Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Hva er status for samisk design?
Er samisk design egentlig synlig nok? (Foto via Instagram @ramonasal0)

Hva er status for samisk mote?

– De fleste samiske produkter selges i museums- og suvenirbutikker.

Det samiske er blitt mer synlig i storsamfunnet, sa forsker Kaisa Kemi Gjerpe til Forskning.no i fjor.

Også samisk mote har fått mer fokus, men det er fortsatt en lang vei å gå, mener ekspertene Melk & Honning har snakket med.

Les også: – Norsk mote har mistet seg selv

– Samisk mote får ikke stor plass verken i media eller i moteverdenen. Her har vi en jobb å gjøre, sier Marit Hætta Øverli.

Hun er samisk artist og kulturformidler. og står bak en rekke arrangementer i Alta som har satt søkelys på nettopp samisk mote.

– Det er absolutt blitt mer interesse for det, både blant samer og også blant andre designere som lar seg inspirere av samisk design.

Marit Hætta Øverli (Foto: Árvu)

Hun tror grunnen er at de er blitt flinkere til å vise det, og at unge samer nå er stolte av sin kultur og sine klær, som hun understreker er mer enn kofta.

– Det har skjedd et skifte der unge samer nå er mer opptatt av sin identitet, og de som har mistet den søker den igjen. For mange starter det med klær, og gjerne kofta. Når man tar den på, føler man seg stolt.

Øverli tror sosiale medier har vært med på å sette samisk mote på kartet – ikke bare i de samiske områdene, men overalt. Den helt store internasjonale interessen er der ikke enda, men hun tror mange fascineres av kulturen.

– Jeg tror og håper at samisk design kommer dit en dag.

I fjor var første gang samisk mote var en del av Oslo Runway, det norske svarer på de internasjonale fashion weeks. Det tror Øverli er avgjørende.

– Det er jo et vindu ut av Norge. Vi trenger absolutt drahjelp fra folk som jobber med dette og som fatter interesse for det. Moteuken i Alta er viktig, absolutt – men det er for lite. Nå må vi ta det et steg videre.

– Uvitenheten om at det finnes spennende designere som tar utgangspunkt i kulturen vår er til syvende og sist vårt eget ansvar. Det er opp til oss å spre ordet om samisk design, men vi trenger hjelp også fra motebransjen.

Da KK satt samiske Ella Marie Hætta Isaksen iført en Kautokeino-kofte på forsiden i 2019 var det historisk.

Aldri før hadde en same iført kofte vært på forsiden av et norsk motemagasin.

I fjor trykket norske ELLE for første gang en tekst på samisk i sitt magasin.

Det mener Øverli er kjempeviktig. Hun tror forbilder som Isaksen spiller en stor rolle for utbredelsen til samisk kultur, og at det er særlig viktige for unge samer som vokser opp og ikke tør vedkjenne seg sin samiske identitet.

Ella Marie Hætta Isaksen på coveret av KK. (Foto via KK)

– For meg var samisk forside en av de første tingene jeg skrev på to do-listen min da jeg tok over KK i 2017, sier KK-redaktør Ingeborg Heldal.

At det første magasincoveret i Norge med en samisk kvinne i kofte kom først i 2019 synes redaktøren imidlertid er «litt pinlig».

– Men når ingen andre hadde gjort det, var det helt naturlig for oss at KK satte det på agendaen. Og FOR et cover det ble. Jeg blir fortsatt varm i hjertet når jeg ser det nydelige bildet av Ella Marie.

Hun er klar på at det er viktig at man ikke klapper seg på skulderen og anser seg ferdig med mangfoldsarbeidet etter å ha gjort det én gang.

Magasinet har blant annet intervjuet den samiske koreografen Simone Grøtte om hennes forestilling Glemt, om tvangsevakueringen av Finnmark under andre verdenskrig, og portrettert Agnete Saba på samisk.

– Jeg ønsker egentlig at alle magasiner, nettsteder og stylister skal ha det på agendaen, for det kommer ikke av seg selv. Vi må jobbe aktivt med det alle sammen for å skape endring, sier Heldal. 

Den samiske designeren Anne Berit Anti står bak merket Abanti.

Hun er klar på at designbransjen i Sápmi vokser, og mener de trenger et push for å komme over dørterskelen til butikker i Norge og internasjonalt.

– Vi trenger hjelp til å bli sett. Vi trenger å bli sett og hørt på lik linje som andre bedrifter i Sápmi, sier hun til Melk & Honning.

Anne Berit Anti. (Foto: privat)

Anti er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, og var en av de første utdannede samiske designerne som startet opp med produksjon og salg via nett og butikk i Norge. Siden er det kommet flere til.

