Anna Wintour har gått ut og rettet opp i feilinformasjonen
Tradisjonelt sett har magasinenes September-nummer vært årets mest gjennomtenkte, gjennomarbeidede og største. Det stilles alltid stor forventning til om antall sider og annonser nummeret vil overskride tidligere rekorder, hva som fokuseres på tematisk – og, ikke minst, hvem som er blitt valg ut til å være på coveret.
I forrige uke ble det kjent at Beyonce Knowles er kvinnen som fronter den prestisjefylte utgaven av Amerikanske Vogue denne gangen.
Valget ble hyllet på sosiale medier – ikke minst fordi det samtidig ble klart at en ung afroamerikaner ved navn Tyler Mitchell hadde tatt bildene. Dette er første gangen noen med afrikansk bakgrunn har tatt et coverbilde for Vogue, i løpet av de 125 årene det har eksistert.
Majoriteten av innleggene på SoMe og i de lengre «think piecesene» i etterkant har, selvsagt, handlet om nettopp denne milepælen – men også stadig nevnt hvor instrumental Beyoncé skal ha vært i det at Mitchell ble valgt.
Les også: Beyoncé tar kontroll over Vogues september-forside
I det åpne og ærlige Vogue-intervjuet med superstjernen, ført i pennen av Clover Hope, forteller hun at hun ønsket å arbeide med den unge fotografen fordi hun ser det som sin rolle å hjelpe unge kunstnere og kreatører.
Huffington Post siterte også en anonym kilde med kunnskap og nærhet til Condé Nast som sa «Grunnen til at en 23 år gammel mørkhudet fotograf får fotografere Beyoncé til forsiden av Vogue er på grunn av at Beyoncé bruker makten og innflytelsen sin til å gi ham det oppdraget».
Tidligere denne uken avslørte Business of Fashion at det likevel ikke er helt riktig å gi Beyoncé all kred for at den 23-år gamle fotografen ble valgt.
–Både selve konseptet og fotografen var Vogues idé, rettere sagt Rauls(Red.anm: Raul Martinez, kreativ leder for Condé Nast), fortalte Anna Wintour til nettsiden.
Martinez ble ifølge ham selv først oppmerksom på Mitchell da han fotograferte våpenkontroll-aktivister til Teen Vogues digitale cover i mars i år.
Men, da Beyoncé ble presentert for ulike fotografer som kunne være aktuelle til å skyte cover-bildet, er det riktig at hun pekte seg ut Mitchell spesielt; Han var allerede på radaren hennes siden han tidligere har fotografert hennes søster Solange.
Flere medier har også meldt om at superstjernen fikk full kreativ frihet når det gjaldt det redaksjonelle innholdet i forbindelse med shooten; dette stemmer ifølge Business of Fashion heller ikke.
I løpet av de fem siste årene har hun takket nei til alle tradisjonelle intervjuer, og var heller ikke i dette tilfellet interessert i å stille opp på det. Men, etter mye om og med ble kompromisset mellom Anna Wintour og Beyoncé at hun skulle komme med lengre uttalelser om ulike tema, fortalt til den tidligere nevnte journalisten Hope.
Det argumenteres også for at valget om å caste artisten og den afroamerikanske fotografen er av det utspekulerte slaget; Med fem ganger så mange følgere som Vogue selv har på Instagram, er det at Beyoncé deler coveret på sin profil ekstremt viktig for å nå en ung målgruppe som ikke forholder seg til print. Per i dag har superstjernens delinger av bilder fra shooten generert 3 millioner likerklikk hver.
I tillegg visste Vogue at alle mediene ville omtale den «første svarte fotografen av et Vogue-cover på 125 år» – noe Beyoncé også poengterte da hun satte en knapp på Mitchell.
Da Melk & Honning omtalte septembernumrene for et år siden, uttalte samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen at endringene i folks handlemønster og annonsørenes forventninger kan være i ferd med å påvirke hele magasinbransje, og da selvsagt også disse spesialutgavene.
Det å få med Beyoncé på laget, og tilsynelatende være «woke» nok til å booke inn en afroamerikansk, up-and-coming fotograf med street og SoMe kred, er et meget taktisk valg fra Condé Nast sin side – som hadde en nedgang på 120 millioner doller – 986 millioner kroner – i resultat i fjoråret.
Septemberutgaven er å finne på bladhyllene nå.
