Fem norske moteprofiler om å oppleve rasisme på kroppen

Foto: collage

Norske moteprofiler om å oppleve rasisme på kroppen

– Det spilte liten rolle at jeg faktisk er norsk, for i løpet av et sekund var jeg «en av de andre».

«Det skjer ikke her», tenker du kanskje. Nei, du gjør ikke det vet du. Selvsagt skjer det også her. Oftere enn du kanskje tror.

Melk & Honning spurte en håndfull norske moteprofiler om hvordan de har opplevd rasisme på kroppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Historiene deres kan du lese her.

Les også: Raser mot Krogh Optikk: – Hvorfor inviterte dere bare hvite influencere?

– Fikk ofte høre at jeg «ikke passet»

– Jeg begynte å jobbe som modell da jeg var 15-16 år. Da var det nesten ikke marked for mørke modeller i Norge, og jeg jobbet stort sett i utlandet. Etter hvert åpnet det seg litt opp for jobber her hjemme. Men likevel. Jeg dro på go-sees, men fikk ofte høre at jeg «ikke passet» porteføljen eller looken de ønsket, forteller modell og PR-rådgiver Tinashe Williamson til Melk & Honning.

Hun har selv opplevd rasisme på kroppen.

– Jeg har også fått høre at jeg ikke kunne få jobb fordi de andre modellene var hvite og det ville være forstyrrende med en mørk modell.

Hun opplevde «veldig ofte» å dra på shoots og visninger der makeup-artistene ikke hadde sminke til mørk hud.

– Det skjedde så ofte at jeg til slutt begynte å ha med meg egen foundation og pudder. Jeg orket ikke at det skulle bli en greie.

– Det er blitt mye bedre. Men jeg opplever fortsatt at makeup-artister ikke har mørk nok sminke, slik at man blir grå eller gul i huden. Det samme gjelder nude undertøy som man ofte må bruke på visninger eller bilder. Man har hatt det som tidligere ble kalt «hudfarget» undertøy – sykt at det het det – men ikke til meg. Jeg har da måttet være naken under så ikke undertøyet mitt skulle synes, forteller hun.

Slik har de opplevd rasisme på kroppen i den norske motebransjen
Tinashe Williamson. Foto: Truls Qvale

Ikke bare hoppe på toget nå som Black Lives Matter plutselig er veldig aktuelt, også for de som ikke har kjent rasisme på kroppen

– Når jeg har reagert på mangelen på mangfold i moteblader, også på cover, har tilbakemeldingene vært at «mørke modeller på cover ikke selger like bra». Det synes jeg er en spesiell tilbakemelding når det skjer så sjeldent som det gjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor gjør hun alltid et nummer ut av å kjøpe blader nettopp når de viser mangfold, spesielt på cover.

– Her vil jeg gjerne trekke frem KK ved Ingeborg Heldal som har gjort en bra jobb med å nettopp ha mangfold på cover. Noe de andre bladene kan lære av. Jeg synes det er for dårlig ellers.

– Jeg skulle ønske minoritets-kids kunne se seg selv representert i motebladene også. Det sender et tydelig signal og er veldig viktig, spesielt nå. Ikke bare hoppe på toget nå som Black Lives Matter plutselig er veldig aktuelt. Også for de som ikke har kjent rasisme på kroppen. Men å bruke modeller i alle farger når temaet ikke er rasisme. Det er ikke mangel på verken modeller eller influencere med mørkere hudtoner, enn de som oftest brukes, avslutter hun.

Ble fortalt at hun ikke var pen nok til å være modell

– Før jeg startet i Team Models, der jeg er signert nå, var jeg i et annet byrå. Til tross for at de signerte meg fortalte de meg at jeg egentlig ikke var pen nok til å være modell. De mente jeg ikke hadde det som trengtes, forteller modell Eliiza Kuol.

– Ironien er at etter jeg ble signert på nytt og begynte å jobbe på et høyere nivå, tok de kontakt via mail. Da ga jeg klar beskjed om at jeg var ferdig med dem for lengst.

Les også: Skal løfte norsk mote, men har ingen plan for å bekjempe rasisme i motebransjen

Foto: Instagram/@eliizakuol

– Har opplevd hverdagsrasisme som springer ut fra systematisk rasisme

– Jeg har vært såpass heldig at jeg ikke har opplevd grov rasisme. Derimot har jeg opplevd hverdagsrasisme som ofte springer ut fra systematisk rasisme, forteller Alexander Norheim, casting-ansvarlig i Team Models.

Alexander Norheim

– Motebransjen i Norge er såpass konsentrert at jeg føler folk behandler hverandre med respekt. Men det skal sies at en av mine første opplevelser var en med mulige rasistiske holdninger. Når jeg var helt fersk i bransjen som 18-åring, følte jeg meg heldig når jeg ble invitert på events. En av de første husker jeg veldig godt. Etter mingling med nye folk hadde jeg ikke mer enn rundet hjørnet før jeg hørte at de sa: «Hvem er den lille utlendingen egentlig?»

