Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Hvor mye kropp er nok når det gjelder kroppspositivisme?
Carina Elisabeth Carlsen. Foto: Instagram/@fetmenfattet

Hvor mye kropp og nakenhet skal til for å fremme kroppspositivisme?

– Synd at viktigheten av denne bevegelsen så ofte handler om hvor mye hud man viser eller ikke viser, sier kroppspositivist.

Nylig la påvirker og kroppspositivist Carina Elisabeth Carlsen ut et innlegg på sin Instagram-konto med skjermdump av en kommentar hun har fått.

Personen lurte på hvorfor hun må vise frem rumpa si for å promotere kroppspositivisme:

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Carina (hun/henne) (@fetmenfattet)

Må man være naken for å vise kroppspositivisme? Hvor mye kropp er egentlig nok på sosiale medier, uansett størrelse?

Les også: Nå trender oppblåste selfies på sosiale medier – men er det så lurt?

– Dette er jo ganske kompleks tematikk og handler om så mye, men det korte svaret er: Nei, selvfølgelig må man ikke være naken, sier påvirker og kroppspositivist Carina Elisabeth Carlsen til Melk & Honning.

– Jeg synes det er synd at viktigheten av denne bevegelsen så ofte handler om hvor mye hud man viser eller ikke viser. Det finnes mange fine folk som snakker om dette med klærne på, og det gjør også jeg – stort sett.

Carlsen er utdannet fat studies scholar fra University of Wisconsin, og har i tillegg en mastergrad i empowerment og helsefremmende arbeid, hvor hun har forsket på ansvarsfølelse i sosiale medier.

– Noe av utfordringen er at fettaktivismen har utviklet seg til å bli kroppspositivisme. Med det har det fått en mer kommersiell form.

Hun forteller at hensikten med denne bevegelsen «alltid har vært å kjempe mot diskriminering av tjukke mennesker. Å stå opp mot den uretten disse utsettes for, som dårligere lønn, å ikke få tak i klær, dårligere helsehjelp og lignende.»

– Det ble også startet av skeive, melaninrike kvinner i sin tid. I 2021 har kroppspositivisme nærmest blitt et paraplybegrep alle vil ta del i. Det finnes egne influencere som normaliserer uren hud, andre normaliserer kroppshår.

– Jeg tror at uansett hvilken usikkerhet du måtte ha, finnes det hundrevis av influencere som kan vise deg at det er helt vanlig å ha eller se sånn ut. 

Hun omtaler seg selv som fettaktivist, og fordi hun snakker om kroppen som helhet, er det naturlig for henne å også vise den.

– Det handler også litt om opprør. Jeg har gjennom hele livet fått beskjed om å dekke meg til, og har også gjort det. Før badet jeg med t-skjorte og bukser fordi jeg skammet meg sånn. 

– Vi mennesker har et svært komplisert forhold til nakenhet. Ungdom dusjer ikke etter gymtimen fordi de er redde for hva andre skal tenke om kroppen deres. Vi reagerer negativt om vi ser mer hud enn «normalt», og vi har en formening om hva slags type kropper som skal få være nakne.

Hun kan likevel forstå problematikken knyttet til kroppspositivisme og nakne kropper.

– Jeg har vært skeptisk til all denne nakenheten selv, og var lenge motstander av å hele tiden være naken i det offentlige. Men nettopp fordi det vekker så sterke reaksjoner i enkelte, er det kanskje ekstra viktig? På 80-tallet solet de fleste seg toppløse. Mens i 2021 får dette ganske sterke, negative reaksjoner som noe umoralsk og forstyrrende. 

– Vi glemmer at det er stor forskjell på å være sexy-naken og hverdagsnaken. 

Hun mener den seksualiserte nakenheten bør ha en passende kontekst, men ellers synes hun det er en fin måte å normalisere kroppen på. Men det er dermed ikke sagt at vi trenger kjønnsorganer i fri flyt.

– Hvor mye tid, penger og arbeid legger vi ikke ned i å fremstå på den ene eller andre måten? Alt fra hold-in til operasjoner. Alt for å tilfredsstille en norm skapt av skjønnhetsindustrien, som tjener seg søkkrike på at vi gir etter for presset. Er det ikke da ganske fint å vite at kropper kommer i alle former og fasonger og at den valken, cellulitten eller hva det måtte være, er helt vanlig?

Sosiale medier fungerer jo på en slik måte at følgerne ofte føler de kjenner påvirkeren. Det handler om at man gjør seg tilgjengelig, forteller hun.

– Hvis man kan være en nær venn man egentlig ikke kjenner, men som inspirerer og sprer kroppsglede, og med det normaliserer og trygger den enkelte, kan jeg ikke skjønne at det er annet enn positivt. Å følge noen i sosiale medier er dessuten frivillig. 

Carlsen mener fordelene ved å vise nakne kropper handler om å vise mangfold.

– Noen mener å bekjempe kropp med kropp er reaksjonært. Men jeg mener vi ikke kan bli kvitt nakne kropper. Så da gjør jeg mitt for å utvide normen slik jeg synes best.

– Jeg tenker at den åpenbare fordelen er at folk ser rumper og mager som ligner deres. Og at man ser at det er mulig å være fri og glad, selv om man ikke ser ut som en magasinforside. Hvilket de færreste av oss jo gjør. Ser man noe mange nok ganger blir det til slutt normalt, og det hadde vært veldig deilig om vi normaliserte kropp én gang for alle.

