Melk & Honning har tatt en prat med Vogue Scandinavia-redaktør Martina Bonnier i forbindelse med magasinets ett års-jubileum.

Mang en moteinteressert sitt hjerte banket nok litt ekstra hardt da det i juni 2020 ble klart at Skandinavia skulle få sin egen Vogue-utgave.

Verdens største motemagasin sin skandinaviske utgave skulle fokusere på «det vi er gode på i nord». Alt skrevet på engelsk, for et internasjonalt publikum.

«Nesten stereotypisk korrekt der det må», skrev moteteoretiker Pia Henriksen om førsteutgaven, som slapp i august 2021.

Et år gått – og denne uken lanserte magasinet sin jubileumsutgave, med den svenske Hollywood-skuespilleren Joel Kinnamann og kona og Victoria’ s Secret-modellen Kelly Gale på coveret.

Melk & Honning har tatt en liten prat med sjefredaktøren i Vogue Scandinavia, Martina Bonnier.

– Vi har oppnådd mye mer enn vi trodde var mulig. Målet vårt var å forandre og utfordre hele magasinindustrien. Det har vi gjort, både digitalt og på trykk, sier Martina Bonnier til Melk & Honning.

Bonnier beskriver Vogue Scandinavia sitt første leveår som et «spennende, svimlende og utfordrende» et.

– Jeg er utrolig stolt over at vi har lykkes med å starte vår virksomhet med fokus på holdbarhet, fortsetter hun.

Vogue Scandinavia er det første Vogue-magasinet noensinne som har startet helt karbonnøytralt og plastfritt, ifølge redaktøren.

Magasinet vant Europas mest prestisjefylte designpris, Red Dot Design Award, i både 2021 og 2022.

Bonnier er også «veldig stolt over den gjennomgående høye kvaliteten på journalistikken, både stillbilder, tekst, video, animasjon og lyd».

– Vår fortellerteknikk tar leserne til nye dimensjoner hver dag.

Hva synes du nå i ettertid dere kunne gjort annerledes?

– Det hadde selvsagt vært enklere å ikke starte midt oppi en pandemi, men på den andre siden har omstendighetene også gjort at vi har våget å satse mer da vi har vært tvunget til det.

Vogue Scandinavia lever på nett, og har i tillegg seks printutgaver gjennom året.

Martina Bonnier forteller at Vogue startet opp i 1892, og i år feirer hele 130 år. I løpet av dette århundret har produksjon, distribusjon og salg sett omtrent likt ut.

– Å bryte gamle mønstre og vaner med en ny forretningsmodell har sine utfordringer. Når det gjelder printmagasinet, satser vi på et produkt som er mer lik en coffee table-bok, enn et magasin som man er vant med å se.

For å kunne gjøre kvalitetsjournalistikk, mener hun tolv numre er for mye – derav de seks utgavene.

– Vi vil at printmagasinet skal være sirkulær. Det vil si at det skal kunne leve lenger enn en måned. Å få slippe små bilder, kjappe nyheter, re-writes og shopping er blitt verdsatt blant leserne.

Hun tror alle forstår at den typen rapportering «gjør seg mye bedre på nettet».

– Vogue Scandinavia sin visjon er at det er på tide å kunne ta betalt for kvalitetsjournalistikk på nett. Vi vil fortelle samme eksklusive historie som tidligere kun fantes i et printmagasin.

Fordelen med at Vogue Scandinavias innhold finnes på telefonen, er at de kan bruke så mange ulike fortellerteknikker, mener hun.

Innen video, musikk, metavers, animasjon og dyptliggende informasjon har det digitale mediet «ingen konkurranse».

– Ettersom folk er så vant med at Vogue bare er et magasin, så kommer vi til å ha litt tålmodighet til leserne har forstått hvilken enestående digital verden Vogue Scandinavia tilbyr.

I magasinets første redaksjon satt fire nordmenn – hvorav tre sluttet tidligere i år. Hva tenker Bonnier om det?

– Vi kan ikke ifølge Condé Nast policy kommentere HR-relaterte spørsmål. Det jeg kan si er at vi nå har tre nordmenn i redaksjonen i Stockholm.

Anna Wintour er kjent for å ha satt noen av de hotteste kjendisnavnene fra den røde løperen og showbiz på coveret av amerikanske Vogue.

Mens avdøde Franca Sozzani ble berømt for sine sterke forsider i Vogue Italia, hvor hun satte samfunnsaktuelle tema på dagsordenen. Fra plastisk kirurgi og krig til oljesøl og The Black Issue.

Vogue Scandinavia sin første utgave hadde den svenske miljøforkjemperen Greta Thunberg på coveret.

Siden har kun svenske og danske profiler vært å se på forsiden; Supermodell Helena Christensen, modell Malaika Holmén, prins Nikolai av Danmark, toppmodell Elsa Hosk og Hollywood-skuespiller Alicia Vikander. Når kan vi forvente oss en nordmann? Til det svarer Bonnier følgende:

– Det er en hemmelighet, men det kommer veldig snart…

Hun kan imidlertid fortelle at for å havne på coveret av Vogue Scandinavia må man være «en interessant og aktuell person fra Norden».

Les også: – Dagens skjønnhetsideal er ganske brutalt etter min mening