Dette er de 15 som har utmerket seg mest i år.

Å kåre mote-Norges mektigste etter et år der hver og én av oss har følt oss maktesløse, kjennes paradoksalt. Suksessrike business-, PR- og produksjonsmodeller som hadde fungert dekade etter dekade måtte endres. Motevisninger flyttet på nett, influencernes innholdsskaping ble flyttet hjem og vareflytting skjedde i perioder utelukkende over nett. Designere, butikkjeder, eventplanleggere, motefotografer og andre havnet på hver sin måte i knestående. De glamorøse aspektene ved bransjen, reising og festivitas, ble borte over natta. I stedet ble man sittende foran det sorte, granskende øyet øverst på Macen, time etter time.

Nå som normaliteten har sneket seg inn i sinnet og hverdagen igjen, gir det oss mulighet til å reflektere over de som klarte å gjøre det beste ut av situasjonen. De som ikke lot ekle onkel pandemi ødelegge moroa, men i stedet så muligheter for nyskapning, turte å gutse og brukte den nye internett-heavy realiteten til sin fordel.

Lista er i stor grad preget av disse, fremfor gamle travere med en maskin som brummer taktfast i vei.

Og hva legger vi i begrepet makt i 2021? Jo, vedkommende må oppfylle én eller helst flere av følgende:

– Personen er en aktiv deltaker i den norske motebransjen. Har man sitt liv og virke utenlands, uten å forholde seg til norsk mote, være en del av motescenen eller ta del i den offentlige motedebatten, er man ikke en aktuell kandidat.

– Jobber stadig for å heve nivået på norsk motedesign, -business, -anseelse eller -debatt.

– Kan vise til kommersiell suksess det siste året.

– Har en tydelig agenda. For eksempel som en viktig bidragsyter til økt mangfoldighet i norsk motebransje eller man har gått i bresjen for bærekraft.

– Har en stor mengde norske følgere på sosiale medier som gir vedkommende stor makt til å påvirke både trender, meninger og kjøpsvalg.

Årets jury består av følgende personer:

Caroline Krager er for tiden konstituert redaktør for Melk & Honning. Hun foreleser også i motejournalistikk på SoFI og skriver for internasjonale motemagasiner som Vogue Scandinavia.

Anders Kemp er leder i Dagens Næringslivs helgemagasin D2. Tidligere har han holdt i magasinets motestoff en årrekke.

Ida Elise Eide Einarsdottir. Mote- og skjønnhetsredaktør for KK. Hun har skrevet om mote for en rekke ulike publikasjoner i en årrekke, og har en mastergrad i journalistikk fra UiO.

Elise Alexandra Gulbrandsen er journalist i VGs motenettsted MinMote. Gulbrandsen er kjent for sin kritiske og uredde tilnærming til den norske motebransjen.

Elise By Olsen. Redaktør, kulturentreprenør og direktør for International Library of Fashion Research.

For ordens skyld: Det er ingen navn fra D2, VG eller Melk & Honning på listen ettersom jurymedlemmene er tilknyttet disse publikasjonene. Mer eller mindre løs tilknytning til navnene på listen er imidlertid vanskelig å unngå i en liten bransje.

Her er mote-Norges mektigste i 2021.

Les også: Fjorårets toppliste her

1. Holzweiler-familien

Etter å ha blitt vippet ned på en andreplass av godeste Jenny Skavlan under fjorårets kåring, er Holzweiler i år tilbake på topp. Det har de vært to ganger tidligere, både i 2018 og 2019. Så hva forsvarer at de får gullplasseringen i 2021? Fra hubben på Lysaker Brygge har gjengen vist at de har en nytenkende og litt unorsk her-kommer-jeg-holdning, som har resultert i arkitekttegnede konseptbutikker – blant annet med flaggskipet i Bergen, multibrandstore på Fornebu og ikke minst Colette-aktige Café Platz i Oslobukta, der Holz tok steget inn i resturantbransjen. De har blitt en gjenganger på moteuka i København, der de med sin digitalvisning forrige sesong ble trukket frem som en av de sterkeste av internasjonal motepresse. Holzweiler Holding kunne også skilte med et meget positivt resultat i koronaåret. Ryktene sier også at de har videre planer om ekspandering fremover. Norges eneste motehus med stor m – Holzweiler er mote-Norges mektigste.

