Det er ikke lite som kreves av solkremen i våre dager.
En gang i tiden var solkrem en klebrig masse mødre og bestemødre måtte smøre på motvillige og protesterende barn på stranden, som etterlot dem som kritthvite, hylgråtende små spøkelser. Nå er det en livsviktig beskyttelse som smelter usynlig inn i huden, fullpakket med innovasjon og teknologi.
Solkrem og solbeskyttelse er et av de mest vitenskapelige områdene i beautyindustrien. Og det med god grunn, skriver britiske Harper’s Bazaar i sin juli-utgave; Bommer man på kjemien, kan det få konsekvenser som solbrenthet, allergireaksjoner, pigmentflekker og kreft.
– Nesten daglig dør én person i Norge av føflekkreft, og opp mot 90 prosent av tilfellene har sammenheng med UV-stråling, viser tall fra Kreftforeningen, forklarte KKs utgavesjef Stine Therese Strand i forbindelse med deres nye, helt spesielle solspesial.
Vår moderne livsstil i dag krever i tillegg at den også beskytter mot blått lys og forurensing, har antiage-effekt, uten å være grisete eller å gi flekker. Og den må være skånsom mot korallene i havet. Det er altså ikke lite som kreves av produktet.Slik har solkremen utviklet seg gjennom tidene.
Fjelltur ga ideen til solkrem
En sommer uten solkrem er for de aller fleste i dag helt utenkelig. Men hvor lenge har solbeskyttelse egentlig eksistert?
Det var pilot og farmasøyt Benjamin Green som var med på å starte det hele ved å bruke den klissete kremen Red Vet Pet, altså red veterinary petrolatum, for å beskytte seg og de andre soldatene mot UV-stråling under Andre verdenskrig. Den var både tung og ubehagelig, og fungerte først og fremst som en fysisk barriere mellom huden og solstrålene, skriver The New York Times.
I etterkrigstiden blandet Green den seige substansen med kakaosmør og kokosolje, og utviklet med det forgjengeren til solkremen Coppertone, som faktisk fremdeles er å finne på det amerikanske markedet i dag.
I mellomtiden hadde den sveitsiske kjemistudenten Franz Greiter blitt heftig solbrent under en fjelltur til Piz Buin i 1938. Dette ga ham tanken om å utvikle solbeskyttelse, noe han i 1946 lanserte under navnet Gletscher Crème, som en del av merket Piz Buin.
Sammen med kona Marga, som var kosmetolog, utviklet han produkter som kombinerte solbeskyttelse med luksuriøs hudpleie. Merket var blant de første til å få inn begrepet solfaktor, SPF, på 60-tallet. På 70-tallet introduserte merket også vannfaste solkremer med UVA- og UVB-filtere.
De brune flaskene med oransje logo er fremdeles hyppig brukt på strender over hele verden – og lukten er for mange synonymt med sol og sommer.
Trendy i pudderform
Dagens forbrukere er sultne på solkrem med mange ulike egenskaper. Nå ønsker man solkremer som beskytter mot forurensning og skadelig blått lys fra mobil- og dataskjermer, kremer som gir fukt, glød og ikke minst antiage-effekt, og solbeskyttelse med enten kjemisk eller fysisk filter. Solkrem med mineralbasert filter blir stadig mer populært, ettersom de er bedre for huden enn de kjemiske- særlig hvis du sliter med akne og andre hudproblemer.
Flere og flere står under parasollen og pudrer seg elegant i fjeset før de legger seg ned på solsengen. Nytt av året er nemlig solkrem i pudderform.
Det anbefales ikke å bruke denne nye formen for solkrem alene. Derimot er den perfekt til touch-ups i løpet av en lang dag på stranden eller i byen. I rikelige mengder er puddersolkrem en god solbeskyttelse i kombinasjon med vanlig solkrem.
Utviklingen og forskningen på solkrem har kommet langt siden 1900-tallet. I dag vet man at UVB-strålene gir solbrenthet, mens UVA gir huden farge, men også kan ødelegge hudens DNA og medføre aldring av huden. Heldigvis stopper ozonlaget den farligste strålingen, UVC, fra å nå jordens overflate, skriver nettstedet forskning.no.
Man vet også at solkremer kan være både allergifremkallende og hormonforstyrrende. Kjente merkevarer som for mange har vært fast reisefølge, som både Nivea, Hawaiian Tropic, Piz Buin og Nuxe, ble slaktet i Forbrukerrådets solkremtest tilbake i 2017. Flere var også skadelige for miljøet.
Ødelegger havet
De siste årene har det vist seg at kjemikalier som brukes i vanlig solbeskyttelse absorberes av korallene. Det har allerede vært flere tilfeller av dette, men i 2018 blinket varsellampene for alvor på Hawaii der solkrem har vært med på å ødelegge de lokale korallene.
Nanopartiklene som finnes i disse kan ødelegge korallenes reproduksjon og vekstsyklus, og føre til bleking. Dersom korallene dør, har man mistet et viktig økosystem.
Det er estimert at 14 000 tonn solkrem skylles ut i havet hvert år. Og at 82 000 kjemikalier fra personlige hygiene-produkter som sjampo og leppepomade er med på å skade havet.
Hawaii og Palau har allerede forbudt solkremmerker som inneholder de skadelige kjemikaliene oxybenzone og octinoxate. Disse trer i kraft fra 2021, ifølge National Geographic.
Men det er ingen grunn til å ikke begynne med korallvennlig solkrem allerede nå. Merker som Dermica, Meraki og Harmoni og Sun Camilla Pihl er alle svanemerkede og inneholder ikke solfiltre som skader korallrev.
Ved å bruke solbeskyttelse uten skadelige kjemikalier, kan du plaske i havet med god samvittighet.
Les også: Sommer + bleket hår = usant