Bilde av influencer Ida Cathrine Holme Nielsen via Instagram @idacath

Ida Cathrine Holme Nielsen går hardt ut mot influencer-trenden «What I eat in a day»

– En kroppskultur jeg ikke vil være med på, sier hun til Melk.

Kanskje har du fått med deg What I eat in a day-trenden som går som en farsott på Instagram og Youtube. Her deler influencere med sine følgere hva de spiser i løpet av en dag. Det er svært problematisk, mener influencer og filmkritiker Ida Cathrine Holme Nielsen.

I en kronikk i VG beskriver hun trenden som «skremmende», og tar for seg problematikken rundt influencere som deler hva de spiser. Det kan bidra til å skape kroppspress og usunne spisevaner hos unge, spesielt siden det gjerne ikke er basert på faktisk spesialisert fagkunnskap hos vedkommende, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun etterlyser en større skepsis blant forbrukerne, men mener også at både influencerne og Forbrukertilsynet har et ansvar.

Les også: Norsk modellagent roper varsku om kroppspress for mannlige modeller

– Mangler en debatt om hva vi gjør med denne typen sunnhetsinnhold

Selv har Nielsen 90 000 følgere på Instagram-kontoen sin @idacath. Med en klesstil som er inspirert av 1930- og 40-tallet, poster hun kun «dagens outfits». Likevel får hun stadig spørsmål om hun kan dele hva hun spiser eller sine beste diett-tips.

Til Melk & Honning sier Nielsen at hun har merket en økende tendens til at folk spør om dette. Det har skjedd i takt med at informasjon om daglig matinntak er blitt standard også for influencere som lager innhold om noe helt annet, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en tendens som har vært der siden jeg begynte med Instagram, men det er først det siste året, og spesielt under lock down, at det er blitt til forespørsler om at det skal systematiseres i et «What I eat in a day»-format.

– Jeg synes det har vært mye, og bra, fokus på skjult reklame og skepsis til promotering av plastisk kirurgi. Men jeg føler det mangler en debatt om hva vi gjør med denne typen sunnhetsinnhold som potensielt kan være veldig skadelig. 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Ida Cathrine (@idacath)

– Helt feil og dypt uansvarlig å promotere

Nielsen tror at grunnen til at hun får såpass mange forespørsler om å dele hva hun spiser kan ha noe med hennes kroppstype å gjøre.

– Det virker som om det foreligger en grunnleggende antakelse om at den er sunn og riktig. Det er jo ikke nødvendigvis tilfellet. Det er ideen om dette som en uløselig sammenheng som gir grobunn for at dette spørsmålet kommer gang på gang.

– Når jeg blir spurt om vekt og midjemål er det ofte fordi det spesifikke svaret skal brukes som en eller annen form for mål. Dette er en kroppskultur jeg ikke vil være med på å bidra til ved å spre misinformasjon og en idé om at man skal se ut på en bestemt måte.

Nielsen understreker at hun ser det hele fra et «privilegert ståsted» der hennes kroppstype gjerne hylles der andre blir systemisk diskriminert og stigmatisert.

– Det er jeg fullt klar over. Men å gi etter for denne interessen er å misbruke privilegiet. Det er jo stor forskjell på å svare på hva som er min yndlingsmat og på å legge ut alt det man spiser i løpet av en dag som en kostholdsplan. Det ene er nysgjerrighet på preferanser, og det andre er for å avdekke et system – og besvarer egentlig et helt annet spørsmål, mener hun.

– Da jeg hverken er helseekspert, ernæringsfysiolog eller lege blir dette helt feil og dypt uansvarlig å promotere. Jeg vet jo ingenting om hva som er sunt eller riktig for deg. Det kvalifiserer hverken følgerantall eller kroppstype meg til å svare på. 

Les også: Krever at motebransjens sample sizes endres

– Bruk sunn fornuft

Selv oppsøker Nielsen sjeldent denne typen innhold.