2. Rawdah Mohamed

Som modell har Rawdah vært et friskt pust ikke bare i den norske men også den internasjonale motebransjen, som en av de få hijab-bærende modellene som faktisk blir invitert inn i det gode selskap. I fjor sa juryen at hun bruker sin plattform og posisjon til å jobbe for integrering og mangfold og dette er noe hun i enda større grad har gjort i år. Da forsalget om et fransk hijab-forbud kom på banen, ble Rawdah en av de tydeligste stemmene i debatten. Hennes «Hands off my hijab»-bilde på Insta førte til at hun ble intervjuet av tv-kanaler og anerkjente aviser verden over. Som influencer og modell med 150 000k har hun gjort samarbeid med blant andre Armani, Tiffany & Co, Cartier, Adidas og Prada, men feeden preges likevel mye av norsk fjellheim, skog og mark – Vel og merke gjerne iført maksimalistiske, fargerike pieces som skriker fashion. Nylig ble hun hanket inn som Vogue Scandinavias moteredaktør. I det første nummeret figurerer hun i en stor bildeserie med tilhørende intervju, der hun figurerer som en fantastisk representant for hva vi vil at norsk mote skal være i 2021 – og fremover. Rawdah får derfor en fortjent andreplass i år.

3. Jenny Skavlan

Selv om gjenbruksdronninga må se seg slått av Rawdah og blondinegjengen med det tyske etternavnet, betyr ikke det at hun ikke er en meget mektig kvinne. I fjor skjøt hun som en rakett opp fra bobleplassering til øverst på pallen og Jenny Skavlan fortsetter å markere seg som et av de viktigste navnene i norsk mote. Gjennom Fæbrik har hun påvirket koronaleie Ola og Kari Nordmann til å ta frem nål, tråd og symaskin, sy om duker til vesker og badematter til bøttehatter. Det siste var kanskje vel overdrevent, men sybølgen kan definitivt i stor grad tilskrives Jenny, enten det er via sosiale medier, som programleder for NRK-serien Symesterskapet eller med syboka Fæbrik, som nettopp ble sluppet. Som en av eierne av gjenbruksappen Tise har hun satset kraftig på sirkulærøkonomi som fremtiden for mote, og det har lønnet seg. Selskapet kan vise til en doblet omsetning hvert eneste år siden 2016. 2020 var intet unntak, da kjøp og salg av brukte klær fortsatte å ta av. Med en tydelig, ofte humoristisk, men aldri belærende holding rundt gjenbruk, har hun klart å få mange med seg. Juryen mener derfor at en bronsjeplassen er riktig.

4. Varner-familien

Varner-brødrene har figurert på lista alle de årene vi har kåret mote-Norges mektigste. Med en fjerdeplass står gutta på stedet hvil fra fjoråret, men noe er nytt; Vi har skiftet ut brødrene med familien. Julie Varner, PR, concept & Collab manager for BikBok, har nemlig sust inn som en spennende person på vår radar. Noen av grepene hun tilsynelatende har gjort med den ungdommelige kjeden er nettopp å gjøre den mer relevant og kul for gen Z, blant annet via bookingen av modell- og influencerstjerneskuddet Josefine Vogt og en nylig motevisning der bransjen var invitert. At Varner-kjedene Cubus, Volt, Dressmann, Carlings og resten av gjengen ble koronapåvirket er det liten tvil om når man ser på tallene, for de er røde. Faktumet er likevel at de per i dag er de eneste norske billigmotebutikkene som gir klesgiganter som H&M og Zara no som helst konkurranse. Eierskapet i Yme gir de også status som en av Norges viktigste motebakmenn. Luksus- og streetwearsjappa på Paléet hadde forøvrig en svak oppgang i 2020, til tross for pandemien.

5. Mari Hektoen

Mari Hektoen har aldri tidligere figurert på denne lista. Likevel har hun gjennom flere år bevist at hun har spilt en viktig rolle i utviklingen av Oslo som destinasjon for luksusshopping. Hun var i sin tid motedirektør for Søylen Eiendom og retail- og markedsføringsansvarlig hos Promenaden, som står bak inntoget av internasjonale motehus i gatene rundt Steen & Strøm. Hektoen har gjennom mange år med internasjonale samarbeid og tidligere modelljobbing opparbeidet seg et imponerende nettverk. Nå jobber hun med store, internasjonale brands og motehus som ønsker å etablere seg i Norge, blant annet i form av retailstrategi og transaksjonsprosesser, og med programmering og videre utvikling av Aker Brygge for Norwegian Property.  Hektoen sitter også i styret i flere bedrifter, blant annet David Andersen. En vaskeekte businesskvinne.

