Norske eksperter mener klesgigantene prøver å lure deg

Hvem har makten og pengene? Hvem skalter og valter med «bærekraft», har definisjonsmakten og kan kreve av sine leverandører at de bruker et verktøy som ikke har det minste med virkeligheten å gjøre?

Hva om vi ikke kan velge annet enn plast i fremtiden, spør Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet og Tone Skårdal Tobiasson, redaktør, journalist og forfatter NICE Fashion i denne kommentaren.

Hva om du småfryser og tenker: «Jeg trenger en varm genser». Så går du på nettet for å finne en ull-, kasjmir- eller alpakkagenser, men finner ikke en eneste én. Du finner masse akrylgensere. Men det er ikke det du er ute etter. Du vet jo hva som varmer og varer. Men du finner ingenting. Nada.

Er dette et scenario som har noe som helst rot i virkeligheten? Er det fantasi eller et faktabasert fremtidsbilde? Hvis Zalando og H&M får det som de vil, ja da er det et fremtidsscenario og nærmere enn du tror.

Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. Foto: privat

Det hele er basert på et sviktende vitenskapelig grunnlag, og i tillegg en utradering av fattige bønders mulighet til å overleve i verdens mest sårbare økonomier. 92 000 familier i Andesfjellene vil antagelig miste livsgrunnlaget sitt. Og hvorfor? Hva er det egentlig som skjer?

Hvis vi skal lete etter den store, stygge ulven, må vi tilbake i tid. Til rundt 2010. Da hadde den nederlandske organisasjonen Made-By laget en rangering av fibre hvor ull var den store taperen, mens syntetiske fibre vant i bærekraftskonkurransen. Det ble full oppstandelse, men ingenting hjalp. Sånn var det bare. Senere har denne tankegangen, basert på en tilsvarende fiberrangering fra NIKE (syntetiske storforbrukere), blitt videreført i det som nå er kjent som HIGG Index MSI (Material Science Index).

Trekk pusten dypt, for nå følger et forsøk på å forklare hvorfor naturfibre har endt opp som «verstingen», mens syntetiske fibre er blitt de mest miljøvennlige, og de Zalando og H&M kommer til å fremme og allerede har testet på 7 millioner kunder. Som ikke bare bærekraftige, men hele løsningen på det grønne skiftet. La oss presentere dere for: Det lurendreierske skiftet! Kjøpt og betalt av de som tjener på at vi får dårligere klær mens miljøbelastningene fortsetter å øke.

Vi har fått med oss at Zalando nylig lanserte sitt Small steps Big Impact-samarbeid med mindre bedrifter (også norske Holzweiler) hvor fokus er på «mer bærekraftige tilnærming til mote» med fibermiks økologisk ull og bomull, lyocell, miljøvennlig triacetat og resirkulert bomull, polyester og ull. Hvilke av disse er lettest for samarbeidspartnere å satse på i store volum? Økologisk og resirkulert ull er nærmest mikroskopiske i fibersammenheng. Her snakker vi musespor med minimal «impact». Resirkulert polyester, derimot, som ikke kommer fra polyesterklær, men fra tomflasker i brusindustrien, overflommer markedet. Vær så god, kjør på med mikroplast.

Zalando slapp nylig sin samarbeidskampanje Small Steps Big Impact med fokus på bærekraft. Foto: Zalando

Fast forward til dagens situasjon. Made-By er erstattet av Higg Index MSI som grunnlaget for de avgjørelsene som nå tas av de store motegigantene. Higg Index MSI er en «lukket boks» gjemt bak en betalingsmur som du og jeg ikke får tilgang til om vi ikke betaler masse penger. Det derimot Higg Co (en kommersiell aktør som tjener penger på at flest mulig bruker dem) har fått til, er at Zalando krever av alle de som selger på deres plattform skal bruke Higg Index MSI, og to andre av deres verktøy, ellers kastes de ut av nettbutikken. Det vil si at aktører som Holzweiler eller Hugo Boss må «bruke» disse fiberrangeringene når de velger fiber i produktene sine, ellers blir de kastet ut.

Og hva sier fiberrangeringene? Vel, ull er faktisk ikke lenger verstingen; det er silke (med en score som er himmelfallende stor), alpakka, kuskinn og så har ull «fått lov til» å krype litt under disse. Hva dette er basert på? «Best available data», sier Jason Kibbey, sjef for Higg Co. Javel. Noen har gått dette etter i sømmene og funnet at de «dataene» silke får så til de grader juling for, er fra en studie i India hvor hele silkeproduksjonen var feil fra ende til annen. De skulle aldri begynt med silkeproduksjon, og det var hele poenget med studien. Nesten all silke i verden produseres i Kina, Laos og Kambodsja. I Kina er silkeormene for øvrig en viktig del av mattilgangen, så silkeormene inngår også i matproduksjonen. Har Kibbey og co tatt dette med i beregningene sine? Neida.

Forbrukertilsynets H&M-refs får internasjonal oppmerksomhet
H&M fikk grønnvasking-kritikk for denne Conscious Exclusive-kampanjen i fjor. Foto: H&M

Når det gjelder alpakkatallene har det aldri vært gjort noen studie i Andesfjellene hvor nesten all alpakka kommer fra. Men det har vært gjort en studie i en zoologisk hage i Berlin, gitt. Ryktene tilsier at det er den som ligger til grunn for alpakkaens miserable plass på rangeringen. I vår dialog med ull- og skinnbransjen avdekkes tilsvarende tullete utregninger; men her sitter det skarpe hjerner og utfordrer Kibbey og co. De har mer muskler enn det silke- og alpakka-gjengen har, som stort sett er fattige bønder i marginaliserte områder, som hvis H&M og Zalando og snart også EU fortsetter å ture frem – vil miste hele livsgrunnlaget sitt.

Og i bunn og grunn er det dette det handler om. Hvem har makten og pengene? Hvem skalter og valter med «bærekraft» og har definisjonsmakten og kan kreve av sine leverandører at de bruker et verktøy som ikke har det minste med virkeligheten å gjøre? Du og vi vet at naturfibre i topp kvalitet er det beste valget, ikke syntetiske – uansett om de er resirkulerte eller ikke. Vi vet det helt instinktivt, men nå vil noen giganter innen mote fortelle oss noe annet.