Bilde via Instagram @elise_sandvik

Norske Elise gjør suksess som stylist i New York

– Jeg har levd på gummy bears i en studioleilighet i sjette etasje uten heis, der jeg delte en 140 centimeter bred seng med venninna mi i East Village.

– Det er kanskje en klisje å si at jeg alltid har vært interessert i fashion. Spesielt når man tar i betraktning at jeg vokste opp på en liten øy på Vestlandet hvor ferskenfargede velurdresser fra Cubus var det man kalte for mote, sier Elise Sandvik til Melk & Honning.

– Men jeg sier det likevel. Da Costume dumpet ned i postkassa hver måned drømte jeg meg bort i en annen verden, og det var vel det som vekket min interesse for å jobbe i moteindustrien. Jeg har alltid hatt behov for å oppdage og pushe grenser, og klarte aldri å se for meg å ha en mer tradisjonell jobb som for eksempel sykepleier eller førskolelærer.

Uten en helt klar plan for hva hun ville gjøre flyttet hun likevel fra Hareid og Sunnmøre til Oslo, og endte opp med å begynne på studiet Motekonsulent ved Imageakademiet.

– Det var der jeg oppdaget at styling var noe man faktisk kunne gjøre som en jobb, og at jeg var god på det. Det blir feil å si at man tar utdanning innenfor styling, da dette er noe man rett og slett må ha øye for, men studiet fungerte som en fin introduksjon hvor man fikk lært litt om alle sider av bransjen.

Les også: ByTimo satser stort i USA

Startet som intern

Under en av de første dagene ved Imageakademiet la Sandvik merke til en plakat som fortalte at man mot slutten av studiet skulle ha et treukers internship.

– Det var listet opp en rekke forslag, deriblant New York Fashion Week. Damn, det hadde vært kult. Det skal jeg få til, tenkte jeg. 

Da våren kom sendte hun inn søknader gjennom forskjellige nettsider for ulike fashion internships, men fikk ikke noe napp siden hun var basert i Norge og dermed ikke hadde mulighet til å dukke opp på intervju.

– Samme dag som fristen gikk ut fant jeg en stylist basert i New York på Instagram. Jeg sendte en mail og spurte om jeg kunne komme og være intern der de neste ukene. Noen dager senere satt jeg på flyet.

Selv om hun flyttet til en by der hun ikke kjente noen, følte hun seg mer hjemme der enn noe annet sted i verden, forteller hun.

– I Norge fant jeg aldri min plass eller min gjeng. Jeg måtte alltid forminske meg selv og ambisjonene mine for å passe inn, og jeg passet jo faen ikke inn da heller. Å komme til en by der ingen visste hvem jeg var eller hva jeg drev med var så deilig og befriende.

– Til sammenlikning går det nå sjelden en dag uten at jeg randomly treffer på noen jeg kjenner på gata i New York, forteller Sandvik.

Bilde via Instagram @elise_sandvik

Trange kår på Manhattan

Sandvik ankom New York etter ett år i Oslo som fattig student, uten tillatelse til å jobbe i den amerikanske byen de første månedene.

– Altså du kan jo tenke deg. Folk i Norge bare: «Oh my god, jeg er helt blakk! Jeg har bare 10 000 kroner på kontoen frem til neste lønning om tre dager!». Jeg har levd på gummy bears i en studioleilighet i sjette etasje uten heis, der jeg delte en 140 centimeter bred seng med venninna mi i East Village.

– Jeg jobbet gjerne fra åtte om morgenen til ni om kvelden, dro hjem og chillet et par timer, før det var ut og hustle hele natta og så på jobb igjen etter to-tre timers søvn. Byen sov aldri og det gjorde ikke jeg heller. Husleien måtte jo betales, så da ble man kreativ for å få kabalen til å gå opp.

Sandvik forteller at det ble mye festing for å knytte kontakter, dertilhørende mye Champagne og at «the FOMO was real».

– Etter en stund føltes det mer naturlig å fokusere all energi på jobb, så jeg valgte å slutte å drikke og har nå vært uten i fire og et halvt år. Jeg liker best å kunne tenke klart i alle situasjoner. Det er mange triste sjeler i denne byen som har gått den andre veien.

Noen av Sandviks nyeste jobber som stylist – via instagram@elise_sandvik

– Så hvem er du?

Blant de første store produksjonene hun var med på som intern i New York var en med skuespiller, moteikon og modell Lauren Hutton for Violet Grey. Den skulle skytes på en upper east side country club.

– Alle fikk beskjed på forhånd om at det var strict dress code og at ingen iført denim fikk gå inn. Det var også strengt forbudt å ta bilder eller dele noe på sosiale medier. 

– Jeg løp opp og ned trapper med hansker, hatter, smykker og kåper helt til jeg plutselig ble bedt om å ta en bil til Donna Karan sitt showroom asap for å velge ut noen 70-talls inspirerte kjoler til Lauren, forteller Sandvik

– Jeg vimset rundt inne i sample closet og googlet «What the fuck did people wear in the 70s», før jeg rushet tilbake og akkurat rakk lunsj. Jeg fant meg en stol i et hjørne og prøvde å være så usynlig som mulig.

– Da kom det en dame og satte seg ved siden av meg. Hun begynte å stille meg spørsmål om hvor jeg var fra, hva jeg gjorde i New York og så videre. Jeg bablet i vei, for så på slutten skyte inn: «så hvem er du?». «Jeg er grunnleggeren av Violet Grey», svarte hun. Jepp. Jeg tror en del av sjela mi fremdeles sitter igjen i den stolen i hjørnet der.