Jeg tror ikke det var selve ordene som jeg synes var kjipe, men intensjonen bak. Det spilte liten rolle at jeg faktisk er norsk, for i løpet av et sekund var jeg «en av de andre».

«Nei, gå bort, vi skal ikke ha noe av sånne som deg»

– Det skjedde meg også ett par ganger når jeg scoutet modeller. I utgangspunktet er det ganske nervepirrende å scoute folk på gata. Men iblant tar jeg sjansen, om vedkommende har potensiale. Jeg prøver alltid å være så høflig som mulig, og om jeg ser foreldre så henvender jeg meg til de. Det har hendt ett par ganger at jeg har hørt: «Nei, gå bort, vi skal ikke ha noe av sånne som deg». Jeg pleier å bare la de gå da. Jeg har ofte lurt på hva de mener når de sier slikt, forteller Norheim.

I begynnelsen ble han såret av referanser som «sånne som deg» og «utlending». Men med tiden forsøkte han å snu ting litt rundt.

– For jeg er norsk, men jeg er også dobbelt minoritet og er stolt av det. Jeg har lært at selv om slike øyeblikk kanskje er nedverdigende, så handler det om å gi seg selv styrke ved å snu ting litt rundt. Jeg synes ikke den type oppførsel er riktig, og i dag hadde jeg sikkert sagt ifra. Men jeg lar ikke ordene knekke meg. Det er kanskje derfor jeg har vært såpass engasjert i Black Lives Matter. For om jeg har hatt kjipe opplevelser, til tross for at jeg har mange privilegier, kan jeg ikke engang forestille meg hvordan det er for folk som har mørkere hudtone eller kommer fra en annen bakgrunn enn meg. Ett rop for og med dem er indirekte rop for meg også.

Kalt «pakkis», «taliban» og «utlending»

– Da jeg startet byrået mitt tilbake i 2005 ble jeg jevnlig kalt forskjellige navn som «pakkis», «taliban», «utlending» av bransjefolk. Jeg har også flere ganger opplevd å bli utestengt fra de såkalt mektige i mote-Norge. Nå har de faktisk pensjonert seg.

Bilde: Amar Faiz

– Idol Looks også ble stemplet som et byrå som var kun for multikulturelle. Og jeg ble stemplet fordi jeg turte å satse på etnisiteter ingen andre satset på. Det er trendy å bruke mørke modeller med forskjellige etnisiteter nå. Men for meg var det aldri et spørsmål, forteller Amar Faiz, eier og driver Idol Looks, til Melk & Honning.

– Jeg husker veldig godt at en moteserie med en modell ikke ble publisert fordi hun var for mørk. Det var i 2011. Et av verdens ledende byråer i New York med nettverk i alle store motemetropoler ringte meg og ba meg vurdere å operere nesa til en av modellene mine fordi den var for afrikansk. Det fikk jeg beskjed om fra noen fotografer her i Oslo også. Når norske kunder ikke ville bruke en mørk modell så sa de: «Hun er dessverre ikke riktig for oss». I dag er ting mye bedre. Men det finnes fortsatt en underliggende rasisme. 

– Handler om alle funksjonene som er med på å styrke rasisme

Haddy Ceesay.

Til Melk & Honning fortalte modell og designer Haddy Ceesay i fjor om sjokkbeskjeden hun fikk fra norske modellbyråer.

«Markedet for modeller er lite i Norge, og dessverre er det ikke så mange mørke jenter som er en type nok – og fotogen nok til å passe som modell» – dette er ett av svarene jeg har fått fra et av Norges største modellbyråer for ca 1 1/2 år siden».

«Samtidig som jeg de siste månedene har blitt kontaktet av de samme nå som mørke jenter har blitt trendy og kult», skrev hun på sin Instagram story da.

Hennes story ble delt av blant andre den norske modellen Frida Aasen.

– Her i Norge handler det ikke nødvendigvis i like stor grad om «åpenbar» rasisme, selv om dette er grusomt og skal bli slått ned på, men mer om alle funksjonene rundt som er med på å styrke rasisme, sier Haddy Ceesay til Melk & Honning nå.

Hun trekker frem eksempler som kulturell appropriasjon, at man blir fortalt at man er pen til å være *insert ethnicity*, at det bare er plass til én av *insert ethnicity* og at man sjeldent ser mennesker som ligner på seg selv i reklame, på coveret av magasiner og så videre med begrunnelse om at det «ikke selger».

– Alle disse systemene er lagt opp som de er for mange generasjoner siden for å undertrykke minoriteter og skape skille.Det at man stiller opp etnisiteter i et hierarki der hvit er øverst er det som er skummelt med denne formen for rasisme. Den går på verdien av selve mennesket basert på hudfarge og etnisitet. Hvis man som minoritetsgruppe opplever dette nok ganger, hva gjør med selvbildet?

Melk & Honning har tatt kontakt med flere i den norske motebransjen i forbindelse med denne saken. Noen forteller at de ikke har opplevd direkte rasisme, mens andre ikke ønsker å gå ut med historien sin.

Les også: Black Lives matter: Hva gjør norske motemerker videre?