Bilde av Ellen Von Unwerth

Slik påvirker de nye tollreglene norske butikker

– Konsekvensen vil bli at færre vil starte selskaper innenfor mote i Norge og at flere vil handle på nett fra utlandet.

Det har lenge ryktes at tollfritaket står for fall. Reaksjonene har vært polariserte. For forbrukere som elsker å shoppe fra utenlandske nettbutikker har 350 kroner føltes knapt og en eventuell økning velkommen. Handelsstanden derimot har vært av en helt annen oppfatning; Den sliter allerede i den tøffe kampen mot nettbutikkene. En økning av grensen ville for dem gjøre vondt verre.

Da forslaget til statsbudsjettet ble lagt frem mandag, ble det klart at regjeringen har bestemt seg for å øke tollfritaket fra 350 til 3000 kroner.

Samtidig vil de nye reglene innebære at man vil måtte betale moms fra og med første krone.

Les også: Slik blir fremtiden for netthandel

Et ryddigere system

– Beslutningen fra regjeringen vil påvirke forbrukere ved at de nå må betale merverdiavgift fra første krone, slik at kjøp under 350 kroner blir 25 prosent dyrere, forklarer Jorge Jensen, fagdirektør for finans hos Forbrukerrådet, til Melk & Honning.

– Samtidig vil forbrukerne slippe å måtte betale minst 158 kroner i fortollingsgebyr og toll på varer under 3000 kroner.

Den nåværende ordningen med en 350 kronersgrense kom til som et kompromiss under forhandlingene om statsbudsjettet i 2015.

Jorge Jensen

– En utilsiktet konsekvens at ordningen har vært en uklarhet blant forbrukere om de kom under eller over 350 kronersgrensen i kjøpsøyeblikket. Dette fordi flere nettsteder er utydelige på om de vil ta betalt for frakt.

– Det nye systemet er mer ryddig og forutsigbart, mener Jensen.

Konsekvensene av at forbrukere nå må betale merverdigavgift har som konsekvens at småkjøp blir litt dyrere. Dersom man kjøper en genser til 500 kroner inkludert frakt, gjennom en internasjonal nettbutikk, vil man med den nye ordningen måtte betale 125 kroner i moms i tillegg.

– Men dette fører til en likebehandling av norske og utenlandske nettbutikker. Forbrukerne kompenseres med at fortolling og fortollingsgebyret faller bort.

Ifølge Jensen ser forbrukerrådet derfor på regjeringens forslag som en balansert løsning.

– Jeg tenker at den delen av norsk næringsliv som lever av næringsmidler er godt fornøyde med det forslaget som ble lansert i dag.

Interesseorganisasjoner for handelsstanden har jo i mange år svartmalt momsfritaket og overdrevet betydningen av det, mener han.

– De norske klesbutikkene sliter allerede

Virke er en norsk hovedorganisasjon som representerer over 20 000 norske organisasjoner, med til sammen 225 000 ansatte. De jobber blant annet for at Norge skal verdsette og satse på de som driver virksomhet nasjonalt.

Administrerende direktør for organisasjonen, Ivar Horneland Kristensen, ser negativt på regjeringens nye forslag.

Ivar Horneland Kristensen

– I dag betaler tekstilhandelen i Norge toll til en verdi av nærmere en milliard kroner årlig. Toll på klær, sportsartikler og hjemtekstiler kan komme opp i 10,7 prosent, og det er et komplisert system som er ressurskrevende å etterleve for norske importører, forteller han til Melk & Honning.

– Konkurransesituasjonen for tekstilbransjen i Norge forverres med økt tollfri-grense for utenlandske nettselskaper opp til 3000 kroner fra 1. april 2020, samtidig som tollen beholdes for norske importører. 

Ifølge han er konkurransen mot utenlandske nettbutikker allerede tøff.

– Tekstilhandelen i Norge kan ikke leve med en slik konkurransevridning, mener han.

– Hva kan rent konkret sett bli konsekvensen av denne moms- og tollendringen?

– Det kan gi enda flere norske konkurser og færre arbeidsplasser. Tekstilbransjen er den delen av handelen som sliter mest, og som straffes hardest av ulike konkurransevilkår, forklarer Kristensen.

– De norske klesbutikkene sliter allerede med svak negativ vekst og fallende lønnsomhet. Marginen til norske kleskjeder har falt fra 6,2 prosent i 2014 til 2,6 prosent i 2018, og antall klesbutikker i Norge har falt med 15 prosent i perioden 2008 til 17.

– Hårreisende

Virke har ifølge Kristensen jobbet med denne saken i flere år, dokumentert problemstillingen i en omfattende rapport, deltatt på flere møter med Finansdepartementet og senest i august gitt innspill til høringen. Han mener de gjennom dette langsiktige og systematiske arbeidet har klart å snu det politiske bildet.

– Vi er glade for at regjeringen har lyttet til oss og innført moms fra første krone. Prinsippet om konkurranse på like vilkår på moms har vunnet gjennom i Stortinget.

– Derfor er det hårreisende at regjeringen med viten og vilje vil gi utenlandske aktører fritak fra norske regler på toll. I praksis betyr dette at Zalando i 2020 kan selge en jakke som i dag koster 3000 kroner, 321 kroner billigere.

Melk & Honning har vært i kontakt med Zalando som ikke ønsker å uttale seg før statsbudsjettforslaget blir endelig vedtatt.

– Vil gjøre det nærmest umulig å skape bedrifter innen mote

Anh-Marthe Storheil som står bak agenturet Storheil Agency og klesmerket Iben, støtter opp under uttalelsene til Kristensen.

Anh-Marthe Storheil

– Ettersom jeg selv driver klesbutikk og også er forhandler til over 250 norske enkeltstående klesbutikker i Norge synes jeg selvfølgelig det er synd at det blir tilrettelagt slik at det lønner seg å flytte selskapene sine ut av landet, forteller Storheil til Melk & Honning.

– Og at det vil lønne seg å handle av utenlandske aktører i stedet for å støtte den norske næringen, fortsetter hun.

Hun mener det nye lovverket vil gjøre det nærmest umulig å skape bedrifter innen mote som våre barn skal kunne leve av.

– Konsekvensen vil bli at færre vil starte selskaper innenfor mote i Norge og at flere vil handle på nett fra utlandet. Det vil bli mer utfordrende med verdiskapning i Norge med en slik lovgivning.

Gir ikke opp kampen

Jorge Jensen hos Forbrukerrådet mener det ikke er til å komme bort fra at forbrukerne i 2019 ønsker å handle på både norske og utenlandske nettbutikker av praktiske årsaker.

– Det er varer man ikke får i norske butikker, som finnes på nett. Det er et poeng at det ikke reises tollmurer som i praksis lager monopol for norsk handelsstand. Det vil forbrukere tape på og det har regjeringen vektlagt.

Virkes administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen poengterer på sin side at de aldri vil slutte å kjempe for å hindre konkurransevridning til fordel for utenlandske aktører.

– Vårt mål er å gjøre det best mulig å drive butikk og virksomhet i Norge, med forutsigbare og gode rammevilkår.

– Rent konkret i denne saken vil vi følge opp hvilke tiltak Finansdepartementet setter inn for å sikre at de store internasjonale nettaktørene momsregistrerer seg i Norge, slik at staten får de inntektene de har anslått å få gjennom denne endringen.

Les også: Er utleie av klær fremtiden?