– Men her kan vi jo fort snakke om privilegier igjen, for man kan jo anta at mange oppsøker denne typen innhold nettopp på grunn av det kroppspresset som unektelig eksisterer i jakt på en «løsning». Den kroppskulturen vi har i dag er jo det som har rettferdiggjort innholdets eksistens. 

– Jeg har oppsøkt det ut fra en mediefaglig interesse, fordi jeg synes det er interessant å undersøke denne typen innhold og dets overdøvende popularitet. Leser kommentarfelt og ser at det ofte blir spurt om helt spesifikke råd fra husguden, som gjerne villig trår til.

Nielsen mener både influencerne, men også forbrukerne har et ansvar når det kommer til innholdet man deler og konsumerer på sosiale medier.

– Man kan jo leve livet akkurat som man vil uten å poste det på Instagram. Her kan man jo med fordel bruke litt sunn fornuft og kuratere innhold med informasjon som ikke er potensielt skadelig. Det betyr ikke at man aldri begår feil eller blir misforstått. 

– Det skader selvfølgelig ikke å utvise litt brukervett på sosiale medier. Men det ville være et fint sted å starte at vi, ja, jeg også, anerkjenner at vi har et ansvar selv om det helt klart føles invaderende og ydmykende noen ganger. Det handler om et ansvar for å vite hva man rent faktisk ikke bør dele eller svare på for ikke å bidra ytterligere til kroppspresset.

Janka Polliani: – Et av spørsmålene jeg får mest

I sommer gikk programleder og influencer Janka Polliani hardt ut mot redigeringsapper hun mener bidrar til å skape et urealistisk og usunt skjønnhetsideal. På sin Instagram Stories åpnet hun opp om hvor problematisk dette kan være til sine 150 000 følgere.

«Neste gang du ønsker å sulte deg for å se ut som en annen, bør du tenke ‘det kan hende det ikke stemmer med virkeligheten’ og at ‘jeg er bra nok som jeg er’».

Den norske influenceren har også vært åpen om at hun i flere år slet med en spiseforstyrrelse.

Til Melk & Honning forteller Polliani at hun tar sterk avstand fra det å skulle dele hva man spiser i løpet av en dag eller også diettplaner med følgerne.

– Et av de spørsmålene jeg får mest på Instagram er hvordan dietten min ser ut. Men jeg er veldig bevisst på hva jeg deler med følgerne mine av mat jeg spiser, og da spesielt når det kommer til spesifikke mengder.

– Ikke kan jeg forstå hvorfor det skal være relevant, for folk er jo så utrolig forskjellig. Jeg tenker også at dette er noe alle bør tenke på, enten man har en spesifikk treningsblogg eller er en annen type profil, sier hun.

Janka Polliani. Bilde: Instagram @polliani

Les også: Vil kreve merking av retusjerte bilder i sosiale medier

Ingeborg Senneset til Melk: – Ber du alkoholikeren om vintips?

Journalist, samfunnsdebattant og Gullpenn-vinner Ingeborg Senneset forteller til Melk at hun får spørsmål hver eneste dag om mat og vekt via sosiale medier.

Hun viser eksempler på meldinger hun har mottatt, som tidligere er blitt publisert hos A-magasinet:

– Det skjer hver gang jeg har vært på trykk, på TV eller radio, samme om jeg har snakket om vaksiner, antisemittisme eller politikk, triller de inn: spørsmål om mat eller slanking.

– Jeg skriver med vilje «slanking», ikke «anoreksi» eller «spiseforstyrrelser». For ja, endel har spørsmål om sykdom, og noen av dem, som sistemann her, håper jeg inderlig har fulgt den standardiserte, men oppriktige oppfordringen om å oppsøke lege.

– De ønsker seg akkurat passe anoreksi for å passe inn i et ubrukt antrekk eller en oppbrukt forventning. Alle kjønn. Alle aldre. Alle. Aldre. Den yngste håper jeg var fake. Den eldste kjente jeg fra før. Og trodde visste bedre. Ber du alkoholikeren om vintips?

