Black Power-bevegelsen på 60-tallet ville at alle afrikanere skulle la afroen sin få strutte i fred. I 2017 preacher afrikanske kvinner på sosiale medier om «the natural hair movement». Vi utforsker det hele.
Denne uken har i-D Magazine valgt å ha fullt fokus på hårstråene som vokser spredt rundt over kroppene våre, med forstørrelsesglasset mest rettet mot hårene på topplokket. Gjennom sin «hair week» har de tatt for seg tema som bolleklippen, kvinner som shaver av seg alt håret, det feministiske ved det å rocke en høy hestehale – og, ikke minst, afrikanske kvinners forhold til hår.
Sistnevnte er et betent og følelsesladet tema kvinner med vestlig hår sannsynligvis ikke kjenner til. Afrohårteksturen krever mye av den som er født med det – en av kvinnene i i-D sin artikkel forteller at hun bruker en full dag på sin hårrutine.
Ettersom trendene har forandret seg i løpet av historien har afrikanere jobbet med og mot håret, og temmet sine uregjerlige krøller med alt fra Marley twists, dreadlocks, cornrows, finger coils, high top, weaves, jheri curl, box braids og Bantu Knots.
En del folk med afrohår i vestlige land har følt trangen til å måtte følge et slags avleggs, eurosentristisk skjønnhetsideal, der skinnende lange lokker var det optimale, noe som har ført til at Weaves, extensions sydd inn i håret, og relaxers, kjemiske behandlinger som retter ut krøllene, er blitt veldig populært.
I forbindelse med den afroamerikanske borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet ønsket folk å gi fingeren til disse vestlige «kodene» for hvordan hår skal se ut, og vise sin uavhengighet og afrikanske stolthet gjennom å kjøre såkalt «natural hair». Altså frie, ubehandlede «fros».
I dét sosiale medier flyttet inn med hele seg i dagliglivet vårt for 8-10 år siden, fikk alt av «social issues» en rekke plattformer for stadig diskusjon og fronting.
Som en del av en slags «empowered, feminist femme/female» anno 2017, har også «the natural hair movement» vokst, og en rekke kvinner lar afroen nå få skinne – og de er ikke sene ut med å arrestere andre som ikke gjør det.
Melk & Honning har snakket med to norske kvinner med afrikanske røtter, som ikke pleier å rocke naturlig hår, om sitt forhold til sitt afrohår og «natural hair»-bevegelsen.
Les også: Hvor går grensen for «cultural appropriation»?
– Jeg synes det er teit at folk mener man absolutt må embrace sitt naturlige hår.
Phylis Boateng (22) er født og oppvokst i Oslo. Hun studerer på Westerdals, jobber i klesbutikk og er «up and coming» DJ. I tillegg har hun noen spennende prosjekter på gang – blant annet er hun stylist i en kortfilm som kommer ut i løpet av året.
Da hun var liten kjørte hun rastafletter, som ungdom hadde hun supertupert weave, og som voksen har hun stort sett brukt glatt weave.
– Den største utfordringen med afro-hår er at det veldig fort kan bli ødelagt. Om vinteren kan tuppene knekke hvis man fletter håret. En annen utfordring kan ligge i det å relaxe håret, som gjøres med en krem for å rette ut håret. Denne kremen kan rett og slett svi hodebunnen hvis man har den på for lenge. Den ble brukt på håret mitt i en ung alder og ødela det helt fullstendig, noe som er en av grunnene til at jeg ikke har kunnet begynt å gå med mitt naturlige hår før nå, forteller Boateng til Melk & Honning.
Hun er enig i at den aller største trenden for 2017 er å gå «all natural». Hun synes likevel ingenting om fordommene afrikanske kvinner i blant kan ha til de som velger å gå med weave.
– Jeg har brukt weave mesteparten av livet og synes det er teit at folk mener man absolutt må «embrace» sitt naturlige hår. Grunnen til det er at det bunner i selvtillit – eller mangel på selvtillit. Det er ikke alle som tør å vise sitt naturlige hår til omverdenen, noe det kan være mange forskjellige grunner til, eksempelvis mobbing eller at håret er blitt ødelagt av relaxers og liknende.
Boateng mener at de med «perfekte» afrikanske krøller bør sette seg litt mer inn i andres ståsted, og godta at noen folk rett og slett føler seg vakrere og mer komfortable med weave.
Selv har hun for få dager siden gjort noe skikkelig drastisk med håret.
– Jeg har shavet alt sammen av! Nå starter jeg på nytt. Det her kommer sikkert til å fucke med selvtilliten min, men jeg må bare gjøre det!
– Det var en periode i livet mitt jeg skulle ønske jeg hadde lengre og glattere hår.
Chioma Anugweje (25) er beauty blogger, journalist for 730.no og kjent fra programmet «Bloggerne» på Tv2. Hun ønsker å virkelig påpeke hvor mye hår betyr for afro-amerikanere og afrikanere.
– Det handler ikke bare om å se fin ut på håret, det kan avgjøre om du får jobben eller ikke. Gjennom slavetiden i USA og kolonitiden måtte man gjøre det man trengte for å tilpasse seg en nytt type samfunn med andre sosiale normer når det gjaldt hår. Man hører historier også i dag hvor folk ikke kan ha afro på jobb, og blir fortalt at det ikke ser profesjonelt ut.
Selv har hun kjørt ulike typer av fletter mesteparten av livet, nå med masse ulike farger. Hun avslører at hun absolutt har hatt et problematisk forhold til sitt naturlige hår til tider.
– Det var en periode i livet mitt jeg skulle ønske jeg hadde lengre og glattere hår. Jeg var virkelig ikke komfortabel med å vise håret mitt til folk, fordi det var annerledes. De stilte spørsmål og tok på det fordi de var nysgjerrige siden de ikke hadde sett afrohår før, men det er ikke greit. Nysgjerrighet er ok, men spør før du tar på håret mitt, også når jeg kjører fletter, forteller Anugweje.
I lihet med Boateng har hun også prøvd relaxers i håret, for å endre tekstur slik at det skulle bli glattere. Hun føler ikke at det å forsøke å rette ut håret nødvendigvis er å «tilpasse seg et vestlig skjønnhetsideal», ettersom det finnes folk over hele verden med naturlig rett hår.
– Men det er jo virkelig ikke sunt å putte sånne kjemikalier i håret, det skader veldig. Jeg anbefaler alle å se «Good hair», en dokumentar av Chris Rock. Der får man en innsikt i afrikanske kvinners hår-hverdag.
Bloggeren forteller at det tok tid å bli glad i håret sitt og innse at det vokser på en helt annen måte enn håret til vestlige kvinner, og at det er helt greit.
– Når det er snakk om afrohår så har vi mye forskjellige hårteksturer. Noen har veldig mye, tette krøller, mens andre har lettere krøller eller mer rett hår. Forskjellige land og til og med stammer innad i samme land kan ha forskjellig hårtekstur. Nå som jeg tenker meg om har jeg egentlig aldri gått rundt med afro, jeg har liksom alltid følt av afroen min ikke er stor eller fyldig nok. Men det er noe jeg vil teste ut, for det er så nydelig, avslutter Anugweje.
Forsidebilde via i-D Magazine
Les også: Har Gucci hermet etter Dapper Dan?