– Er det et blaff, er det pinlig.
For sin septemberutgave dedikerte britiske Vogue forsiden sin til aktivisme. På coveret er blant andre modell og aktivist Adwoa Aboah og fotballspiller og forkjemper for barns rettigheter, Marcus Rashford.
Det norske motemerket Holzweiler valgte aktivisme til fordel for en mer tradisjonell visning under moteuken i København i august. De droppet klær til fordel for et knippe unge aktivister, og donerte også en pen sum penger til diverse veldedige organisasjoner. Det skulle ifølge Andreas Holzweiler være «en del av en ny Holzweiler-strategi og i tråd med merkets verdier».
En av aktivistene i kampanjen, den amerikanske amerikansk skuespilleren, filmskaperen, modellen og LGBTQ-rettighetsaktivisten Jari Jones, var nylig på coveret av Teen Vogue i selskap med Munroe Bergdorf, transmodellen som tidligere i år anklaget L’Oreal for å være hyklere.
At motebransjen fronter aktivisme er ikke noe nytt.
Under BLM-demonstrasjonene i USA provoserte det mange at influencere poserte med skilt og bannere som de kastet fra seg så fort det hele var blitt dokumentert. De var der for å se og bli sett, ikke for saken skyld. Nylig haglet også kritikken etter at en amerikansk influencer poserte på en strand med skogbrannene i California som herjet i bakgrunnen.
Hvor ekte er aktivismen moteverdenen nå omfavner? Og er det noe mer enn en trend?

– Jeg lever godt med at noen får likes fordi de legger ut en post hvor de assosierer seg med en sak som betyr noe
Journalist Ingeborg Senneset forteller til Melk & Honning at hun synes det er «svært interessant» at aktivisme er blitt på moten – på godt og vondt.
– Godt fordi svært mange saker er prisgitt frivillig engasjement og trenger all oppmerksomhet de kan få. Jeg lever godt med at noen får likes fordi de legger ut en post hvor de assosierer seg med en sak som betyr noe, sier Senneset til Melk & Honning.
– Vondt fordi det skjer en selektering i saker ut fra hva som er «in» akkurat i øyeblikk. På den måten risikerer «upopulære» saker å havne desto mer i skyggen.
Om det er greit at aktivisme er trendy, mener hun avhenger helt av kontekst og innsats. Hun har tidligere stilt spørsmål ved hvor dypt Black Lives Matter-aktivismen stakk hos en del influencere.
– Da jeg delte et innlegg om dette på Instagram, fikk jeg en rekke henvendelser fra folk som mistenker at flere, også norske kjendiser, viser offentlig engasjement for kampanjen for sin egen del, ikke sakens. Blant annet i lys av videoene på @influencersinthewild, som eksponerer demonstranter som tilsynelatende ikke deltar i demonstrasjoner med oppriktige intensjoner.

– Er det et blaff, er det pinlig.
Til Subjekt har Senneset tidligere uttalt at hun mener det er bra at informasjons spres, men at engasjementet må opprettholdes.
– Kun å smykke seg med aktivisme er nedrig. Holdningsarbeid krever langsiktig engasjement. Også når ingen ser det, når det kun er slitsomt, usynlig og dyrt. Det er likevel en svært takknemlig rolle. Jo flere som trer inn i den, dess bedre.
– Hva tenker du om at Holzweiler valgte aktivisme fremfor en mer tradisjonell motevisning under moteuken i København nylig?
– Det kan jeg ikke svare på før jeg ser hva de fortsetter å gjøre herfra. Er det et blaff, er det pinlig. Er det en start, er det lovende. Jeg håper ikke et kritisk blikk på den nye aktivismen gjør at den ebber ut, bare at den motiverer og forplikter – og inspirerer.
Moteviter: – Spiselig og ufarlig aktivisme
– Helt grunnleggende er det fornuftig at politiske temaer som storsamfunnet er opptatt av blir belyst. Om økt bevissthet rundt klimaendringer kommer til overflaten gjennom klær og mote er det uansett bra for den aktuelle saken, sier Pia Henriksen, moteviter ved OsloMet til Melk & Honning.
Hun spør seg hvilke saker og holdninger det er som blir mote.
– Det er saker som alle kan være enige om, som har fotfeste hos majoriteten. Bedre klima, nei til rasisme, mer likestilling. Det skal godt gjøres å være uenig i disse holdningene.
Hun mener det ikke er spesielt utfordrende eller kontroversielle meninger som kommer på moten.
– Det er kanskje heller en politisk korrekthet motebransjen omfavner. Det er liksom ikke trendy å kle seg som en klassisk terrorist eller IS-sympatisør, for å sette det på spissen. Det er en spiselig og ufarlig aktivisme som er populært, som speiler temaer i tiden.