6. Anett Ringstad

Ganni var ikke alltid Ganni. For ikke så veldig lenge siden var det nå verdenskjente danske merket av en mer beskjeden størrelse, men Anett Ringstad og Jørgen Jalland så likevel potensialet. Det skulle vise seg å være en meget god idé. I 2019 solgte ekteparet det som etter hvert hadde blitt seks Ganni-butikker i Norge tilbake til den danske motemerket, men sørget for å beholde agenturet. De satte seg likevel ikke altfor godt til rette på pengesekken fra salget, for våren 2020 var konseptbutikkene Moniker og Moniker Sport på Valkyrien et faktum. Investeringen var stor – det innrømmet de selv – men gutsingen midt under koronakrisen var imponerende. I november åpnet Moniker Man, før de også satset på Moniker Sport på Skøyen. Har paret blitt litt for overmodige og ekspandert for fort, eller skal det vise seg at alle Moniker-universets avdelinger er levedyktige? Så langt er tallene positive – og man har garantert hatt en fordel av at folks reisevirksomhet og utenlandsshopping har vært begrenset. Hva som vil skje når dette går tilbake til normalen vil tiden vise. At Moniker har truffet midt i hjertet av Instagram-vennlighet med det svindyre Ultrafragola-speilet og liknende godbiter er uansett sikkert; Det har sikret massiv dekning og eksponering på sosiale medier, noe som selvsagt ikke er tilfeldig.

7. Mona Jensen og Morten Isachsen hos Tom Wood

De minimalistiske ringene til norske Tom Wood har vært å se på mang en hipsterfinger og bak glassmontre hos kule konseptbutikker som Dover Street Market og andre i en årrekke. Og det er liten tvil om at de er Big in Japan. Med sitt minimalistiske design har de for lengst gått rett inn i hjertet til mange der borte. Men ser man på trendbildet her til lands har det likevel for lengst beveget seg i en annen, mer maksimalistisk og fargerik retning – og Mona Jensen har fulgt med og til en viss grad utvidet sortimentet. I september i fjor var tiden inne for å gjøre større grep enn som så, da både hyret inn Antwerp-alumni Mattia Van Severen som designsjef og lanserte et nytt ready-to-wear-konsept. I mai åpnet de sin nye flaggskipbutikk i Øvre Slottsgate, laget i samarbeid med det Stockholm-baserte arkitektkontoret Specific Generic. Denne storsatsningen ser ut til å ha lønnet seg for merket. De har fått innpass med RTW-kolleksjonen hos blant annet SSense og Browns og kan skilte med en kraftig oppgang det siste året.

8. Celine Aagaard

Fra Topp-redaktør til influencer og stilikon til motedesigner og bærekraftsforbilde. Celine Aagaard har langt fartstid i den norske motebransjen. Influencerstatusen er et tilbakelagt kapittel og i dag er hun mest kjent som motedesigner og grunnlegger av Envelope1976. Merket er et av meget få norske merker som har klart å komme inn hos blant annet Net-a-Porter, Farfetch og Browns. I fjor omtalte vi henne som en slags norsk Elin Kling, kanskje mest grunnet både hennes egen og merkets estetiske profil. Siden Aagaard kapret en 11. plass i fjor har hun både åpnet en påkostet Envelope1976-butikk i Oslobukta med veldig instavennlig betong-møter-lette-gardiner interiør. Hun kapret også en rolle som redaktør for bærekraft hos Vogue Scandinavia. Kanskje grunnet fortida som kjendisjournalist og influencer, men også fordi Envelope1976 er blitt en favoritt blant en del store navn i inn og utland, er Aagaard et navn folk har hørt om.

9. Ragnhild Brochmann

Bobler i fjor, opp på en niende plass i år. Brochmann har de siste par årene vært en av de mest høylytte, aktive og tydelige stemmene innen krysningspunktet mellom kunst, estetikk og mote i offentligheten. Via Morgenbladet-spalten Estetikeren har hun svart på spørsmål om tingene vi omgir oss med og klærne vi velger å ha på oss. Selv lette, tilsynelatende smådumme spørsmål blir behandlet med respekt og svarene er preget av humor, dybdekunnskap og fulle av referanser og koblinger. Vi mener dette har bidratt til å øke motens anseelse selv blant nordmenn som har hatt lite forhold til det tidligere. Under Oslo Runway har hun gang på gang vært del av debattpaneler der blant annet motemagasinenes rolle og mangfold er blitt diskutert. I fjor sommer skrev hun kritiske anmeldelser av både ELLE og Costume som fikk mye oppmerksomhet. Senere samme år mottok hun Hestenesprisen for sin kulturjournalistikk. Brochmann er en som tar moten på alvor og det respekterer vi.