Jobber for verdens største magasiner

Med årene har Sandvik jobbet med en rekke store navn, blant dem Harper’s Bazaar, Elle, L’Officiel, Paper Magazine og The New York Post, The RealReal, Amazon og Refinery29.

– I starten handlet alt om å bli anbefalt. Gjorde jeg en bra jobb gikk det ikke lang tid før en annen fotograf tok kontakt fordi makeupartisten, hårstylisten eller hvem enn det nå måtte være hadde anbefalt meg.

– Nå er jeg blitt en av de kvalmingene som sier «call my agent» når noen tar kontakt, sier Sandvik, som signerte med byrået med Utopia The Agency i januar i år.

– Det er viktig å være selektiv og vurdere hvilke prosjekter man føler vil være med på å fremme ens egen estetikk på den beste måten. Det ligger ekstremt mange timers hardt arbeid bak reklamekampanjer og serier man ser i magasiner, og det er ikke noen glamorøs jobb, selv om stuegulvet mitt ofte er dekket av neste sesongs runway looks, designersko, vesker, hansker og smykker.

– Akkurat nå er klesstativet mitt for eksempel min fylt opp av AW19-looks fra Gucci, Versace, The Row, Max Mara og så videre fra et opptak jeg hadde før helga.

Så langt har ikke Sandvik hatt noen ugreie opplevelser som stylist eller kjipe jobber.

– Jeg ser på alle bookinger som muligheter til å bygge meg selv opp og dermed gjør jeg alltid det beste ut av det. Det verste som kan skje er vel at det blir snøstorm når man har planlagt å skyte Spring/Summer på en strand i november. Jeg hater å fryse så det å måtte tenke kjapt og finne kreative løsninger mens fingrene er blå av kulde er ikke noe særlig. 

Den mest spennende jobben så langt gjorde hun bare for noen uker siden.

– Det var å style den nye lookbooken til Mary Kate og Ashley Olsen sitt merke Elizabeth & James. De skal slippe en Holiday-kolleksjon eksklusivt med Kohl’s som er en av USA sine største varemagasin. Hvem vet, kanskje det blir flere prosjekter med dem fremover. Men det hørte du ikke fra meg, sier Sandvik.

Bilde via Instagram @elise_sandvik

Evig go-getter

Selv for en som Sandvik med mye erfaring er ikke stylistjobbing i New York bare en lek, der pengene flyr inn i en rasende fart.

– Mange jobber for magasiner er ikke betalt i det hele tatt. De dekker ikke engang utgifter under produksjon, så man ender opp med å faktisk betale for å gjøre disse jobbene. Men det er verdt det fordi det er der man får vise hva man er god for. Derfor er det avgjørende å finne en balanse mellom editorials for magasiner versus kommersielle jobber. Man kan ikke leve på gummy bears for alltid.

Hun mener at det å ha et agentur i ryggen har gjort en stor forskjell.

– Agentene mine er for veteraner å regne i bransjen i New York, og de kjenner alle. Bare den siste måneden har jeg tjent five figures på bare noen dager – og det gjennom august som er moteindustriens store feriemåned.

– Jeg har vært og vil alltid være en go-getter. Det er en kvalitet jeg er stolt av. Det er mange som tror de bare kan «bestemme seg for å flytte til New York». Bitch, please! Folk har sjelden peiling på hvor vanskelig det er å i det hele tatt få tillatelse til å oppholde seg her i mer enn 90 dager om man ikke er student.

Sandvik forteller at man skal «overleve mye dritt» for å fortjene å oppholde seg i «den beste byen i verden» i lengden.

– Du blir testet av både stedet og folka hver eneste dag, men som Big Sean sier If you a real one, then you know how to bounce back.

Hun har ingen planer om å forlate New York.

– Hvordan ser en typisk dag ut for deg?

– Våkner og svarer på e-mails i senga. Står opp og går til Pure Barre og gjør en barre class klokka åtte. Går innom La Colombe på Wall Street på vei hjem, tar en iced oatmilk latte og en vegan raspberry muffin. Dusjer. Svarer på flere e-mails. Hopper på L-toget over til Williamsburg for å møte en fotograf (de er alltid så hippe og må bo deep in Brooklyn). Rusher tilbake på Manhattan til et planleggingsmøte for en kampanje med en kommersiell klient. Stikker innom et showroom og sjekker ut en ny kolleksjon. Tar en liten dans ned gjennom Wooster Street til spillelista mi DJ Sandy vol. POWER (if you know, you know). Husker på at jeg er glad for å leve. Svarer på flere e-mails. Kjøper med en kale caeser, no chicken, tofu fra Sweetgreen på vei hjem. Svarer på flere e-mails og oppdaterer prep sheet til editorialen jeg jobber på mens jeg spiser. Tar en løpetur langs Hudson River via Battery Park og hører på 90s eurodance music og rister på hodet av alle idiotene som ser på solnedgangen gjennom kameraet på iPhonen i stede for å faktisk se på den. Dusjer igjen. Gjør meg klar til å møte en kjekkas. Uber til Ludlow House. Vimser rundt i gatene, ender opp i en dyp samtale om det å komme fra to forskjellige verdener på en benk utenfor Casa Mezcal, mens søppelbilene kjører forbi. Tar J/Z-toget hjem klokka 4 om natta bare fordi jeg kan. Sovner mens jeg ser på lysene og utsikten over FiDi (Financial Disctrict).

Les også: Se de norske profilene i V Magazine