«Vi har ikke mulighet til å svare på slike spørsmål for øyeblikket».
Av: Sara Flaaen Licius og Ida Elise Eide Einarsdóttir
Som følge av fjorårets Black Lives Matter-demonstrasjoner verden over har et økt fokus på rasisme, mangfold og inkludering gjort seg gjeldende. Også i motebransjen.
Ikke bare stilles det stadig større krav til økt synlig mangfold. Men også til konkrete tiltak for antidiskriminering og ordninger som sikrer mangfold.
Internasjonalt engasjerer aktivister seg nå i å få større aktører til å investere mer i black owned brands. Og å vise at de faktisk gjør det. Bevegelser som Shut Up or Pull Up og 15 Percent Pledge har vært med på å drive bedrifter til handling.
Det har ført til at shopping-gigant Nordstrom nylig har forpliktet seg til å inkludere flere black owned brands som samles under en inclusive-kategori.Les også: 6 norske motemerker du bør kjenne til
Også her hjemme har det vært stort engasjement rundt Black Lives Matter-bevegelsen. Det har ført til økt fokus på mangfold og inkludering samt forebygging av rasisme i flere bransjer inkludert i moteverdenen.
Men hvordan ligger det an når det gjelder faktiske tiltak for å fremme mangfold?
Melk & Honning har flere ganger tidligere omtalt mangfold i norsk mote. Da gav Antirasistisk senter den motebransjen strykkarakter for manglende engasjement og oppfølging.
For mens aktivister internasjonalt krever at store aktører tar mer ansvar, har det vært langt mer stille på den fronten i Norge. Hvor bevisste er egentlig de store aktørene innen mote- og skjønnhet på inkludering og mangfold? Tenker de på det i forbindelse med sine produkt- og merkeutvalg?
Melk & Honning har kontaktet 9 store aktører innen norsk mote- og skjønnhet.
Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.
Mens enkelte ikke har kommet tilbake til oss, tross gjentatte henvendelser, sier andre at de ikke ønsker å kommentere.
Vivian Brattsti Sørensen fra Antirasistisk senter er ikke overrasket.
– Vi har en tendens til å henge litt etter når det gjelder slike ting i Norge. Når de store varehusene og kjøpesentrene ikke svarer går jeg ut fra at de enten mener at det ikke er viktig. Eller at de ikke har tenkt over saken. Forhåpentligvis gjør deres henvendelse at de faktisk må reflektere over dette, sier Sørensen.
Sørensen beskriver en mild form for kvotering som et fint tiltak. Det sørger for at kunder kommer i kontakt med merker som kanskje ellers ikke hadde kommet seg inn på markedet på grunn av diskriminerende strukturer.
– Vi vet jo at diskriminering forekommer. Ett verktøy for å motarbeide diskriminering er mild kvotering. Å få de store varehusene til å være mer bevisste på utvalget de tilbyr sine kunder er et skritt på veien. Sementerte strukturer har en tendens til å opprettholdes dersom man ikke går aktivt inn for å endre dem, forteller hun.
Hun mener det er en klar fordel for varehus, butikker og kjøpesenter å representere befolkningen de har som kunder. Et mangfoldig utvalg kan gi flere kunder tilbake til aktørene.
Sørensen ønsker fremover at de norske aktørene støtter black owned brands og et mangfoldig utvalg i større grad.
– En form for forpliktelse til videre støtte og sponsing av de Black Owned Brands de tar inn, kunne vært et annet tiltak. Å gjøre kundene oppmerksomme på merkeutvalget kan også styrke bevisstheten rundt mangfold og inkludering i bransjen,
Dette svarer de norske aktørene:
I en mail svarer Elisabeth Selvik Hjelle markeds- og Kommunikasjonsrådgiver KLP Eiendom på vegne av Paleet og Fornebu S:
«Våre varehus består både av kjedebutikker og selvstendig næringsdrivende. Vi oppfordrer alle våre leietakere til å tenke på dette. Men til syvende og sist er det de enkelte som må ta dette ansvaret».
Melk & Honning har forsøkt å komme i kontakt med flere av butikkene for en kommentar uten hell.
Kaia Kongsli, Head og Marketing ved Promenaden Management svarer følgende i en mail:
«Dette kan vi dessverre ikke uttale oss om da vi i Promenaden Management ikke styrer innkjøpene til butikkene på Steen & Strøm og EGER. I motsetning til hos blant annet Nordstrom, så er det leietakerne hos oss som selv bestemmer over sitt utvalg».
