– Ingen av partene trenger egentlig den typen samarbeid for å lage spennende varer, eller generere mer interesse, mener Ragnhild Brochmann.

Innimellom får en Average Joe komme inn i de finere kretser, få sine fem minutter med glitter og glamour, før dørene lukkes igjen. Høykultur møter lavkultur. Det er en klassisk trope i film og litteratur der kontrastene tydeliggjøres – der det rørende og rare, overraskende og kanskje til og med litt komiske understrekes.

De siste årene har motebransjen sett ut til å følge samme mønster.

Nesa som tidligere rynket seg av vemmelse over det som er vanlig, billig og lett å få tak i, har i stedet snust seg frem til merkene som står bak for å spørre om å inngå samarbeid. Som et ledd i demokratiseringen av moten – og et etterslep av den store anti-fashion-bevegelsen man så for et par år siden – har en del merker skjønt at man må nærme seg folket.

Og det nærmeste du kan komme folket er kanskje noe du har på deg på beina akkurat nå; Birkenstock – som Dior nå har inngått et samarbeid med. En tysk arbeiderklassehelt har altså fått innpass i de finere kretser i Paris.

Eller innpass igjen, er kanskje riktigere å si. Både Proenza Schouler, Jil Sander og Valentino har gjort samarbeid med det slitesterke, nedpå skomerket. At Birkenstock fremdeles surfer på bølgen som startet med at de ble en normcore-favoritt i 2010, er tydeligvis noe mange har villet kapitalisere på.

Les også: Valentino overrasket på catwalken

Crocs er et annet merke som har blitt vinket inn de høye, gullbelagte inngangsportene til motehusene. Balenciaga og JW Anderson har gjort sin egen vri på de velkjente skoene i resin. Førstnevnte i pastellfarget platåversjon, som var å se på annenhver generasjon Z-person i 2021.

Det er selvfølgelig en voldsomt lang liste med andre høy møter lav – eller gate møter palass – samarbeid man også må nevne i denne sammenhengen. Louis Vuitton x Supreme, Vetements x Juicy Couture, Vetements x Eastpak, Dior x Nike, Off White x Evian, Off White x IKEA, Byredo x IKEA, Prada x Adidas og Telfar x UGG.

Spørsmålet er rett og slett om vi ikke snart er lei av denne typen mash-ups?

– Ingenting bærer mer preg av motesystemets utmattelse enn enda flere høy-lav-samarbeider, forteller motekulturhistoriker og Morgenbladet-spaltist Ragnhild Brochmann til Melk & Honning.

Hun mener nyhetsverdien til konseptet er utarmet for lengst.

– Og ingen av partene trenger egentlig den typen samarbeid for å lage spennende varer, eller generere mer interesse.

– Tvert om har vi her to merker som står mer enn godt nok på egne ben (no pun intended).

Brochmann er ikke i tvil:

– Der motebransjen og stemningen rundt er akkurat nå, ville de tjent mye mer på å kikke innover, og levere det de historisk sett er gode på: Å presentere eget, meningsfylt design. Punktum. 

Det egentlige startskuddet for uventede motemøter gikk i 2004, da H&M fikk overtalt Karl Lagerfeld til å lage en samarbeidskolleksjon for dem. Siden har den svenske motekjempen klart å hanke inn noen av verdens største designere til lav-høy-samarbeid. Altså i nesten tjue år.

Og nå har motehusene drevet med det samme i en årrekke. Folk er stappmette på logoer med x mellom to kjente merkenavn. Vi har gang på gang sett en designers visuelle signatur bli plassert i en helt annen kontekst. Selve grunntanken i luksusmerker og helt vanlige merker er som olje og vann – ekskluderende versus inkluderende, dødsdyrt versus rimelig – og etter mange år med kraftig røring er det kanskje på tide å ta en pause.

Les også: Vil vi se tilbake på den boblete trenden med skrekk og gru?