– Det høres kanskje fjollete ut, men for første gang i livet har jeg ikke noen plan.
Høsten 2016 var starten på et nytt kapittel for FWSS. Da tok et designerkollektiv, med Cathrine Børter i spissen, over styringen av det norske motemerket etter at de kreative lederne Nina Granerød og Frode Grønvold solgte seg ut.
Rett før jul i fjor forlot Cathrine merket etter seks år for å satse på egne prosjekter.
Hun hadde allerede sitt eget smykkemerke Pearl Octopuss.y (som fikk navnet fordi hun synes smykkene ligner en blekksprut). Det startet som et lite sideprosjekt mens hun var i mammapermisjon, og de store statement-øredobbene dinglet raskt fra ørene til norske influencere og motepersonligheter. I fjor debuterte hun under den danske moteuken, og kort tid etter var bildene fra visningen i København å se i Vogue.
Nå lanserer den norske designeren også redesign.
– Alltid samlet på nostalgi
– Jeg har alltid hatt en spesiell interesse for vintage og redesign. Og opp igjennom årene har jeg helt sikkert gravd meg gjennom tonnevis av bruktklær og stoffhauger. Enten det var i mormors klesskap, i bruktbutikker eller på loppemarkeder, så har jeg alltid samlet på nostalgi, forteller Cathrine til Melk & Honning.
– Vi lever i en tid der vi overproduserer og lager produkter som ingen trenger, så jeg hadde lyst til å skape en balanse der man kan kjøpe seg noe nytt og unikt, men som er laget av gjenbruk. Konseptet er inspirert av tiden vi lever i, med bevissthet rundt miljø og produksjon, men også den japanske kunstformen Kintsugi.

Les også: Norsk klesmerke åpner vintage-avdeling og fabrikk i Oslo
Kintsugi, som kan oversettes med noe slikt som «gyllen søm», er en eldgammel japansk tradisjon som går ut på å reparere ødelagt keramikk med gull.
– I stedet for å kaste en vase hvis den slår sprekker, skal man lime den sammen igjen med gull, slik at den får gulldetaljer og derfor blir vakrere med sine feil. «Feilen» i vasen blir i japansk kultur sett på som en unik del av objektets historie – og dens skjønnhet og verdi øker. Metaforisk kan man også overføre dette til livet, med alderdom, rynker, tragedier og tap, sier Cathrine.
– Jeg hadde derfor et ønske om å overføre denne følelsen til plaggene. Å ikke ta fortiden for gitt. Men å ta en gammel dressjakke – bytte ut knappene, vaske den, sy på frynser eller perler og gi den kjærlighet og nytt liv. Et hull kan sys, en flekk kan kamufleres.

Fragmenter av designerens inspirasjonskilde.
– Noe helt spesielt ved å eie noe som ingen andre har
Ettersom Cathrine har en forkjærlighet for dresser, vil første drop fokusere på dette. Først og fremst i form av dressjakker- og bukser og vester.
– Plaggene blir håndplukket, vasket og fikset før de blir redesignet. Jeg har kjøpt masse fine jakker i Paris som jeg håper vil finne sine rette eiere når det åpner opp for salg i midten av mai.
Prosjektet har fått navnet Pearl Octopuss.y REVOIR etter det franske «på gjensyn», og tanken er at man kan «møte» gamle plagg som har fått en ny sjanse.
– For meg er det noe helt spesielt ved å eie noe som ingen andre har. Jeg setter selv stor pris på å finne plagg og produkter med sjel og originalitet i en verden hvor markedskreftene jobber for å få oss alle til å se like ut.
– Pearl Octopuss.y REVOIR er derfor en hyllest til det unike. Kolleksjonen består av enkeltstående og unike pieces som det kun vil finnes én versjon av.

– Dresser har vært en del av min hverdagsuniform de siste ti årene, så det føles som et veldig naturlig valg. Før gikk jeg utelukkende kun i fløyelsdresser. Jeg varierer litt mer i stoffvalget nå, men jeg synes dressen passer til alt. Den er ikke for pyntet og den er ikke for streit.
Hun hyller dressen blant annet for sine utallige stylingmuligheter, og det at man kan gjøre den både hverdagslig og festklar med enkle grep.
– Dressene jeg lager vil være i Pearl Octopuss.y sitt estetiske univers, så de vil naturlig nok bli mer pyntet enn hverdagslige. Hele konseptet ligger i å kombinere maksimalisme med moderne minimalisme. I dette tilfellet er dressen et utgangspunkt for noe minimalistisk, deretter blir det maksimalistiske detaljer.
– Litt som jeg har stylet smykkene egentlig. Jeg har alltid stylet brosjene på blazere, så det føltes som en naturlig overgang å dra konseptet enda litt lenger.

Koronautsatt
– Hva har du tatt med deg fra tiden din i FWSS og inn i ditt eget merke?
– Estetisk ligger nok REVOIR ganske langt fra FWSS. Men det å velge kvalitetsbevisst design og fokusere på snitt og kvaliteter som varer, det har jeg tatt med meg. Dette er et personlig prosjekt og en type konsept som har utviklet seg hos meg over tid. men jeg har tatt med meg mye god arbeidsmoral. Og ikke minst har FWSS hatt mye fokus på bærekraft og gjenbruk de siste årene som jeg fikk gleden av å ta med meg videre.
I utgangspunktet skulle prosjektet lanseres i starten av april. Men på grunn av stengte barnehager, har Cathrine som så mange andre måttet prioritere.
– Så da bestemte jeg meg for å utsette lanseringen til midten av mai. Det har også vært sene leveringer og andre forsinkelser fra leverandører i forbindelse med koronaviruset. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet og la verden stå stille litt. Og det er jo egentlig det hele prosjektet handler om. Å ta seg tid.
– Deretter vil det komme små drop og plagg i webshopen innimellom, og når jeg har nyheter. Det er et organisk prosjekt som ikke følger noen sesonger eller tidslinjer.

– Hva er planene videre nå?
– Det høres kanskje fjollete ut, men for første gang i livet har jeg ikke noen plan. Og det er planen min. Jeg elsker det jeg driver med nå, og jeg håper at jeg får lov til å fortsette å drive med det. Jeg har noen skikkelig spennende prosjekter og samarbeid som kommer mot sensommeren og høsten, så foreløpig har jeg full fokus mot de.
– I tillegg driver jeg med smykkene mine, og har åpnet opp for en del skandinaviske butikker og noen i Japan. Også kommer jeg til å fortsette med REVOIR – så foreløpig er jeg heldig som har nok å drive med. Bortsett fra det, stoler jeg på universet og går inn de dører som åpner seg.
Les også: Det nye Nasjonalmuseet satser på norsk mote – Melk & Honning fikk bli med bak kulissene