– Vi har i mange år på flere ulike måter prøvd å nå ut til større arenaer enn bare Sápmi og Norge. Vi lykkes i ny og ne før det igjen dabber av.

– Dette er svært tidkrevende og vanskelig da storsamfunnet ofte ser på det samiske som eksotisk og noe som best egner seg i museums- og suvenirbutikker. Jeg vil faktisk påstå at de fleste samiske produkter selges i nettopp museums- og suvenirbutikker, foruten i våre egne nettbutikker.

Selv har hun deltatt på mange ulike utviklingsprogram gjennom sine ti år som designer. Hun har vært med i mentorordninger via Innovasjon Norge samt deres Global Growth-kurs i Milano, investorprogram og på flere catwalker arrangert av samiske designere eller foreninger i Sápmi. Hun har også samarbeidet med en rekke norske influencere og kjendiser.

– Mye er gjort, men mye gjenstår, sier hun.

Abantis design fusjonerer den samiske og den vestlige verdenen. (Foto via Instagram @abantidesign)

Abantis design tar utgangspunkt i det tradisjonelle samiske håndverket og kunsthåndverket duodji, reindrift, naturen og kulturelle elementer.

– Da jeg begynte på Kunsthøgskolen i Oslo var målet å gi den samiske kvinnen samisk design, men også at den samiske og vestlige verdenen skulle gå hånd i hånd på catwalken. På skolen ble det mer kunstnerisk, men da jeg faktisk skulle leve av det måtte jeg kommersialisere meg mer.

Hun mener det norske samfunnet må jobbe med sine holdninger til det samiske.

– Rett og slett akseptere at vi finnes og at vi er en naturlig del av Norge, selv om vi ikke bor i Oslo-gryta. Når man ser på oss som likemenn, vil det bli mer naturlig å følge med på det vi gjør og hente inn kommentarer fra oss om dagsaktuelle saker innen design og mote.

Anti tror likevel at det samiske er mer i vinden nå. Det gir en boost.

– Jo mer naturlig det blir å inkludere oss, jo mer vil vi komme frem. Vi er på rett vei. Men vi samiske designere må selv bli flinkere til å jobbe opp mot både forbrukere, butikker, influencere og norske medier. Vi må ikke gi opp om motemagasiner sier nei både én og to ganger.

Sammen med Sametinget jobber nå det Finnmark-baserte designbyrået Árvu om en skisse til hvordan man skal få samisk mote mer ut.

I fjor lanserte de Šoop Šoop, en arena for samisk design og en møteplass for designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere.

– Men så var det bare suvenirbutikker og museumer der som innkjøpere. Det er en påminnelse om hvordan man ser på det samiske. 

Anne Berit Anti mener at det er hvordan man ser på det samiske som må endres. Her er Marianne Vorren Wilhelmsen i hennes design. (Foto via Instagram @abantidesign)

Selv har hun «slakket tøylene litt», og jobber nå hovedsaklig som journalist slik hun gjorde før hun ble designer. Det siste året har hun likevel giret opp, og lager smittevernutstyr med støtte fra Sametinget og Innovasjon Norge.

– Selv om det kanskje ikke er design, så er det med på å utvikle bedriften. I koronatiden har jeg hatt mulighet til å stake ut veien videre. Mens mange i Norge legger ned og permitterer, gjør jeg et bykst og hyrer inn flere folk.

Anti tror «Oslo-biten» er viktig. Da hun selv var ferdig utdannet fra KHiO forsøkte hun å delta på mye av det som skjedde i Oslo, blant annet gjennom samarbeid med Norwegian Fashion Institute.

– Men jeg har følt meg alene og har mistet en del av inspirasjonen. Vi er så få i Sápmi ,og vi har ingen forumer som eksempelvis Oslo har. Bare det å bo i Karasjok og vite at når du bestiller en ny kolleksjon så vil frakten ta minst to til tre uker i stedet for to til tre dager. Det er ganske frustrerende.

I 2018 leverer designer Ramona Salo Myrseth masteroppgaven sin Den samiske halvtimen  ved Kunsthøgskolen i Oslo. For den får hun Doga-prisen for årets nykommer for. Hun blir også kåret til en av D2 sine 30 ledestjerner.

– Å motta Doga-merket betydde svært mye for meg – det åpnet mange dører. Når en institusjon som dette gir pris til samisk design, tydeliggjøres det at det skjer mye i det samiske designfeltet som er verdt å anerkjenne.

