Månedens lesning: Black Lives Matter

Foto: Hollie Adams/Stringer via Getty

Månedens lesning: Black Lives Matter

Fordi kunnskap er makt.

Det grusomme drapet på George Floyd har rystet en hel verden, og mange føler på både sinne og håpløshet. Vil du bidra i kampen mot rasisme og for Black Lives Matter, men er usikker på hvordan? Start med å lese deg opp. For kunnskap er som kjent makt.

Her har vi samlet et liten oversikt over hyllede bøker og artikler som anbefales for deg som vil bidra i kampen mot rasisme og undertrykkelse:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil du gjøre mer? Se noe av det vi i Norge kan gjøre for å støtte opp om Black Lives Matter her.

Robin Diangelo: White Fragility

Med undertittelen Why it’s so hard for white people to talk about racism, forsøker forfatter Diangelo å lære oss hvordan vi kan ha mer oppriktige samtaler om rasisme.

Hun beskriver ord som sinne, frykt, samvittighet, benektelse og stillhet som måter hvite mennesker reagerer på når de blir gjort klar over at de har gjort eller sagt noe som kan undertrykke eller såre andre.

«Men disse reaksjonene får kun fargede mennesker til å tie, og forhindrer dem fra å kunne gi ærlig tilbakemelding til liberale hvite mennesker, for ikke å provosere en farlig emosjonell reaksjon, skriver Diangelo. Hun oppfant begrepet white fragility i 2011 for å beskrive prosessen som er med på å holde på systemet med hvit makt.

Ijeoma Oluo: So you want to talk about race

I denne boken tar Ijeoma Oluo for seg det multikulturelle landskapet i USA, og tar med det opp temaer som privilegier, politivold, interseksjonalitet, mikroaggresjon, Black Lives Matter og N-ordet.

Hun skriver om dette for både melaninrike mennesker og hvite amerikanere som sliter med kompleksiteten mellom nasjonalitetene. Og hun svarer på spørsmål som lesere gjerne ikke tør stille.

Oluo er redaktør i The Establishment, og har tidligere skrevet for blant andre The Guardian, Jezebel, The Stranger og Medium.

Reni Eddo-Lodge: Why I’m no longer talking to white people about race

Den britiske prisvinnende journalisten Reni Eddo-Lodge ble for noen år siden oppmerksom på at diskusjonene om rasisme i Storbritannia ble ledet av de som ikke er ofre for den.

Nettopp derfor har Lodge valgt å se på hvordan det egentlig er å være en melaninrik person i Storbritannia i dag. Denne The Sunday Times-bestselgeren omtales som «en essensiell håndbok for alle som ønsker å forstå rasisme» og kampen for Black Lives Matter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«For ikke å snakke om at å gå inn i en samtale med trassige hvite mennesker er en farlig oppgave for meg. Etter hvert som trassen gror, må jeg trå utrolig varsomt, fordi dersom jeg uttrykker frustrasjon, sinne eller bitterhet rundt deres avslag om å forstå, vil de gå inn i sitt forhåndsinntatte rasistiske mønster om sinte sorte mennesker som er en trussel mot dem og deres sikkerhet», skriver Eddo-Lodge i en artikkel rundt boken i The Guardian.

Ibram X: How to be an antiracist

«I dens kjerne er rasisme et mektig system som skaper falske hierarkier av menneskelig verdi. Dens skjeve logikk strekker seg utover rase. Fra måten vi ser på folk med ulik etnisitet eller hudfarge til måten vi behandler folk med ulikt kjønn, kjønnsidentiteter og kroppstyper. Rasisme krysser klasser og kulturer og geografi, og til og med endrer hvordan vi ser og verdsetter oss selv».

I denne prisvinnende boken vever Ibram X sammen etikk, historie, juss og vitenskap med sin egen personlige historie om å åpne øynene for antirasisme og Black Lives Matter.