– Hver influenser bør gå i seg selv, og kjenne etter: Hva selger jeg, og er min gevinst verdt andres pris

Det er elleve år siden Senneset først sto frem med anoreksi.

Hun påpeker at det ikke hjelper å ha gode intensjoner med å dele din egen dagsmeny, dersom den som leser den har dårlige forutsetninger.

– Og det har alle. Én persons dagsmeny vil aldri være godt gjeldende for en annen. Kroppen påvirkes av mye mer enn det som ligger på fatet. 

– Det samme gjelder hudrutiner. Jeg blir ofte spurt om «hemmeligheten» min. Jeg pleier å svare: grei såpe og gode gener. 

Ingeborg Senneset. Bilde: privat

Gullpenn-vinneren kaller influencere for «markedskanaler og maktpersoner i en og samme pakke».

– De serverer budskapet sitt med tillitsfulle øyne, rett i blikket ditt, kanskje med et barn på armen og en personlig betroelse like før innsalget. Man identifiserer seg, beundrer, misunner, føler seg nær, blir som en venn, «kjære følger, jeg ser deg».

Hun ønsker å minne folk på at dette er en rødglødende miks av påvirkningspotensiale for sårbare personer.

– Så kanskje prøver man, og kanskje feiler man. Selv om man gjør alt riktig, blir man ikke som drømmen. Kanskje blir det et mareritt. Hvem sitter da med ansvaret?

– Forbrukerlover og -rettigheter er ikke alt. Det er også mulig å bære sitt moralske ansvar med en viss stolthet. Hver influenser bør gå i seg selv, og kjenne etter: Hva selger jeg, og er min gevinst verdt andres pris.

Press: – Kan skape en uriktig og farlig virkelighetsoppfatning

Også Press – Redd Barna Ungdom mener What I eat in a day-trenden er svært problematisk og potensielt skadelig for unge.

What I eat-trenden kan absolutt skape utfordringer og problemer for barn og unge på sosiale medier. Det kan føre til mer kroppspress og mer fokus på kosthold og kropp på en negativ og destruktiv måte. At barn og unge får fylt opp feeden sin med nøyaktige mål på hvor lite influencere og andre spiser kan skape en uriktig og farlig virkelighetsoppfatning, sier Lea Mariero leder i Press – Redd Barna Ungdom til Melk & Honning.

– Kan dette fungere som en trigger?

– Det er absolutt en fare. Gjennom arbeidet vårt med rapporten Prosjekt Perfekt fortalte jenter at de opplevde å konstant blir minnet på hvordan de bør slanke seg og at det er svært mye informasjon om dietter, treningsprogrammer og lignende. Når 43 prosent av jenter er misfornøyd med eget utseende er det åpenbart at det trengs store, strukturelle endringer for å få en slutt på det. Da må influencere og sosiale medie-plattformer også ta ansvar for å stoppe potensielt skadelige trender. 21 prosent av jenter sier de ofte kutter ut ett eller flere måltid for å gå ned i vekt. Det er et skremmende høyt tall.

– Influencere må ta et større ansvar

Hvordan burde influencere som får slike henvendelser forholde seg?

– Influencere må ta mye større ansvar enn det de gjør i dag. De har enorm stor påvirkningskraft på barn og unge, og med makt følger det et visst ansvar. I tillegg er det også viktig å ansvarliggjøre sosiale medie-plattformene, det er ikke vanlige brukere sin skyld at sosiale medier har hatt den utviklingen det har hatt. Det handler om hvordan influencere og de sosiale medie-selskapene selv utnytter plattformene for å tjene mest mulig penger på barn og unge som sliter med kroppspress. Det gjør at potensielt skadelig trender som What I eat in a day sprer seg fort. Influencere må ta et større ansvar og sosiale medie-selskapene må i mye større grad regulere og fjerne skadelig innhold fra sine plattformer.

Leder i Press – Redd Barna Ungdom, Lea Mariero

Les også: Når sluttet kroppspositivitetsbevegelsen å være inkluderende?