Bilde fra Vogues oktober 2020-nummer via Instagram @lizzobeeating

Når sluttet kroppspositivitetsbevegelsen å være inkluderende?

– Tatt over av hvite, slanke, funksjonsfriske kvinner.

Lizzo pryder forsiden på oktoberutgaven av amerikanske Vogue, og kommer i den sammenheng med friske uttalelser om kroppspositivismebevegelsen. Ifølge superstjernen støtter den ikke lenger de den er ment for, nemlig «jenter med ryggfett, store mager som henger, jenter med lår som gnisser sammen og overlapper. Jenter med strekkmerker».

I stedet preges den av å ha blitt mainstream, og både små og store merkevarer har forstått at det er penger å tjene på det å brande seg i den retningen. I tillegg er den blitt altfor hvit, mener den amerikanske sangeren og rapperen.

– Jeg synes det er fint at Lizzo, som mange ser opp til, tar opp dette. For ja, bopo-bevegelsen er tatt over av hvite, slanke, funksjonsfriske kvinner, sier Carina Carlsen til Melk.

– Tjukke kvinner blir dyttet ut av sin egen bevegelse. Dette er noe av grunnen til at jeg nå har begynt å kalle meg fettaktivist.

Hun er debattant, foredragsholder og kaller seg selv kroppsaktivist – eller fettaktivist da. Via Instagram-kontoen @fetmenfattet pusher hun for at samfunnet skal akseptere en større kroppsfasong i form av utilslørte bilder og ærlige captions.

Les også: Kylie Jenner sin thirst trap får sjuke konsekvenser

Lizzo på coveret av oktobernummeret av Vogue
Artisten figurerer også i en stor bildeserie inne i magasinet

– Tjukke mennesker blir diskriminert på bakgrunn av størrelse

Hun tror utfordringen nå ligger i at kroppspositivismen har fått en langt bredere definisjon enn det som i utgangspunktet var tiltenkt.

– Men det er jo også et resultat av at tidene forandrer seg, og en konsekvens av sosiale medier. Jeg tenker også at det er et ganske tydelig signal på et sykt samfunn når vi alle trenger en bevegelse som dette for å holde hodet over vannet, uavhengig av kroppsfasong, påpeker hun.

– Jeg liker dog ikke når tynne damer lager dobbelthake, presser frem magen og kaller seg tjukke og kroppspositive. Det er et hån mot de som faktisk lever i en marginalisert kropp det er akseptert å hetse.

Carlsen mener det må være mulig å se det strukturelle i dette.

– Tjukke mennesker blir diskriminert på bakgrunn av størrelse, både innen mote, helse og i personlige forhold. Tynne mennesker diskrimineres ikke fordi de er tynne. Derfor kaller jeg meg altså fettaktivist, fordi jeg i tillegg til å være kroppspositiv – altså det at jeg mener at alle har rett til å ta eierskap over egen kropp – jobber jeg også for økt kunnskap om den systematiske diskrimineringen,

– Jeg er dessuten også tjukk, og snakker om mitt eget levde liv.

Kroppsnøytralitet?

Til Vogue forteller Lizzo at hun føler hun er blitt pushet til å være en rollemodell innen kroppspositivitetsbevegelsen, men at hun foretrekker begrepet «body normativity». Dette er en del av en større trend rundt kroppsnøytralitet, der fokus skal bort fra kroppen.

– Jeg tenker at det er et fint mål, men i et kroppshierarki og samfunn som hele tiden sidestiller kropper, tenker jeg at det å være nøytral blir litt som å akseptere. Og jeg mener at vi skal langt mer enn bare å akseptere, sier Carlsen.

– Så lenge du snakker om kropp, er det jo også et kroppsfokus. Sånn sett tenker jeg at det ikke er mulig å være en del av en bevegelse som ønsker å normalisere kropp, uten å sette fokus på den.

– Vi får en stemme

Nastaran Marie Kowkabi er samfunnsdebattant og kroppsaktivist. Hun forteller til Melk & Honning at hun mener kroppspositivisme i seg selv er inkluderende.

