– Det er tre ting i livet jeg aldri har klart å gi et endelig svar på; hva som er min favorittmat, hvem som er min favorittartist og hvem som er min favorittforfatter.
I Melk & Honnings nye bokspalte ber vi kjente personer om å se i bakspeilet, på nattbordet og inn i kikkerten for å finne ut hvilke bøker som formet dem, de leser nå og har planer om å lese.
Bokspalten er sponset av BookBeat, din nye strømmetjeneste for lydbøker. Les mer her å prøv det gratis i 1 måned.
Denne uka har vi tatt en prat med Alexander Fallo.
Han er poet og har slått seg opp stort via diktdeling på Instagram. I 2020 debuterte han med diktsamlingen du fucker med hjertet mitt nå og året etter fulgte han opp med håper det var verdt det. Aversjonen mot den store bokstaven har hengt med.
Her deler Fallo sine eldre og nyere opplevelser med bøker.
Les også: Helgevibber med Alexander Fallo her.
Hvilke bøker påvirket deg mest som liten?
– Da jeg var for liten til å lese selv, var det nok bøkene til Astrid Lindgren som gjorde mest inntrykk. Jeg kan fremkalle gråt på kommando bare av å tenke på Brødrene Løvehjerte, forteller Alexander Fallo.
– Min første sterke leseopplevelse på egenhånd var Pelle og Proffen-bøkene til Ingvar Ambjørnsen, jeg husker at jeg følte jeg virkelig var inne i det universet.
– Bøkene om Elling tok over stafettpinnen, som jeg nok leste ganske tidlig, deretter hoppet jeg videre til alt annet av Ambjørnsen. Slukte det rått. Hvite N*****e og San Sebastian Blues. Dette må da har vært i slutten barneskolen/starten av ungdomsskolen.
Og hva med i ungdomstida?
– Jeg vet ikke om jeg bevisst gikk inn for å lese forfattere i alfabetisk rekkefølge, men Ambjørnsen ble i hvert fall avløst av Jens Bjørneboe. Bestialitetens historie gjorde sterkt inntrykk. Andre forfattere som gjorde inntrykk på den tiden var Agnar Mykle (særlig da Sangen om den røde rubin), Ragnar Hovland med Sveve over vatna (jeg ler fortsatt av denne).
– Husker også at jeg fikk 200 kroner av mamma for å lese prosessen av Franz Kafka, men jeg tror jeg fikk mer ut av den da jeg gjenleste den noen år senere.
Hvor mange bøker leser du i året nå?
– Jeg leser altfor (altfor altfor altfor) lite, i hvert fall i forhold til hvor mye jeg leste før. Da jeg gikk på Forfatterstudiet i Tromsø kunne jeg omtrent klare én til to bøker daglig i perioder. Nå går det veldig i perioder, men jeg leser ganske raskt, så jeg får trøste meg med det.
– Det ligger uansett alltid tre bøker på nattbordet som er halvleste, noen bøker på kontoret som er halvleste og noen bøker på hytta som er halvleste.
– Jeg leste akkurat ut Tollak til Ingeborg, som har ligget og frest mot meg i et halvt år nå.
Hvem er din yndlingsforfatter?
– Det er tre ting i livet jeg aldri har klart å gi et endelig/godt svar på. Det er hva som er min favorittmat, hvem som er min favorittartist eller hvem som er min favorittforfatter. Det kommer helt an på. Jeg var en gang på intervju til en jobb på Platekompaniet, der ble jeg spurt om hva jeg hørte på om dagen og hva jeg likte (klart man blir spurt om det der), men jeg klarte ikke nevne en eneste artist.
– Så hukommelsen min på slikt er helt på grensen til en eller annen diagnose, men hvis jeg skal nevne noen jeg kommer på nå: Dag Solstad, Jan Erik Vold, Johan Harstad, Raymond Carver, Bjørn Skogmo, Richard Brautigan og Kjell Askildsen.
Hvis du må nevne en favorittkarakter i bøkene du har lest, hvem ville det vært?
– Da ville jeg nok vært Albert Åberg som voksen, i romanen Hässelby av Johan Harstad. Eventuelt en av hovedpersonene i barnebokserien Gutta i Trehuset, de ser ut til å ha det veldig gøy.
