Her er det panelet mener om Veronica B. Vallenes, ESP og Admir Batlak.
Vi skriver nå dag to av Oslo Runway. Dagen i dag startet med en frokostpresentasjon hos Cathrine Hammel, før Veronica B. Vallenes fulgte opp med en visning på Nasjonalmuseet. Til forskjell fra gårsdagens lysegrå teppe over hovedstaden, badet Oslo i nydelig vintersol.
Visningene i går ble relativt godt mottatt av vårt ekspertpanel, med Michael Olestad fremvisning av sin nyeste kolleksjon på Kunstnernes hus som den soleklare favoritten.
I et forsøk på å ta den norske motebransjen på alvor har vi gjennom tre sesonger satt sammen et panel som kommenterer de viktigste visningene. Vi mener at motekritikk er med på å heve nivået, og noe som må til for at den norske bransjen skal vokse og markere seg i internasjonal sammenheng. I og med at den norske motebransjen er liten og stort sett alle kjenner alle, holdes panelets meninger likevel anonyme for å åpne opp for mer ærlige, usensurerte tilbakemeldinger.
Ekspertpanelet i år består av: Elise Alexandra Gulbrandsen som er leder for MinMote, Fredrik Austad som er fotograf og nettredaktør for PS:Magasin, Madeleine Holth som er motejournalist, Ida Eritsland som er moteviter og journalist, og Ida Einarsdottir som er redaktør for motenettstedet Vixen.
Dessverre var det en del i panelet som ikke hadde muligheten til, eller valgte bort, å delta på noen av visningene i dag. Noen av dem begrunnet det med at dagen bar preg av presentasjoner og mindre relevante visninger, mens andre mente det var en dårlig idé å legge Oslo Runway til en helg.
Vi har likevel valgt å la de i panelet som var til stede under visningene få si sin mening.
Veronica B. Vallenes
Veronica B. Vallenes etablerte sitt selvtitulerte merke i 2009, og var de første fem årene fast inventar på Copenhagen Fashion Week. I 2016 vendte hun nesen hjemover og valgte å vise for første gang under Oslo Runway. Vallenes sitt design er typisk skandinavisk, med en parisisk twist. Elegante, komfortable og tidløse plagg er hovedfokuset til den tidligere vinneren av «Nåløyet». Forrige sesong var minimalistisk og preget av ull – og trendfargen rødt var et gjennomgående tema. På lik linje med Dior, brakte Vallenes alpeluene tilbake på catwalken. Denne sesongen fortsetter Vallenes å vise at hun har taket på snitt, men med lettere materialer og noen friske farger. Under forrige runde av Oslo Runway valgte hun å holde visningen på toppen Grand Hotell. Denne gangen fant visningen sted på Nasjonalmuseet.
Dette mener panelet:
– Skreddersydd og «lady-like» på Vallenes. Jeg synes noen styles virkelig skilte seg ut – som snake-skjørtet og -overdelen. Kolleksjonen fikk en veldig toteme-vibe med forseggjorte basics, ruter og kamel. Deilig med en visning som bryter med runway-formatet. Det fungerte godt som en presentasjon og ikke minst med Nasjonalmuseet som venue.
– Kolleksjonen føltes betraktelig eldre enn hennes tidlige kolleksjoner – og ikke at det nødvendigvis er en dårlig ting. Jeg har fulgt VBV noen sesonger nå og jeg føler at hun nå har landet på et estetisk utrykk som fungerer for henne og kunden som kjøper vbv!
ESP
Elisabeth Stray Pedersen har holdt visninger under Oslo Runway, hver vinter de siste tre årene. Hun har fått nordmenn – og kjendiser – forelsket i ullkåpene sine. I 2015 kjøpte hun ullfabrikken Lillunn i Drammen for å få større kontroll over hele produksjonen av sine kolleksjoner. Høsten 2017 flyttet de ut av den tradisjonsrike fabrikken til nye lokaler på Økern i Oslo, der visningen ble holdt i dag. Da vi intervjuet henne i forkant av det hele fortalte hun at de denne gangen har jobbet med det å boble seg opp gjennom visuelle uttrykk og samfunnslag – og skape klær for en moderne kvinne, som beveger seg via mange ulike roller og samfunnslag i løpet av en dag.
Dette mener panelet:
– En av de beste visningene så langt. Mens tidligere ESP-kolleksjoner har fokusert på jakker og skjerf mer enn noe annet var det denne gangen litt bredere – men fortsatt med den høye kvaliteten og designet med fokus på passform som Stray Pedersen er kjent for. Morsomt med location på fabrikken – det var en fin ramme for visningen. Genserene med markerte skuldre var en favoritt. Det samme var de kortere jakkene – som for eksempel den i limegrønt. Jeg heier på kortreist, bærekraftig mote. Jeg heier på Elisabeth Stray Pedersen og hennes ESP.
– Elisabeth slutter aldri å imponere. Visningen føltes utrolig tidsriktig og hennes arbeid er så utrolig viktig for norsk tekstilindustri. Elisabeth har utvidet fargepaletten hun normalt bruker og det er ingen tvil om at hun er Norges beste innenfor ull og strikk.
Admir Batlak
Admir Batlak startet merket Batlak & Selvik med skolevenninnen Charlotte Selvik, før han tok steget ut helt på egenhånd under fullt døpenavn i 2013. Han beskriver seg selv som en designer som drives av det han misliker fremfor det han elsker, og en som ser mote som en kunstform og en kanal man kan bruke for å fronte innovative tanker. Batlak er kjent for sterk fargebruk, en humoristisk tone og fantastisk skredderarbeid – og for å overraske sesong etter sesong. Ettersom han ikke var ferdig med den forrige kolleksjonen i tide viste han ikke under forrige runde av Oslo Runway, men han har ellers vist alle de fem andre sesongene.
Dette mener panelet:
– Admir briljerer atter en gang. Mye av de samme silhuettene som før – men det går fint. Admir gjør sin greie og det er også en av grunnene til han er en av de beste i landet. Sinnsykt fan av stylingen og finishingen!
– Jeg vet at mange hadde gledet seg til Admirs visning, og køen strakk seg rundt kvartalet! Batlak stiller i en helt egen klasse, og denne gangen er intet unntak. Det er håndverk på høyt nivå. Kunst. Og derfor også på Galleri Riis. Pluss at visningen er åpen for alle. En slags videreføring av hans pop-up-visning fra et par sesonger siden. Det er mote til folket, demokratisering av moten fra en av Norges fremste designere som aldri, aldri slutter å overraske. Et internasjonalt nivå som bør anerkjennes – ikke bare her hjemme, men også i utlandet.
– Admir Batlak viser igjen hvorfor han viser som del av stallen til Galleri Riis – dette er kunsthåndverk på skyhøyt nivå. Hvem ellers viser håndlagde stoffer man aldri har sett lignende av før – florlette og kompakte om hverandre, sylskarpe snitt og en herlig rik fargepalett. Synes også genserne modellene holdt i hånden eller som var kveilet rundt dem så superfine ut – lettbeint Admir i toppform. Deilig!