10. Kine B. Hartz

Som redaktør for et av Norges siste gjenværende trykte motemagasin sitter Kine B. Hartz i en viktig posisjon. Og Costume har fått mye skryt for coverne de siste årene. Personene hun har valgt til å fronte dem har speilet samtiden i Norge på en spennende måte. Med en redaksjon som i hovedsak teller to personer, har bladet likevel vært preget av mye innhold hentet fra sitt danske søstermagasin. Og det er ikke til å komme bort fra at flere og flere lesere er i ferd med å svikte magasinet. Da de nyeste tallene ble sluppet gikk det nok et unisont sukk hos Hartz & Co. Costume hadde nemlig en nedgang i lesertall på over 22 prosent siden i fjor. Til dette uttalte hun at de tilbyr en kombinasjon av nett, print og events, noe hun mener gjør dem attraktive blant lesere og annonsører. Med den tydelige maktposisjon Hartz har, der hun står bak noe som havner månedlig i bladhylla fra nord til sør i landet, skulle vi gjerne sett at hun turte å ta ytterligere sjanser med magasinet enn bare når det gjaldt coveret.

11. Amar Faiz

Grunnleggeren av modell-og influencerbyråene Idol Looks og ID Studio er nykommer på lista i år. Han har jobbet knallhardt for å hanke inn lovende nykommere, bygget opp deres profiler og fått dem ut i verden. Det sterkeste eksemplet på dette er Rawdah Mohamed, som nok kan takke Faiz for at hun har havnet på det nivået hun har. Det samme kan Maria Gullseth som er Balenciaga Exclusive og Polina Sova, som har kommet på banen igjen. Josefine Vogt, som er blant de norske influencerne med størst vekst det siste året, er også under Faiz vinger. Den generelle tendensen blant mange av de han peker seg ut er at det er høy grad av babe-faktor ute og går, men han er ikke en som vil at folk bare skal smile pent og gå stille i dørene. Faiz er for at man skal tørre å fronte sine meninger og ha en tydelighet på sosiale medier. Det er helt i tråd med hvordan han selv er. Faiz har litt rykte på seg for å være en rappkjefta type med sterke meninger, men talentet som modellspeider og agent er helt utvilsomt tilstede.

12. Petra Middelthon

Petra Middelthon har vært et selvsagt navn på denne lista i en årrekke. Da hun tok over sjefredaktørrollen etter Signy Fardal, var mange nysgjerrig på hvilken retning norske ELLE ville ta under Middelthons ledelse. Mens Fardal styrte skuta i en tid der magasiner fremdeles var en viktig del av majoritetens hverdag, har Middelthon vært kaptein i røffere sjø. På det tidspunktet var de relativt ferske partnere med United Influencers og lesertallene for alle magasinene pekte nedover. Middelthon skal ha kred for å lagt inn en god del energi og krefter på nettsatsningen, ha fokus på mangfold og for å inkludere historier om politikk, bærekraft, feminisme og sosiale problemer i magasinet. Men ettersom utgiver United Influencers hadde et voldsomt dårlig resultat i 2020 og ELLE skjuler leser- og opplagstallene sine fra oversikten, er det vanskelig å spå fremtiden for magasinet. At makten i kraft av det å være redaktør for ELLE Norge er dalende per nå, er uansett klart.

13. Ceval Omar

Ceval Omar var bobler i fjor, men har i året som har gått bevist at hun fortjener en posisjon på topp 15. Som mørk, curvy og transkjønnet i en bransje som historisk sett har hatt et massivt rasismeproblem, snevert kroppsideal og lite til overs for transpersoner, har hun klart å oppnå fantastisk mye. I tillegg til å være representert av Heartbreak i Norge, er Omar også i stallen til anerkjente modellbyråer både i England, USA, Frankrike, Tyskland og Spania. Bare det siste året har hun vært i kampanjer for Mugler, H&M, Adidas og Off-White, på forsiden av danske Eurowoman, i Vogue, V Magazine og CR Fashion Book, og blitt valgt ut som model of the week hos Models.com. Nylig var hun en av de mest populære modellene under moteuka i København. Samtidig har Omar valgt å ytre sine meninger tydelig i offentligheten, via sosiale medier eller deltakelse i debatter om mangfold og inkludering under Oslo Runway. Hun er banebrytende – og en del av norsk motefremtid som vi kan være stolte av.

