harris, Jill Biden og Joe Biden under presidentinnsettelsen. Foto: Joe Raedle via Getty

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om klær og mote?

– Jeg blir faktisk litt provosert.

Da amerikanske Vogue tidligere denne måneden slapp sin nyeste utgave med visepresidenten Kamala Harris på forsiden, haglet kritikken. Men det var ikke bare bildevalget som skapte debatt. For også hvordan og hvorfor vi omtaler klær, antrekk og mote ble igjen satt på agendaen.

Også mediedekningen av antrekkene til politikerne under forrige ukes historiske presidentinnsettelse i USA, deriblant førstedame Jill Biden og Kamala Harris, er også blitt kritisert.

Søndag skrev Martine Aurdal, politisk kommentator i Dagbladet, en kommentar hvor hun oppfordrer til å snakke mer om klær.

«Det er ikke nedlatende å snakke om hva amerikanske polikere har på seg», skriver hun i kommentaren.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mote? Vogue-forsiden med Kamala Harris er blitt heftig kritisert
Et av de omdiskuterte Vogue-coverne. Foto: Faksimile

Les også: Kamala Harris valgte to unge, svarte designere for innsettelsen

– Jeg blir helt matt over den lettvinte kritikken som bygger på at enhver diskusjon om mote liksom er overfladisk fokus på uviktige ting, sier Martine Aurdal til Melk & Honning.

Hun mener at for stort fokus på hvordan særlig damer ser ut noen ganger tar oppmerksomheten bort fra hva som blir sagt.

– At en journalist som portretterte meg en gang brukte plass og tid på å skrive at han mente utringningen på genseren min var dyp, opplevde jeg som en ydmykende hersketeknikk.

Martine Aurdal om klær og mote
Martine Aurdal.

– Men visuelt språk er også språk. Klær er uttrykk, kommunikasjon, makt og business. Og i denne sammenhengen også svært symboltungt og bevisst. Da er det ikke nedlatende å diskutere hva toppolitikerne har på seg, men nedlatende å overse de bevisste valgene de tar.

Aurdal syns at både Biden, Harris, Clinton, Sanders og alle de andre menneskene tilstede på presidentinnsettelsen var «åpenbart svært bevisste på hva de hadde på seg».

– Mote er en stor industri, de er forbilder og reklameplakater – og mange av antrekkene hadde tung politisk symbolverdi. Det utfyller det de sier og viser bevissthet. Derfor burde vi snakke mer om dette, ikke mindre.

Kamala Harris valgte design fra to unge, svarte designere under innsettelsen onsdag
Visepresident Kamala Harris er historisk. (Foto: Jonathan Ernst-Pool/Getty Images)

Les også: Anna Wintour snakker ut om magasinkritikken

– Vi skal selvfølgelig ha stor takhøyde for å diskutere våre saker. Her mener vi imidlertid at kritikken ikke treffer, sier Elise Alexandra Gulbrandsen i MinMote til Melk & Honning.

Motenettstedet fikk nylig kritikk for saken «Alt du må vite om Jill Bidens stil».

De er enige i at Jill Bidens stil ikke er hennes viktigste kvalitet eller egenskap. Og at det selvsagt er mulig å fokusere på flere ting samtidig – akkurat som de har gjort i saken, som Aurdal også påpeker.

– Klær er makt og det brukes helt bevisst av både norske og internasjonale politikere i alle sammenhenger hvor det er et kamera til stede. Å tro noe annet ville være naivt.

Elise Alexandra Gulbrandsen
Elise Alexandra Gulbrandsen. Foto: privat

Hos MinMote er det ifølge Gulbrandsen en tradisjon å skrive om de sentrale i USA-valget, både kvinner og menn. I saken som handlet om Jill Bidens stil, diskuterte magasinet nettopp hennes stil og bevisste garderobevalg.

– Et tankekors for meg er at ingen har kommet med tilsvarende reaksjoner da jeg har skrevet lignende saker om Melania Trumps stil. Fordi Jill Biden har en tydeligere karriere, og en ikke like utpreget motegarderobe, dras det paralleller til kvinnekamp og frigjøring å skrive saker om Dr. Bidens bevisste klesvalg.

– Jeg tror mange mener at det å snakke om klær og mote er å ta vekk noe av alvoret, og degradere personer til å «bare handle om klær» og hvordan de ser ut. Og at det er noe man særlig gjør mot kvinner i maktposisjoner.

Jill Biden under presidentinnsettelsen av Joe Biden
Jill Biden og Joe Biden på dagen for presidentinnsettelsen Foto: Win McNamee via Getty

Les også: Er designeren bak Joe Biden avslørt?

– Jeg undrer meg over at vi i 2021 fortsatt ikke kan ha en seriøs samtale om klær og mote, sier Melk & Honning-redaktør Ida Elise Eide Einarsdóttir.