– Motebransjen kapitaliserer på aktivisme
Da Maria Grazia Chiuri ble den første kvinnelige sjefdesigneren i Dior i 2016, startet et nytt kapittel for det franske luksusmerket. For hver sesong slo designeren et nytt slag for feminisme. For ikke å snakke om Vivienne Westwood som gjennom hele 70-tallet demonsterte i Londons gater, og gjør det fremdeles.
– Det er ikke nytt at subkultur blir tatt opp i mainstream kultur. Og på den måten gir gjenklang i tidsaktuelle spørsmål. Motebransjen kapitaliserer på aktivisme, sier Henriksen.
Hun viser til palestinaskjerfet som et eksempel.
– Opprinnelig et tradisjonelt arabisk hodetørkle for beskyttelse mot sol og sand som ble et symbol på palestinsk identitet da Yasir Arafat tok det i bruk på 70-tallet, og ble mote for den politiske venstresiden på 80-tallet for å vise sympati med palestinerne. Og som symbol på hvor man sto politisk, før skjerfet gikk inn i populærkulturen for alvor og ble sett rundt halsen på «alle».
Hun spør seg om ikke meningen som blir tillagt plagget forsvinner når ingen tar eierskap til den tillagte betydningen.
– Sånn sett tror jeg aktivisme har spilt en større rolle for motebransjen, enn motebransjen har spilt for aktivisme. Selv om den gule regnfrakken til Greta Thunberg muligens beviser det motsatte.

Moteviteren mener det er ektefølt og menneskelig at man vil gjøre noe bra, men sier at hun nesten ikke kan forstå at det er mulig å tro at det ikke også er et markedsføringsgrep.
– For hvem er dette for? Selvsagt er det en vare som skal bli solgt, uansett hvordan den blir formidlet. Selv om det alltid er bra å løfte frem flinke, ekte folk. Det ene utelukker ikke det andre. Vogue sine forsider med helsearbeidere på er troverdige, og en påminnelse om at motemagasiner kan handle om mer enn overflate. Hvis jeg skal være veldig kritisk, så er jo måten Holzweiler presenterer sine aktivister på akkurat på samme måte man ville presentert vanlige kampanjer. Det er samme innpakning: ungt, pent, glossy – det er aktivisme som filter, nettopp fordi aktivisme er på moten.
Motejournalist: – Woke-fishing
– Det er veldig flott å se at industrien ser til andre enn supermodeller og kjendiser til covershoots og lignende. Jeg syntes Holzweiler sin approach er ganske spennende i og med at de faktisk ikke viste klær i den kampanjen i det hele tatt. Fokuset ble derfor 100 prosent på aktivisme, sier motejournalist Madeleine Holth til Melk & Honning.
– Tror du engasjementet til motebransjen er ekte, eller er det bare et blaff?
– Den eneste måten vi kan vite om noe er ekte i denne fasen, er å se på langsiktig initiativ. Ser jeg at merker går tilbake til normalen og glemmer hvilke saker vi snakker om nå, vil det være et tydelig tegn på at de drev med woke-fishing fra starten av.