– Jeg tror ikke Sápmi kan betegnes som den nye motemetropolen, men jeg har heller ikke inntrykk av at det er nødvendig, sier Myrseth.

Ramona Salo Myrseth – her i sin gákti. (Foto via Instagram @ramonasal0)

– Det skapes mye klær og tilbehør av samiske designere, men et fåtall satser på å være det nye «it-merket». Mange samiske designere er inspirert av duodji som er en brukskunst i seg selv. Så målet for mange er kanskje å designe holdbare, kortreiste produkter i god kvalitet. De bryr seg kanskje mer om det, enn å lage noe som passer motebildet akkurat nå.

Samtidig forteller hun om en stor oppblomstring av samisk kunst og design, noe hun mener den kommende samiske paviljongen på Venezia-biennalen er et eksempel på.

– Samisk kunst og design anerkjennes som noe verdt å følge med på, Det har helt klart en positiv effekt på det samiske kunst- og designfeltet. 

En av grunnene til at det ikke er så mange samiske designere som når ut utenfor Sápmi, tror hun er at mange arbeider med formspråk som er nært knyttet til tradisjonelt samisk visuelt formspråk og bekledning.

Fra Ramona Salo Myrseth sin avgangsvisning på KHiO. (Foto: Ignat Wiig)

– Det er mange designere som lager klær med samiske symboler og inspirert av kofta, noe som kanskje ikke når ut til den store målgruppen. Mange ikke-samer kvier seg kanskje for å ta på noe som ligner for mye på kofta eller har symboler man ikke forstår, og tenker: «Kan jeg bruke dette når jeg ikke er samisk?».

Hun tror imidlertid at potensiale er der – om designerne ønsker det.

– Men kanskje man må abstrahere seg litt fra det forventede uttrykket, og heller ta innover seg de underliggende verdiene i samisk kultur. Det er mange som klarer å vise frem en tydelig samisk visuell identitet, og samtidig være relevant for flere. Det er et spennende spenn der.

– Hvordan kan man øke kjennskapen til samisk mote og hvem har ansvaret?

– Vi har alle et ansvar. Som forbrukere har vi ansvar for å gjøre gode valg når vi går til innkjøp av nye ting til klesskapet, smykkeskrinet eller hjemmet. Mange samiske designere lager produkter som er kortreiste og med god kunnskap om håndverket, og kan være en svært god investering.

– Det er mange designere som lager klær med samiske symboler og inspirert av kofta, noe som kanskje ikke når ut til den store målgruppen, mener designer Ramona Salo Myrseth. (Foto via Instagram @ramonasal0)

Hun forteller at hun selv har måttet gjøre en del research som forbruker for nettopp å finne samiske merker.

– Spennet i samisk design er veldig stort, og det finnes mange aktører som er ganske kommersielle og tilgjengelige, mens andre opererer med made-to-order. Det dukker stadig opp nytt samisk design, men det kunne kanskje trengt litt drahjelp fra media og blitt inkludert mer. Ikke bare i «samiske settinger».

Doga-juryen mente hun var en del av en voksende internasjonal bølge med unge designere og kunstnere som tar tilbake og redefinerer sine urfolkverdier. Den tendensen har Myrset også lagt merke til.

– I flere felt er det unge kunstnere og designere som tar tilbake sin urfolksidentitet, men som samtidig tør å bryte med forventingene og forvalte den på sin egen måte. Samtidig skjer det samme internasjonalt, sier hun.

– Designere med flerkulturell bakgrunn eller urfolksbakgrunn finner inspirasjon i sitt opphav. På denne måten finner flere noe å kjenne seg igjen i, og gjennom denne prosessen blir det kanskje mer mangfold som blir representativt for motebildet. Mange av oss bærer med oss mer enn en kultur, så dette er noe som treffer og betyr noe for mange, vil jeg tro.

Dette antrekket fra Myrseth sin avgangskolleksjon er kjøpt inn av Nasjonalmuseet. (Foto: Alberto Palladino)

Et av hennes antrekk fra master-kolleksjonen Den samiske halvtimen er blitt kjøpt opp av Nasjonalmuseet.

– Det er stort at et av mine antrekk er inkludert i en slik samling, og er en del av det varierte og mangfoldige motearkivet vi har i Norge gjennom tidene. Jeg gleder meg til det åpner så jeg får se det i sin helhet med det andre.

Lill-Eli Jørgensen-Dahl står bak smykkemerket LilleLi. Hun mener samer de siste ti årene er blitt mer bevisst på mote, og at flere også har tatt i bruk både samisk kofte og samiskinspirerte klær.