– For det handler jo om så mye mer enn «bare» klær. Men det er akkurat som om folk mer eller mindre automatisk setter seg på bakbeina når de hører ordet «mote». Det har til dels sammenheng med at vi her til lands ikke har særlig lange tradisjoner for motekritikk, og at moten, og med det også motejournalistikken, lenge har lidd under å bli oppfattet som overfladisk, tilgjort og lite viktig – mer eller mindre fortjent.

– Det gjelder spesielt når det er snakk om kvinner. Se bare på debatten som går på motepressens dekning av antrekkene under presidentinnsettelsen i USA. Eller også den rundt Vogue-coveret med Kamala Harris. Det går faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig, og det ene utelukker ikke det andre. Altså kan man både snakke om klær og antrekk og samtidig ha en bevissthet om både personlighet, karriere og politikk. Ofte henger jo disse sammen.

Ida Elise Eide Einarsdóttir.

Hun opplevde det selv nylig etter å ha vært gjest på Dagsrevyen på NRK for å diskutere kritikken som er kommet mot Vogues Kamala Harris-cover.

– Jeg opplevde at enkelte forsøkte å få det til å handle om at vi debatterte skoene hennes. Da mener jeg at man misforstår nærmest med vilje. Vi mente selvsagt ikke noe om hva hun hadde på seg. Vi snakket om hvorfor dette var blitt en debatt. Her var tema som kjønn og det faktum at minoritetskvinner nok en gang sier i fra om at de føler seg feil fremstilt av og i motemagasiner sentralt.

– Når det er sagt er det klart at klær kan ha en svært sterk symbolikk, og være helt bevisste virkemidler som brukes for å si noe om både bæreren og hva hen representerer. Som for eksempel de ulike nyansene av lilla brukt av flere av de sentrale kvinnene under presidentinnsettelsen i USA. Å omtale og enda bedre diskutere dette er verken nedverdigende eller gjør disse kvinnene mindre viktig, snarere tvert i mot, spør du meg.

Vogue sitt cover med Kamala Harris får kritikk
Kamala Harris er ikke fremmed for å bruke symboltunge antrekk. Her i helhvitt, suffragettenes farge.Foto: Tasos Katopodis via Getty

Fravær av faglig og kritisk samtale

– Vi har et offentlig ordskifte hvor klær, mote og visuell kultur knapt drøftes på lik linje med andre kulturelle uttrykk. Uten den samtalen, og den felles konsensusen om at mote har en selvfølgelig plass i den pågående samfunnsdebatten – ja, da reduseres fenomenet til klærne vi ser, de som bærer dem og klikkvennlige uttalelser, istedenfor fagrelatert prat, sier kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann til Melk & Honning.

– Med andre ord: Uten et bredt, utdannet kritikerkorps, og en allmenn forståelse for at en faglig og kritisk samtale er både mulig og relevant, er det fort gjort å skrive av hele fenomenet på kjendiskontoen, og alt som har med umiddelbare følelser og enkle ideer om identitet og utseende å gjøre.

Brochmann vant i fjor anerkjent pris for sitt arbeid med å løfte moten og den visuelle kulturen inn i det offentlige ordskiftet. Hun tror at samtaler om mote kan bli sett på som fordummende, på grunn av fraværet av faglig og kritisk samtale.

Hvordan skal en slipsknute se ut?
Ragnhild Brochmann. Foto: Tove Sivertsen

– Også innenfor akademia skulle det ta hundre år før mote endelig begynte å bli et legitimt studie. Ikke minst for kvinner.

Selv på 80-tallet, da Elizabeth Wilson skrev gjennombruddsverket Adorned in dreams, var det stadig upopulært å jobbe med mote, til tross for at en sterk feminisme-bølge hadde brakt andre tidligere uglesette emner på banen, som kiosklitteratur og tv-serier. Men mote var stadig vanskelig.

Hun mener koblingen kvinner, mote og det overfladiske, irrasjonelle og dumme var så hardt sementert at når kvinner først fikk større albuerom, i arbeidslivet, akademia og i ulike toppstillinger, var det stadig mange som ikke ville assosieres med den mest synlige fordommen – at damer er mindre smarte fordi man bryr seg mer om klær og utseende, i alle fall kulturelt sett.

– Det har krevd mange runder og mange år for kvinner å vise at mote, både som kreativt spillerom og ambivalent forbrukerkultur, er en samtale som tar oss med inn til hjertet av det moderne samfunnet. Kjønn, identitet, klasse, næring, klima og så videre, og ikke primært til førstedamenes og Kim Kardashians klesskap.

– Det betyr at det hviler et ekstra ansvar på alle oss som dekker mote, og det handler om å huske på fagets betente bakteppe. Å vite hvilke vinklinger som reproduserer gamle fordommer og stereotypier, og hvilke som bidrar til frisk luft og ny innsikt.

Hvem skal kle opp Joe Biden for hans innsettelse som USAs president?
Også president Joe Bidens motevalg blir dekket i media. Foto: Drew Angerer via Getty

– Jeg blir faktisk litt provosert og synes det er altfor lettvint å konkludere med at klær og mote bare er overfladisk og at det er fordummende å snakke om hva for eksempel politikere eller andre kvinner i maktposisjoner har på seg, sier Ingeborg Heldal, ansvarlig redaktør i KK til Melk.