Hvilken bok har fått deg til å felle et par tårer? Og fått deg til å le?
– Sveve over vatna nevnte jeg over her, men den har fått meg til å le mest vil jeg tro. Jeg kan humre godt av Solstad også.
Hva er tidenes beste bokforside?
– Jeg kan snakke i timesvis om bokcoverestetikk. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor noen forfattere tilsynelatende gir faen i hvordan boka ser ut på utsiden. Mulig det handler om smak, men så dårlig smak kan de vel ikke ha?
– Tror det var Johan Harstad som sa i et intervju en gang, at man begynner å lese boka allerede ved coveret. Lesningen begynner jo der, og det skaper en slags forventning.
– Ofte kan jeg se oversatte romaner, som i originalutgaven har et fantastisk cover, men som i norsk versjon ser helt forjævlig ut. Hvorfor de i det hele tatt har tuklet med noe sånt forstår jeg ingenting av.
– Veit ikke om det er TIDENES beste bokforside, men Tao Lin sin roman Taipei var veldig fin da den kom. Den kan minne om Big Pun sitt herlige album Yeeeah Baby. Ellers synes jeg det er veldig lett å se når noen har tenkt litt før de har begynt å designe bokomslaget, de skinner veldig igjennom. Boka er jo også så mye mer enn bare et smussomslag. Det er veldig godt å holde i en bok som er av høy kvalitet, der man ikke har spart på noe. Noe som blir mer og mer sjeldent i dagens idiotsamtid selvfølgelig.
Kan du nevne noen bøker du alltid anbefaler til venner og bekjente?
– Jeg har en venninne som gir bort Joakim Kjørsviks Åpenbart ingen nabo i gave til alle hun kjenner. Jeg tror hun har femten bøker igjen i boden. Hun ender opp med å gi samme boka flere ganger. Det er på grensen til sjukt, selv om boka er veldig fin og en bok få kan hate.
– Jeg synes det er vanskelig å anbefale generelt, fordi folk liker forskjellige ting. Jeg liker heller å gi gode gjennomtenkte og skreddersydde tips, for å vise at jeg forstår personen jeg er i dialog med og at jeg er en menneskekjenner av dimensjoner.
– Hvis jeg skulle gitt bort en bok i morgen ville jeg kanskje gi bort en bok jeg fikk av en av Norges morsomste (Ping: Mette Alstad), nemlig Døden og Pingvinen av Andrej Kurkov. En roman om Viktor og pingvinen Misha (som han adopterer fra en lokal dyrehage) i et postsovjetisk Kiev. Veldig, veldig morsom og mørk, som på et absurd vis skildrer et Ukraina som tilhørte fortiden, men som russerne nå forsøker å bombe dem tilbake til.
Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå?
– Nå ligger Rachel Cusk sin Etterspill på nattbordet (den har ligget der lenge). Jeg elsket Omriss-trilogien, men dette er vel da mer et personlig essay med samme tematikk. Lover godt. I tillegg ligger Hermann Ungar sin Gutter og mordere, som er en samling fortellinger jeg gleder meg voldsomt til å lese.
– Hvis dette ikke funker før jeg skal sove, har jeg alltids dronningen av kortprosa, også kjent som Lydia Davis, med den oversatte samlingen Det hun visste, som jeg kommer tilbake til gang etter gang.
Og hvilke har du ikke skaffet deg enda – men gleder deg til å lese (eller høre på lydbok)?
– Akkurat nå er jeg helt blank på hva jeg gleder meg til, men jeg bestilte Jan Erik Volds samlede kortprosa på antikvariat.net i helgen. Jeg gleder meg veldig til å lese den.
– Vi må ikke glemme at bøker ikke er ferskvare, bruk bibliotekene, støtt antikvariatene og vipps en poet i dag (telefonnummer: 95210741).
– Sist men ikke minst, Kristin Vego sin novellesamling Se en siste gang på alt vakkert. Jeg er veldig glad i en god novellesamling og Vego vant akkurat Tarjei Vesaas debutantpris, så den tenker jeg å handle inn til husholdningen, avslutter Alexander Fallo.