Amnesty: – Ikke bare en trend
– Det er aldri feil når mennesker engasjerer seg. Om det er i fysiske fredelige demonstrasjoner, eller om det er i sosiale medier. Når man viser frem en plakat i en demonstrasjon eller på sosiale medier viser man et standpunkt, og man forteller andre hva man står for, sier Gry Granum Stang, kommunikasjonsrådgiver i Amnesty til Melk & Honning.
Hun forteller at Amnesty «heier på engasjerte unge og gamle som står opp for rettferdighet», og at de synes det «er flott at stadig flere engasjerer seg i viktige saker».
– Vi har sett dette lenge nå, med klimasaken og alle ungdommene som så tydelig engasjerer seg i den saken. Men også i viktige menneskerettighetssaker. Vi har jo alle sett hvor mange som vil markere sitt tydelige standpunkt og vise at de er imot politivolden i USA.
– Vi mener dette ikke bare er en trend, men at unge og gamle tydelig vil si ifra når urett skjer. I tillegg ser vi alle som demonstrerer i ulike land for ytringsfrihet og for rettferdighet i sitt land. Det er ikke bare mote, men brennende engasjement for rettferdighet.
– Hva synes dere om at et motemagasin som Vogue setter aktivister på coveret?
– Det er flott at et så stort magasin som Vogue også hyller modige mennesker som står opp mot urett. Kanskje vil det inspirere andre mennesker til å gjøre det samme.

Holzweiler: – Spørsmålet og skepsisen vil alltid være til stede
Til Melk & Honning fortalte Andreas Holzweiler i august at «det er en fine line når det kommer til å supporte samfunnsaktuelle temaer».
– Spørsmålet og skepsisen vil alltid være til stede om man ønsker å kapitalisere på en «trend». Når det gjelder det vi viser under Copenhagen Fashion Week, har det alltid vært naturlig å vise vår støtte til miljøer som kjemper en kamp, sa han den gang.
– Men det har vært vanskelig å snakke om det fordi vi ikke har villet ta oppmerksomheten. Nå føles det riktig å bruke pengene og stemmen vi har til å supporte disse aktivistene uten å bringe klærne i fokus.
– Visste ikke engang at aktivister var på moten
– For oss er det definitivt en start. Tidene vi lever i nå gir både mulighet, men også tid til å reflektere og endre måten ting er blitt gjort på. Det er også så mye store omveltninger i verden, at for oss er det nesten umulig å ikke komme med en slags holdning eller vise standpunkt, sier Susanne Holzweiler til Melk & Honning nå.
– Det har vi egentlig også alltid gjort, selv om det muligens har vært i mindre skala enn å vie hele vår SS21-kampanje til aktivisme, som vi valgte å gjøre nå. Å få jobbe med seks aktivister som vi gjorde nå, og via dem bli kjent med mindre organisasjoner var enormt inspirerende.
Hun påpeker at de fortsatt bare er et lite brand i internasjonal sammenheng med begrensede midler, «men i den verden vi lever i nå føltes det både meningsfylt og riktig å donere deler av det vanlige visningsbudsjettet vårt til disse mindre organisasjonene som aktivistene valgte».
Merket donerte til sammen 40 000 euro.

– Er dette aktivisme som et filter, fordi aktivisme er på moten?
– Da vi bestemte oss for å vie denne kampanjen til aktivister, visste vi ikke engang at aktivister var på moten, og at Vogue noen uker etter at vi lanserte vår kampanje hadde aktivisme på forsiden viser egentlig bare det mote alltid er – et slags svar på hva som skjer i verden, sier Holzweiler og fortsetter;
– For oss er det noe av dette som også gjør mote interessant. Det handler ikke bare om klær, å kaste seg på trender eller gjøre stunt for å hevde eget brand. Om det er tanken bak, tror jeg det ganske raskt skinner igjennom.
– Hvilket ansvar har dere som en stor aktør for å fremme politiske saker og holdninger slik dere gjør i denne kampanjen – eller i det minste fungere som et talerør for det?
– Som et brand har man en stemme, og den stemmen synes vi er viktig å bruke for å fronte hva vi tror på, enten det er politiske saker eller generelt saker som verden står i. Det er jo klart vi blir påvirket av alt vi omgir oss med, og da har vi valgt å til tider ytre meningene våre om det. I mindre eller større skala.
– Det kan være alt fra lokale prosjekter i Norge, som å støtte turbandagen og deres pågående arbeid med å gjøre Norge til verdens beste land å være annerledes i. Bygge opp og sponse et fotballag som FC Oslo, som vi har vært med å starte og sponset de siste tre årene, som skal være en inkluderende klubb for hele Oslo. Si nei til Black Friday, og denne SS21-kampanjen hvor vi gikk sammen med aktivister og støttet gender equality, Black Lives Matter og klima.
Les også: Ut mot ny TikTok-trend: Må stenges ned umiddelbart