Ingeborg Heldal om motedebatten
Ingeborg Heldal

Hun er helt enig med Martine Aurdal.

– La oss snakke MYE mer om mote! At noen i 2021 blir irritert over at motemagasiner skriver om mote, blir litt tullete i mine øyne. For det kan ligge så mye makt og symbolikk i valg av klær også.

Heldal forteller at etter presidentinnsettelsen av Joe Biden og Kamala Harris, skrev Financial Times «når klær sier mer enn ord», som handlet nettopp om symbolikken bak klærne som blant andre Jill Biden og Kamala Harris valgte. Hvilke farger og hvilke designere som ble valgt og hvorfor.

– Å skrive om klær handler ikke bare om å redusere eller undervurdere de som barer klærne. Det handler om tilhørighet, mangfold, makt og symbolikk.

– Jeg vet ikke hvorfor mote i Norge har en tendens til å trigge disse debattene om at klær ikke kan være noe annet enn overflate. Men det betyr i hvert fall at vi bør fortsette å skrive mer om mote, og også symbolikken i klesvalg.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mote?
Førstedame Jill Biden ikledd hvit kjole med blomsterbroderinger på for alle statene i USA. Foto: The Washington Post via Getty

Moteviter: – Klær kan bli brukt politisk

Pia Henriksen, moteviter ved Oslo Met, sier seg enig i Aurdals oppfordring.

– Klart vi skal snakke mer om klær. Det er noe av det mest synlige som gjør oss til sosiale vesener, vår visuelle orientering som binder oss til andre. Skal du ut av døra må du velge klær, uansett om du vil eller ikke. Det er alles daglige praksis, og et valg – og derfor så tett inntil måten vi lever sammen på, sier hun til Melk og legger til at hun kjenner seg godt igjen.

– Når jeg begynner å snakke om mote og klær, og folks første reaksjon er å latterliggjøre det ved å si at det ikke er viktig og de ikke er så opptatt av det, men så blir vi allikevel sittende og snakke om det hele kvelden – for det var visst veldig interessant og viktig.

Moteviter Pia Henriksen om grått hår
Pia Henriksen. Foto: privat

Hun forteller at nettopp dette er en av grunnene til at hun utdannet seg innen moteteori.

– Fordi fordommer og forutsigbarheter er kjempekjedelig og lite fruktbart. Nysgjerrighet og mangfold i tilnærming til omgivelsene skaper nye samtaler og nye blikk.

Å kun knytte klær til forbruk og kvinner er å redusere debatten betraktelig, synes hun.

– Klær kan bli brukt politisk. Helt nærliggende er jo den nye førstedamen et glimrende eksempel på at bevisste valg om klesdrakt blir brukt som symbol. Det samme på den omdiskuterte Vogue-forsiden med visepresidenten hvor hun er ikledd Converse sko.

– Ikke minst måten klær blir produsert på er et politisk anliggende. Jeg forstår faktisk ikke problemet med at man ikke kan snakke om hva vi kler oss i. I hvilken retning den offentlige samtalen om klær går, kan vi jo styre selv, og der har spesielt media et ansvar.

Motejournalist Madeleine Holth mener det er vanskelig å snakke om mote på en ok måte fordi «mote i øynene til det generelle publikum fortsatt anses som en useriøs industri som ikke regnes som viktig i hverdagen».

– Flertallet kler på seg uten en generell mening, annet enn å være akseptabel eller komfortabel, sier hun og forklarer at i-og-på-konseptet ofte blir nevnt i moteindustrien. Et konsept som forteller oss at det som er i oss er det som er på oss.

– Det er her folk glemmer at man kan lese mennesker etter hva de har på seg.

Madeleine Holth om motedebatten
Madeleine Holth. Foto: privat

Hvorfor kan det å snakke om mote bli sett på som kvinnefiendtlig eller fordummende?

– Om det er kvinnefiendtlig alene er jeg usikker på, fordi menn får gjennomgå like mye med tanke på stereotyper som blir vist i både film og tv. Jeg ser jevnlig at denne fordummende holdningen mot moteindustrien er rettet mot en spesiell type karakter i industrien. For eksempel denne glossy jenta som egentlig kan regnes som en influencer.

– Folk glemmer at i moteindustrien krever det faktisk ekstremt mye brainpower for å jobbe. Jeg merker jeg er ganske lei av å forsvare dette yrket når folk dummer det så til de grader ned. Hva jobber du med som er så mye bedre?

Hun mener man kan absolutt nevne politikk og mote i samme setning, og nevner Robin Givhan som tidligere er blitt tildelt en Pulitzer-pris for motekritikk for Washington Post.

– Flere av sakene hennes dreier seg om hva politikere har på seg og hva dette signaliserer. Semiotikken bak politisk mote er spennende stoff. Folk må bare vite hvor de skal finne stoffet og vise engasjement mot faget.

Les også: Motebransjen omfavner aktivisme

Siste saker

Mest lest nå
Les mer