– Og selve forløpet for positivismen i seg selv er jo skapt av POC. Det som hele veien har vært det mest positive for meg med kroppspositivisme, er nettopp det at den har vært inkluderende og har hatt plass til alle med tanke på både funksjonsevne, etnisitet, religion, farge, størrelse, fasong og kjønn.

– Så for meg har det jo handlet om nettopp det å normalisere kropp, og at man skal bli vant til å se alle type kropper på sosiale medier, på TV, i litteraturen, magasiner og i reklame.

Hun er glad for at kroppspositivisme er blitt mainstream og at også de kroppene som til vanlig ikke ville vært synlige, endelig får synes.

Nastaran Marie Kowkabi. Bilde: Instagram @nastarankowkabi

– Vi får en stemme, og vi får bidratt til å normalisere synet på kropp – og da også de store kroppene. Samtidig blir vi bortgjemt, og litt glemt – for den nye bølgen med kroppspositivister er glade, hvite jenter med litt valker og love handles – som snakker om at det er viktig at vi elsker kroppen vår.

– Og misforstå meg rett: Jeg elsker de jentene – og jeg elsker at de elsker kroppen sin. At de bidrar til å sette kropp på dagsorden.

– Normaliser alle kropper uavhengig av funksjonsevne, størrelse og fasong

Kowkabi mener det bidrar til at det som før var skjønnhetsindustriens standard nå er langt mer inkluderende.

– Det er absolutt et steg i riktig retning, og det omfavner flere. Men fortsatt blir de som lenge har frontet og kjempet for kroppspositivisme glemt. 

– Og hvor blir det av den kampen vi har kjempet så lenge om å normalisere alle typer kropp, uavhengig av funksjonsevne, størrelse og fasong?

Hun håper at man på sikt kan bli enige i at både på TV, sosiale medier, andre medier og magasiner bør speile samfunnet.

– Og det kan kun gjøres ved å være genuint opptatt av representasjon og faktisk både representere og normalisere.

Norsk curvy modell: – Enig med Lizzo

Den norske modellen Karoline Bjørnelykke er én av få norske curvy modeller som gjør suksess internasjonalt. Da Melk snakket med henne i 2017 poengterte hun at hun ikke vil kalles plus size, et begrep hun mener er uheldig ettersom hun er en størrelse 42 og dermed normalvektig.

– Jeg mener det sender helt feil signaler. Begrepet burde jo være forbeholdt de som faktisk er plus size. Heldigvis er vi på rett vei, og veldig mye har skjedd de siste årene, sa hun da.

Til Melk & Honning nå forteller hun at hun er enig med Lizzo om at selve poenget med kroppspositivitetsbølgen er blitt utvasket nå som det er blitt såpass trendy.

– Det er blitt en måte for noen å kunne poste bilder av kropper som er godt innenfor kroppsidealet, uten å føle at de bidrar til kroppspress.

Samtidig mener hun at en slik bevegelse må kunne romme alle kropper.

– Det bør ikke bare være forbeholdt store kvinner, for kroppspress handler om mer enn kun størrelse.

Karoline Bjønelykke via Instagram @redkaroline

– Kropp bør ikke være så viktig

Bjørnelykke mener kroppspress er et problem som ikke vil forsvinne med det første ettersom det ikke bare er en idé konstruert av samfunnet, men har sterk biologisk forankring.

– Likevel vil samfunnet selvfølgelig kunne påvirke det, og da er det flott å prøve å styre denne i en sunnere retning, noe jeg tror kroppsnøytralitet gjør enda bedre enn kroppspositivisme.

– Å heller ha fokus på at kropp ikke er så viktig og ikke der en bør legge ens verdi tror jeg er en lettere og mer riktig vei å gå, enn denne «alle kropper er vakre»-greia som er trendy nå. For da antyder man samtidig at dette er viktig. 

Les også: Selena Gomez viser frem operasjonsarret