Finnes det eventuelle ulemper med å vise nakenhet for kroppspositivisme?

– En eventuell ulempe er vel det jeg synes vi ser nå. Men det er ikke utelukkende grunnet nakenbilder, men fordi det kroppspositive begrepet er så utvannet. Fordi motehusene og reklamebransjen har kastet seg på, tror jeg vi er i ferd med å skape en ny normkropp.

– Den kroppen er nok mer relaterbar for mange, men det virker mot sin hensikt at vi nå skal skape oss en ny kropp. Det står i kontrast til ønsket om mangfold, og det endelige målet om å la kropp være kropp. Den «nye» kroppen er dessuten bare en uperfekt versjon av det «perfekte». 

Hun har lest om flere som mener det ikke lengre er greit å være tynn, og at det bare er de tjukke som nå får oppmerksomhet.

– Det medfører ikke riktighet. Dersom man faktisk følger med på dette, ser man at det er de nærmest vår nåværende normkropp som fortsatt får mest oppmerksomhet og står i bresjen.

– Når det er sagt, er det veldig viktig for meg å understreke at dette ikke er OL i undertrykkelse. Det skal være plass til oss alle, og det individuelle kroppspresset må tas på like stor alvor som det strukturelle. Alle kropper er bra kropper, og jeg håper alle tar eierskap over sin egen kropp. Det er en rettighet vi alle har, men som altfor få benytter seg av. Det er på tide å gjøre et opprør – med eller uten klær!

– Kroppspositivisme er tanken og ideen om at alle fortjener å ha et positivt kroppsbilde, uavhengig av størrelse, kjønn, legning og farge, for å nevne noe, sier influencer Camilla Lorentzen til Melk.

– Det handler om å ta avstand fra de idealene som til enhver tid eksisterer, og å kreve at mennesker blir behandlet likt uavhengig av hvordan de ser ut eller ter seg i forhold til disse. Det er en bevegelse som løfter frem marginaliserte kropper, som blir forskjellsbehandlet og diskriminert av alt fra helsevesen til medmennesker. Å spørre om man «må være naken» for å være en kroppspositivist, er for meg et hån.

Hun mener spørsmålet bryter ned denne viktige bevegelsen til å være noe folk driver med for å vise frem kroppene sine.

– Når sannheten er at dette er en politisk bevegelse av stor betydning, fortsetter hun.

– Fordelene ved å ha de fantastiske kroppspositivistene rundt oss som vi har i dag, er at vi får fokus på at mennesker forskjellsbehandles på bakgrunn av hvordan de ser ut. Med det legges grunnlaget for at vi kan gjøre noe med disse urettferdighetene.

Hvor mye kropp er det innafor å se på sosiale medier, uansett størrelse?

– Sosiale medier er brukerstyrte, så hvor mye kropp det er innafor å se er helt opp til hver enkelt. Lar man være å oppsøke plattformer hvor det vises mye kropp, samtidig som man raskt scroller forbi disse uten å bruke tid på å studere de og aktivt oppsøker andre typer innhold, vil også feeden fylles av de tingene man samhandler med. sosiale medier er jo først og fremst ute etter å skape engasjement og interaksjon.

– Dersom man ikke ønsker å ha kropp i feeden sin, er det med andre ord såre enkelt: Hold deg unna denne typen innhold. Da vil de sosiale mediene raskt få det med seg. Hver enkelt har selvsagt også et ansvar med tanke på hva som deles. Å oppfordre til skadelige handlinger eller å retusjere bilder for å skape en falsk realitet er noe jeg er sterkt imot. Men det er også opp til hver enkelt å ta ansvar for seg selv og sin egen psyke på disse plattformene – da de jo er så brukerstyrte som de er. 

Hun synes Carina Carlsen sitt innlegg er veldig godt, og synes det setter lys på noe viktig;

– At mange forsøker å undergrave det aktivister gjør ved å si ‘Jeg er for så vidt enig i hva du sier, men må du gjøre det på denne måten? Hvis du bare hadde…’», avslutter hun.

– Vi synes at behovet for å vise kropp hele tiden, i tillegg til at vi ofte blir utsatt for enormt mye kroppsfokus, ikke er positivt. Men når vi først blir utsatt for dette fokuset, så kan det være positivt at man i hvert fall får se et mangfold av kropper, sier Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom til Melk.

Lea Mariero i Press Redd Barna Ungdom om kanelolje som tar av blant ungdom på TikTok
Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom. Foto: Press

– At vi får se store kropper og ulike størrelser, tynne kropper, kropper med forskjellige funksjoner, ulike farger og lignende.

Hun er enig med Carlsen i at det er forskjell på å være naken og seksualisert naken. Det er noe Press – Redd Barna Ungdom snakker mye om i forbindelse med utdelingen Årets Gullbarbie.

– Seksualisert reklame og skjønnhetsreklame er noen av de største problemene vi har. Der viser vitenskapelig forskning at seksualisert reklame og kropp er noen av faktorene som kan trigge kroppspress og dårlig psykisk helse.

– Det å vise en kropp som ikke poserer og som ikke etterstreber typiske modellkropper eller idealer, som vi ser på Instagram hele tiden, kan være en motvekt til det enorme presset. Allikevel er det slik at når vi hele tiden blir utsatt for kropp, gjør det at vi blir mer fokusert på hvordan vår egen kropp ser ut.

Les også: TikTok-trend tar av, men hva sier legen?

Siste saker

Mest lest nå
Les mer