Boken blir også sett på som essensiell for de som ønsker å ta bevisstheten rundt rasisme til neste steg. Den opplyser også om antirasistiske tanker som gjør at man kan se alle former for rasisme tydelig, forstå dets giftige konsekvenser og jobbe for å motsette seg dem.

Vanity Fairs W. Ralph Eubanks: What the face of Emmett Till says about every brutalized black body – then and now

Ved å se tilbake på historien kan man lære. I 1955 skjedde en hendelse ganske så lik drapet på George Floyd, på afro-amerikanske Emmett Till. I denne artikkelen skriver journalist W. Ralph Eubanks hvordan man kan se paralleller ved de to drapene, og lære for nåtiden og fremtiden.

Eubanks skriver hvordan det at moren til Emmett Till lot en hel verden se hennes sønns brutalt ødelagte kropp i en kiste, kan sammenlignes med dagens filmsnutter med politi-brutalitet, -vold og -drap, som det begått av betjentene som drepte Floyd.

«Gjennom historien har visuelle bevis på skadene av hvit overlegenhet blitt brukt som et verktøy for å svekke dens grep om samfunnet. Enten det beviset er fotografier av lynsjing eller bilder på tv av hunder som angriper borgerrettighetsforkjempere i Birmingham, Alambama. Samtidig har det vært en bestemt motstand på å linke disse bildene fra fortiden med nåtiden. Kanskje på grunn av vår kulturelle impuls med å forbli i limbo et sted mellom det å huske og det å glemme», skriver journalisten.

«Vi lever kanskje 65 år etter Tills brutale død. Men de historiske linjene som linker den hensynsløse likegyldigheten til noen hvite amerikanere i 1955 til svarte liv og de samme problemene i dag kan være en måte for oss å forstå øyeblikkene landet vårt befinner seg i nå, når vi går gjennom barrikader av gummikuler, tåregass, pepperspray og inflammatoriske tweets fra en president som holder på som en hvit makt.

Les hele artikkelen her.

Layla F. Saad: Me and white supremacy

Sommeren 2018 satte Layla Saad i gang en viral Instagram-challenge under hashtagen #MeAndWhiteSupremacy, for å få folk med hvite privilegier til å se på hvordan de er med på å opprettholde det undertrykkende systemet med hvit suverenitet.

Tusenvis av mennesker på over hele verden ble i 28 dager med på å se og ta ansvar for hvordan de bidrar til å opprettholde hvit makt i samfunnet. Det satte i gang en bølge hvor mange hvite og privilegerte mennesker begynte å ta eierskap til sitt personlige antirasistiske arbeid og Black Lives Matter.

I denne nye boken tar Saad for seg den dypere og mer historiske og kulturelle konteksten, hvor hun også deler historier, anekdoter og definisjoner. Boken forventes på det norske markedet i slutten av juni i år.

Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida

«Eg ringer ei venninne. Kalla mannen i baren meg svarting då eg ikkje ville gi han nummeret mitt? Den gongen vi hadde avtalt å drikke øl, men så drakk vi tequila i staden? Ho blir still. Nei. Han kalla deg nigger. Takk, seier eg. Tusen takk for at du hugsar».

Camara Lundestad Joof er født i Norge, med norsk mor og gambisk far. I denne boken deler hun med leserne hvordan rasisme er en del av hverdagen og styrer tankene hennes, som et vitnemål, en appell og en selvransakelse. Men hva om hun husker noe feil? Hvordan skal noen tro på henne da? Og kan hun noen sinne fri seg selv fra spørsmålet om hudfarge?

Hard Kunzru: White tears

Denne kritikerroste romanen beskrives som en spøkelseshistorie, et mordmysterium, en betimelig diskusjon om nasjonalitet og tilhørighet i et samtidig USA – og et kjærlighetsbrev til alle de glemte geniene musikkhistorien.

Når to noen-og-tjue år gamle newyorkere, begge besatt av musikk, ved en tilfeldighet tar opp en ukjent bluessanger i parken og legger en miks ut på nettet som en «forsvunnet» innspilling av artisten Charlie Shaw, blir det drama.