– Det har ungdommen tatt til seg og også selv begynt å sy. Det er med på å både fremme og bevare vår kulturarv, sier hun til Melk & Honning. 

Lill-Eli Jørgensen-Dahl. (Foto via Instagram @lillelismykker)

Hun synes ikke samisk mote er nok kjent verken i Norge eller internasjonalt. Noe av grunnen tror hun er at de store mediene ikke har fokus på det.

Det er mye som må gjøres på den fronten, innrømmer hun.

– Vi må også vise oss mere frem og være søkende og «på» ovenfor media. Sosiale medier gjør det heldigvis lettere til å nå ut til flere.

– Sápmi er stort, men også lite på visse områder – som moteverdenen. Vi designere trenger hjelp av media. De må lage flere reportasjer om samisk mote. Ikke bare når det er samisk nasjonaldag, men gjennom hele året.

Selv lager hun smykker med utgangspunkt i den samiske kulturen.

– Samtidig som jeg følger med på hva som er på moten i smykkeverdenen. Smykkene får sitt særpreg med både samisk og samtidig mote. Jeg synes det er viktig å få frem den samiske kulturskatten ved å vise frem alt det flotte vi har.

Hun får mange spørsmål fra kunder både i Norge og internasjonalt om de kan bruke smykkene selv om de ikke tilhører den samiske kulturen.

– Da svarer jeg at selvsagt kan alle bruke de!

I fjor ble samisk design for første gang en del av Oslo Runway, selv om koronapandemien skulle sette en stopper for at det ble satt ut i livet.

– Å bli valgt ut til å delta under Oslo Runway var bare så fantastisk og uvirkelig. Jeg ble helt satt ut og rørt til tårer, samtidig som jeg ble redd og skjelven når jeg fikk vite det. Å være den første samiske designeren som skulle delta med min lille bedrift det var bare helt sykt gøy.

Jørgensen-Dahl synes det er trist at det hele nå er utsatt grunnet korona.

– Det hadde vært så givende og inspirerende, og kanskje en vei ut av Sápmi med samisk design. Ikke bare for meg, men for alle som driver med det. 

– Jeg synes at resten av Norge og verden burde få se mer av vår kultur. Og i ihvertfall nå når det er så mange designere og duodji-utøvere som lager så mye fint og vakkert. Hvorfor skal ikke alle kunne bruke samisk mote, når mange bruker internasjonale design klær og smykker?

LilleLi håndlager samiske smykker i Alta. (Foto via Instagram @lillelismykker)

Initiativtaker bak Oslo Runway, Ditte Kristensen, reiste selv til Alta i fjor for å bli bedre kjent med samisk mote.

Hun forteller at Oslo Runway skal representere norske motemerker og designere samt bistå med at de får økt oppmerksomhet og dermed også vekst nasjonalt og internasjonalt.

– Og vi ønsker å omfavne en større del av den norske motehistorien.

– Hvorfor var det først i fjor at dere tenkte på å inkludere også samisk mote?

– Oslo Runway har eksistert i fem år. Vi har alltid vært åpne for å se på muligheter for å samarbeide på kryss av Norge og industrier, og i starten av 2020 ble vi kontaktet av det samiske motesamfunnet. Å vise på en plattform som gir så mye oppmerksomhet krever en del, og det er viktig for oss som plattform at merket er klar for dette, både økonomisk og designmessig.

Oslo Runway lanserer festivalen Fushion i samarbeid med Collective Oslo Fashion Art Festival
Ditte Kristensen. Foto: Pernille Sandberg

– Er det Oslo Runway sitt mandat å skulle representere alle deler av norsk mote – også den samiske?

– Oslo Runway representerer norsk mote. Hvis et merke eller en designer uansett bakgrunn ønsker å være med under plattformen, har vi en lengre samtale for å klargjøre om dette er det riktige for de og om de selv har det som trengs.

Kristensen mener fremtiden for samisk mote er lys.

– Samisk mote er deres historie, og det formidles i håndverket. De har vant til å alltid benytte seg av naturens ressurser, og det synes tydelig i kvaliteten til de fleste samiske merker. Fortsetter de med det, og samtidig styrker seg i henhold til designkvalitet ser det lovede ut.

Å ha internasjonalt potensiale krever mye fra et merke. Det første skrittet for mange er å skape en solid base i hjemlandet for deretter å øke organisk.

– Da vil det absolutt være mulighet for internasjonalt potensiale, for da har man styrken økonomisk og bygd opp et team og erfaring til å bevege seg ut.

Les også: Eks ELLE-redaktør om status for norsk motebransje

Siste saker

Mest lest nå
Les mer