Antirasistisk senter etterlyser mer mangfold i den norske motebransjen

Foto: Diawéne

Antirasistisk senter gir den norske motebransjen stryk for manglende mangfold

Stadig flere norske merker fokuserer på mangfold, men bransjen mangler fremdeles gode praksiser for antirasisme.

De grusomme politidrapene på blant andre George Floyd og Breonna Taylor i USA i vår har blåst nytt liv i Black Lives Matter-bevegelsen og kampen mot diskriminering verden over. Motebransjen er intet unntak.

Også i Norge er det stort engasjement når det gjelder både antirasisme og det å stå opp for mangfold og inkludering.

Den norske motebransjen kunne derimot vært langt ivrigere på å ta ansvar, mener Antirasistisk senter.

– Rasisme blir ikke fulgt opp

Vivian Brattsti Sørensen, seniorrådgiver i Antirasistisk senter, er ikke imponert over den norske motebransjen.

– Motebransjen generelt gjenspeiler aldri befolkningen. I Norge henger bransjen også etter når det gjelder gjenspeiling av det etniske mangfoldet. I tillegg er det også sånn at varsler om diskriminering, rasisme og forskjellsbehandling ikke blir fulgt opp, sier hun til Melk & Honning.

Gjenspeiling av mangfoldet er kanskje den enkleste formen for antirasisme, både utad og innad. 

Foto: Janne Hoem. Vivian Brattsti Sørensen, seniorrådgiver i Antirasistisk senter.

Sørensen ser flere mangler i den norske motebransjen når det gjelder antirasistiske tiltak. Hun understreker viktigheten av å alltid reagere på diskriminerende hendelser og rasistisk praksis. Den norske motebransjen må ta rasisme på alvor, mener hun.

Ryggmargsrefleksen bør for eksempel slå ut i alle ledd hvis man ser blackfacing eller annen rasistisk praksis. Selv om bransjen har ord på seg for å være overfladisk og kynisk betyr det ikke at man ikke kan gjøre sitt beste for å endre dette inntrykket.

Hun understreker viktigheten av mangfold i alle ledd, og mener det i tillegg til det åpenbare også som regel fører til mer variasjon og mer spennende resultater når folk med ulik bakgrunn jobber sammen. Sørensen sier at hun gleder seg over måten den tyske nettgiganten Zalando går frem som eksempel på med fokus på antirasisme og antidiskriminering, og tror lignende kursing av ansatte er et enkelt tiltak mange ville hatt nytte av.

Satt kampen mot rasisme på agendaen etter Melk & Honning-sak

Tidligere i sommer snakket Melk & Honning med den norske moteklyngen Norwegian Fashion Hub (NFH) om hvordan de forholdt seg til rasisme som et strukturelt problem i motebransjen. De hadde per da ingen plan for å motvirke rasisme, og understreket at hovedfokuset deres var å jobbe for en bærekraftig motebransje.

Vivian Brattsti Sørensen ved Antirasistisk senter sier at hun synes det er synd at en stor aktør som NFH ikke tar rasisme på alvor.

– Det er også litt underlig at mangfold og antirasisme blir satt i et motsetningsforhold til bærekraft. Det er ingen grunn til å tro at bransjen blir mer bærekraftig av rasistisk praksis, heller tvert imot.

Etter at Melk & Honning omtalte saken har Norwegian Fashion Hub satt dette på agendaen – foreløpig er de i en kartleggingsfase.

– Det er viktig arbeid, og viktig å få et riktig grunnlag, sier Elin Kathrine Saunes, prosjektleder i NFH.

– En holdningsendring vil ta tid

Nettopp kartlegging av bransjen og undersøkelser som gir tall å forholde seg til er noe Anette Miwa Dimmen savner. Hun står bak det norske klesmerket AWAN (As We Are Now), som har som filosofi å representere kvinner slik de faktisk lever, og ikke videreføre stereotyper.

– Det er vel ingen tvil om at motebransjen er, og over lengre tid har vært svært ekskluderende i sin representasjon av skjønnhet og kropp. Dette er kanskje spesielt fremtredende i et lite land som Norge som er, eller i alle fall oppleves som, hovedsakelig hvitt, sier Dimmen til Melk & Honning.

– Jeg savner undersøkelser som kartlegger omfanget av rasisme i motebransjen i Norge, så man vet hva man har med å gjøre.

Foto: Anette Miwa Dimmen.

Selv er hun adoptert fra Seoul, og har det hun kaller for en dobbel identitet.

– På innsiden føler jeg meg norsk, men har hele livet måtte forholde meg til at jeg ser annerledes ut. Jeg lanserte AWAN som en utfordrer til den tradisjonelle motebransjen, forteller Dimmen.

Med AWAN jobber hun kontinuerlig for å bli bedre på mangfold, men må fremdeles forholde seg til en bransje som «er som den er». Dimmen sier hun ser en åpenhet i dagens bransje som aldri har vært der før, men tror at en fullstendig holdningsendring vil ta tid. En bedre forståelse av omfanget er derfor nødvendig.

– Vi må få fakta på bordet om hvordan institusjonell rasisme påvirker jobbmuligheter og maktforhold i bransjen. Vi vet jo at dette har hjulpet med å tydeliggjøre behovet om likestilling i arbeidslivet for kvinner, da denne type diskriminering kan være skjult og vanskelig å sette ord på uten faktiske tall og analyser, forklarer hun.

– Mangfold bør alltid være på agendaen

Et annet norsk merke med fokus på mangfold er det Oslo-baserte smykkemerket Diawéne. Inspirert av tilknytningen til både Senegal og Gambia, drives merket av søstrene Haddy og Aissatou Ceesay.

– For oss handler det om å lage plass og gi muligheter til mennesker uavhengig av bakgrunn. Vi mener at dette reflekterer vår generasjon. Vi merker at folk er åpne for nye, trendy og interkulturelle brands, forteller de to til Melk & Honning.

Ceesay-søstrene. Foto: Diawéne

De mener det er viktig at bransjen har en bevisst strategi for å jobbe mot en inkluderende og mangfoldig industri.

– Det er viktig for oss at folk forstår at rasisme ikke kun handler om det åpenlyse, men at det foreligger institusjonelle strukturer i samfunnet som er diskriminerende. Når man ikke jobber i mot disse strukturene konsekvent, er man med på å opprettholde forskjeller i samfunnet.

I likhet med Antirasistisk senter, trekker de frem viktigheten av å ha mennesker med ulik bakgrunn i alle ledd i bransjen – også på hovedkontorene. Søstrene ser gjerne at større aktører i bransjen fokuserer på antirasistiske tiltak, fordi behovet uten tvil er der.

– Mangfold og inkludering er noe som kontinuerlig burde være på agendaen til alle norske bedrifter. Spesielt med tanke på at man lager kampanjer som skal fremme mangfold, men har for lite innhold som gjenspeiler dette, sier Haddy og Aissatou Ceesay.

Les også: Holzweiler satser på aktivisme