14. Ditte Kristensen

På et tidspunkt var Kristensen topp tre på lista. Hun har også vært ute av lista og i år havner hun på en 14. plass. Det er ingen tvil om at hun er en kvinne som arbeider hardt i kulissene, det være seg med det politiske, å knytte samarbeid på tvers av landegrenser, med støtteordinger eller Norwegian Fashion Hub. Kristensen har i stor grad bidratt til at internasjonale motemagasiner har omtalt norsk mote, samt fått norske designere som Edda Gimnes og andre ut i verden. Med Oslo Runway har visjonene alltid vært store og planene ambisiøse. På et tidspunkt leverte hun; med vaskeekte motevisninger, internasjonale influencere og streetstyle-fotografer og kule venues var plutselig Oslos moteuke av høy klasse. Men det var ikke levedyktig og i dag er Oslo Runway kun en liten fane under Oslo Fushion- der kun innsidere (og knapt det) vet forskjellen på de to. Kristensen er likevel viktig på denne lista fordi hun jobber utifra et ønske om å heve norsk mote, fremfor ut i fra egne interessert eller å fremme seg selv. Det er ganske enestående i denne sammenhengen.

15. Camilla Pihl

Pihl fikk som de fleste influencere på et tidspunkt dollartegn i øynene av tanken på tjene penger på sitt gode navn og rykte (Les: Fjes). Hun har lansert den ene sidebusinessen etter det andre, men s loggen hennes – som forsøker å kalle seg et magasin – mister relevans i takt med at blogger generelt for lengst er ute av tidsåden. At Pihl absolutt har en form for makt er likevel tydelig. Hun har en folkelig appell og noe avvæpnende ved seg, med en stemme som minner om en ASMR-Youtuber sin. Det gjør at både dame, 25 i Oslo og dame, 55 i Trondheim følger engasjert med på Stories, legger igjen hjerter i kommentarfeltet og kjøper gyldne ansiktsmasker, oversized strikkegensere og tar med et bilde av Pihl til frisøren for å få liknende striper i håret. Beautymerket hennes går så det griner på VITA og nå har hun også lansert produkter – te og duftlys blant annet – til hjemmet. Pilene hos klesmerket hennes Camilla Pihl Wear ser ut til å peke oppover. Ifølge nettsiden «prøver de å lage tidløse og sofistikerte plagg som kan gli inn i enhver kvinnes garderobe», noe som kunne blitt sagt om hver andre klesmerke. Alibiet er likevel at materialene i stor grad er bærekraftige. Er det hun driver med egentlig mote? De lærde strides. Som influencer har Pihl i alle fall makt over en del forbrukere og de valgene de foretar shoppingmessig på nett.

Boblere:

Jens-Olav Dankertsen

Grunnlegger av merket Livid som har hatt en sterk vekst de siste årene, med butikker både i Oslo og Bergen, samt et vintagekonsept. Klinket til med en nydelig kolleksjon og motevisning av internasjonal klasse under Oslo Runway, med artist og eksmodell Carmen Villain blant modellene.

Nina Sandbech

En som virkelig har klart å finne sin nisje og spille på den under pandemien er Nina Sandbech. Med next level fargerike antrekk har hun plassert seg nøyaktig i favoritt-Insta-estetikken til unge millennials og gen Z, først bare vie klesstil men nå også rom etter rom i hjemmet. Hun har hatt en voldsom vekst i antallet følgere og kan nå skilte med 340k – en god del mer enn mange av sine norske influencer-kollegaer.

Jørgen Amundsen/Amundsen Sport

Jørgen Amundsen er daglig leder, gründer og største eier i Amundsen Sports, som han driver sammen med Erik Friis. Det norske merket tok helt av under pandemien, da alle flyktet fra byen, ut i marka, til Lofoten eller til Loen når man først fikk lov. Mange gikk rett og slett mann av huse etter plagg fra merket og resellprisen skjøt i været. Det fikk kjapt stempel som sosseuniform og hypen kan kjapt avta, men gjør de riktige grep fremover kan dette bli en stayer.

Ingrid Bredholt

Ingrid Bredholt har vært en del av den norske motebransjen i en årrekke. Først med merket Mardou & Dean og nå de siste årene med Sorgenfri som fungerer som en hub der mote møter kunst. Der har hun sammen med Vaar Botner skapt et visningslokale hvor unge norske motedesignere kan få vist frem sine kreasjoner. Å fronte norsk motedesign, der egenart og kunst kommer foran kommersialitet, bør det være rom for i en raskt voksende hovedstad som Oslo.

Martin Høye

Grunnlegger av og sjefredaktør for magasinet Eye_C, som er et himmelrike for urbane, unge folk som er interessert i teknisk tøy og sportsklær. Med 160k på Instagram har de etter hvert fått et spesielt stort nedslagsfelt i Asia. Høye er også involvert i butikken Lot33 i Bergen.