Katharina Walnum, Commercial Director i Fredrik & Louisa, sier at de har utbedret fargespekteret i sminkeutvalget sitt.
– De siste årene har både vi og flere av merkevareeierne hatt økt fokus på mangfold og inkludering, noe som for vår del for eksempel har resultert i en bredere range av foundation-farger, forteller hun.
– Dior Backstage er et eksempel på en ny serie vi har tatt inn i flere av våre butikker de siste årene, som har bredere fargespekter på foundation enn den klassiske Dior-serien. I fjor lanserte vi også KvD Vegan Beauty, som er et nytt, inkluderende merke i Norge, og som i dag kun selges hos Fredrik & Louisa, sier administrerende direktør Eric Rivelsrud.
Hittil har det ikke vært hovedfokus på eierstruktur, men heller brukervennlighet og kundeopplevelse. Som for eksempel det at alle skal kunne finne riktig foundation til sin hud og føle seg hjemme hos dem.
–Med det sagt, så jobber vi med å også få inn noen black owned brands i utvalget vårt, sier Walnum.
Moniker, på Valkyrien på Majorstua i Oslo forteller til Melk & Honning at de har et bevisst forhold til de ulike merkenes bakgrunn.
– På Moniker er vi absolutt opptatt av å fremme flerkulturelle merker, og vi har et bevisst forhold til det når vi skal ut å finne nye merker som ikke er representert i det norske markedet, sier innkjøper Tomas Sæther.
– Vi vil være med på å ta dette ansvaret og løfte frem mangfold i vår bransje. Vår plan for fremtiden er å fortsette å fremme merker som bevisst tar et standpunkt i forhold til bruk av modeller, som har gode og sunne arbeidsforhold og som representerer et mangfold i alle ledd.
Han bekrefter at de i dag jobber med flere merker av flerkulturelt eierskap, og at de har planer om å representere flere nye neste sesong.
Christopher Aasebø fra Fram Eiendom, gårdeier for Valkyrien, kan fortelle at mangfold blir tatt med i vurderingen når det gjelder butikkmiksen på senteret.
– Jeg kan bekrefte at det i et tøft retailmarked er viktig å legge til rette for at et mangfold av ulike aktører skal kunne lykkes, at det er viktig med et godt spenn i sammensetningen, også i form av eierskap og bakgrunn blant leietakerne. Dette mangfoldet er med på å skape bevegelse, identitet og ikke minst suksess i en konkurransesituasjon der stillstand er en trussel.
Melk & Honning har forsøkt å komme i kontakt med blant andre Høyer som ikke har besvarte våre henvendelser. KICKS opplyser i en mail til oss at de «ikke har anledning til å svare på slike spørsmål for øyeblikket». Heller ikke Ilums Fashion under Illums Bolighus ønsker å kommentere saken.
Internasjonalt er presset på aktørene langt større.
Det mye omtalte 15 Percent Pledge, startet av Aurora James bak sko- og veskemerket Brother Vellies, har som mål å bekjempe systemisk rasisme ved blant annet å jevne ut utgangspunktene til amerikanske merker.
– Svarte utgjør femten prosent av den amerikanske befolkningen, og vi må få representere femten prosent av hylleplassene, sier hun til Forbes.
De krever likeverdig representasjon hos store aktører og ber de forplikte seg til å kjøpe minst 15 prosent av utvalget sitt fra black owned brands.
Også Shut Up or Pull Up Challenge, et initiativ som Uoma Beauty-grunnlegger Sharon Chuter står bak, har fått massiv oppmerksomhet.
Chuter startet SoMe-bevegelsen Pull Up for Change med hashtagen #PullUporShutUp i juni i fjor, hvor hun sendte ut forespørsler til aktører som hadde vist sin støtte til Black Lives Matter, og ba dem sende detaljert info om hvor mange svarte ansatte de hadde på ulike nivåer i bedriften.
Aktørene fikk svarfrist på 72 timer. Hun oppfordret også følgerne sine til å holde igjen og ikke handle fra disse før denne informasjonen var offentliggjort. Blant merkene som åpnet opp om egne mangfold-tall – eller mangelen på sådan – var ELF Cosmetics og Huda Beauty, i følge Glamour.
Chuter fortsetter å dele mangfold-innsikt fra store aktører på Instagramkontoen som i skrivende stund har over 127 tusen følgere.
Les også: Slik støtter motebransjen opp om Stop Asian Hate-bevegelsen