En samler kontakter dem og hevder Charlie Shaw levde i virkeligheten, og de to unge hvite mennene starter å falle nedover en spiral inn til hjertet av USAs mørke, hvor de møter en undertrykt historie av grådighet, misunnelse, hevn og utnyttelse.

Jessica Care Moore: We want our bodies back

We Want Our Bodies Back er på listen over bøker du bør lese for å lese deg opp på Black Lives Matter

Denne diktsamlingen uttrykker smerten, tristheten og angeren til de som konstant har vært ofre for granskning på grunn av sitt kjønn og hudfarge.

Det er ikke uten grunn at Jessica Care Moore regnes som en av vår tids ledende poeter.

Her tar hun for seg hvordan svarte kvinner bruker livene sine på å bygge seg et fysisk og følelsesmessig skjold mot hat, stereotyper, kvinnehat, kriminalisering og patriarkati.

Moore er de siste 20 årene nærmest blitt en kulturell kraft som poet, aktivist, kritiker og musiker, og er grunnlegger av Moore Black Press.

The Cuts Rebecca Traister: We’ve seen our city set ablaze

Ilhan Omar kom til USA som en ung tenåring i 1995, fra Somalia. Som kongresskvinne fra Minnesota, representerer hun nå Minneapolis og dens forsteder, hvor demonstrasjonene mot politivold og brutalitet først blomstret opp i kjølvannet av drapet på George Floyd.

Til The Cuts journalist snakker Omar blant annet om retningen hun og kollegene vil lede det demokratiske partiet i for å kjempe mot rasisme og urettferdighet.

– Vi så alle det forferdelige drapet på George Floyd av politibetjenten, og de andre politibetjentene som brøt den avlagte eden sin ved å ikke gripe inn og redde livet hans. Raseriet og frustrasjonen som vi nå ser er høyst berettiget. Det er også tristheten og sorgen som mange i vårt samfunn nå føler. Vi ser også at folk utnytter den smerten til sin egen ødeleggende vinning, sier hun.

– Minnesota og spesielt Minneapolis har hatt en lang historie med politivold. Følelsen av at rettferdighet ikke bare er forsinket, men benektet, er en følelse som blir berettighet fordi vi har befunnet oss i den posisjonen igjen og igjen.

Les hele artikkelen her.

Kent Garrett & Jeanne Ellsworth: The last negroes at Harvard

Les deg opp på Black Lives Matter

Da James H. Meredith Jr. i 1962 ble nektet adgang til University of Mississippi hele fire ganger og et grusomt opprør startet, måtte daværende president John F. Kennedy sette inn nasjonalgarden. Dagen etter fikk Meredith Jr. registrere seg på skolen som første afro-amerikaner noensinne.

Akkurat som i dag, var rasisme på 60-tallet en stor del av afro-amerikaneres hverdag. Denne boken forteller historien aldri tidligere fortalt, om avgangsklassen ved Harvard i 1963 hvor svarte studenter kjempet for å skape sin egen identitet.

Høsten 1959 rekrutterte det berømte universitetet 18 afro-amerikanske gutter. Over 50 år senere har en av studentene, Kent Garrett, begynt å ta opp kontakten med sine tidligere klassekamerater og utforsket deres ulike bakgrunner, livene deres og hva tiden på Harvard betød for dem.

I denne boken forteller Garrett om hvordan disse unge studentene demonstrerte mot nasjonal urettferdighet, opplevde rasisme på universitetet, hadde middag med borgerrettighetsforkjemper Malcom X, og kjempet side om side for retten til å lage en organisasjon for svarte studenter.

Bestående av memoarer, gruppeportretter og narrativ handling, forteller boken om hvordan disse guttenes identitet ble forandret av Harvard – og hvordan de forandret Harvard.

Les også: Se 26 bilder fra Black Lives Matter-demonstrasjonen i Oslo