Dette er motefolkets forventninger til Oslo Runway!

Om bare 10 dager kickes Oslo Runways fjerde runde igang med Anne Karine Thorbjørnsens visning i Munchmuseet. Tigerstadens tilsvar til de andre skandinaviske moteukene holdes for første gang i museet som huser Skrik, men i likhet med i fjor vil Sentralen være hovedbase for visningene.  I løpet av to fullpakkede dager vil noen av Norges mest ambisiøse designere vise fram hva de har tenkt ut i sine høstkolleksjoner. Programmet byr på veteraner som ByTimo, som har vært med alle rundene av Oslo Runway, og nykommere som Tom Wood.

I likhet med forrige runde ønsker Melk & Honning å snakke med et knippe motepersonligheter om deres forventninger til den forestående begivenheten – og høre deres tanker rundt Oslo Runways skrik om sponsor-hjelp.

Dette knippet vil også anmelde visningene i Munchmuseet og på Sentralen.

De utvalgte er Ida Eritsland, partner i byrået 8392, moteviter, stylist og journalist, Lars Midtsjø, motejournalist, Anders Kemp, journalist i D2, Jorun Aartun, journalist i DN, samt forfatter av boken «Avkledd: På innsiden av norsk motebransje», og Hege Badendyck, kreativ konsulent og tidligere sjefsredaktør for Costume.

Les også: Ettersnakk: Ros og ris til Oslo Runway fra bransjen.

Anders Kemp

– Jeg gleder meg egentlig for første gang på ordentlig. Det føles som det bobler litt nå – at det endelig er en selvsikkerhet i den lokale norske motescenen, forteller D2-journalist Anders Kemp til Melk & Honning.

Han roser showene for å ha vært proffe og vel gjennomførte i fjor, men håper at moteskaperne tør å ta litt flere sjanser i år enn han følte de gjorde da.

– Salgbart basic-tøy er kanskje ikke så spennende å se live i en catwalksetting, sier han

Ifølge journalisten er Munchmuseet et meget velegnet visningsrom for mote, og rent privat har han mange gode minner fra området ettersom han var der mye som barn sammen med farmoren sin.

– Jeg synes også det var positivt at Bik Bok var på banen med en talentpris forrige gang, og jeg er klar over at kleskjeden har fungert som læringsplass for mange flinke norske designere. Hva med at Varner-familien kom på banen som en slags hovedsponsor? sier D2-journalisten.

Jorun Aartun

Visse stemmer har klaget over at Oslo Runway holdes på to ulike steder, ettersom man må farte mellom lokasjonene. Under de store internasjonale moteukene er det likevel helt standard at man må forflytte seg rundt om i hele byen for å få med seg visningene.

– Jeg har i mange år rapportert fra moteuker i utlandet hvor det er svært vanlig at visningene foregår på ulike steder, og synes det fungerer helt ok. Når det gjelder de praktiske utfordringene er jeg sikker på at arrangørene har lagt en plan, forteller Journ Aartun, journalist i DN.

Aartun gleder seg til Oslo Runway, men håper å se flere politikere, investorer og næringslivstopper i salen. Hun skulle ønske at flere norske motebedrifter av en viss størrelse så verdien i å bidra økonomisk, slik det er tradisjon for flere andre steder, deriblant i Sverige. DN-journalisten forteller at det er mange nok aktører i Norge som fjener fett på produksjon og salg av klær, som burde sett verdien i å opprettholde en mangfoldig og konkurransedyktig motescene her til lands.

– Den norske motebransjen er i en spennende utvikling, men det er fortsatt vanskelig for mange designere å sikre seg langsiktige investorer som vil satse på merkevarene.

Hun synes det er trist dersom noen skarve millioner skal sette en stopper for fremtiden for Oslo Runway.

– Oslo Runway er et viktig tiltak for hele motebransjen. Jeg ikke motstander av at arrangementet får offentlig støtte, men det er både overraskende og synd hvis sponsorene uteblir.  Det vitner isåfall om at bransjen fortsatt ikke har lykkes med å bygge en bro mellom designerne og næringslivet, forteller Aartun.

Ida Eritsland

– Oslo Runway er blitt merkedager i kalenderen, forteller Eritsland.

Forventningene til partner i byrået 8392, moteviter, stylist og journalist Ida Eritsland er å få se nye, spennende kolleksjoner fra de beste designerne i Norge. Hun regner med at Munchmuseet vil gjøre seg godt som lokasjon.

– Jeg legger også merke til at noen av visningene der er åpne for et større interessert publikum som jeg mener kler bruken av et offentlig kunstmuseum, sier hun.

Eritsland håper Oslo Runway i enda større grad kan være en inkluderende arenda som kan gjøre noe for flere enn bare motefolket.

– Da tenker jeg på det generelle publikumet, men også på andre fagfelt som kan møtes gjennom mote og samtidskultur – et felt som berører alle innenfor medier, film, teknologi, akademia, kunst og politikk, forteller hun.

I forbindelse med Oslo Runways uvisse fremtid, håper hun at man kan klare å skape et større rom for mote i Norge, slik man har klart i resten av verden.

– Jeg tror vi må skape nettopp denne større arenaen og i den dyrke frem mote som verdiskaper og fremtidsindustri med uante muligheter. Det kan Oslo Runway bidra til, konkluderer hun.

Lars Midtsjø

– Jeg synes det er veldig spennende å se hvordan norske designere og merkevarer både fremstår som profesjonelle når det kommer til kolleksjoner og gjennomføringen på catwalk, bildemateriale og kommunikasjonen rundt. Og jeg synes det er gøy å se hvordan designerne støtter hverandre og viser en fremgang som en kollektiv norsk motescene, forteller Midtsjø.

Han mener at motens naturlige kommersielle natur likevel kobler sammen mennesker, kulturelle uttrykk og idéer. Dette er ifølge han litt underkommunisert i akademia nettopp på grunn av de tydelige kommersielle interessene som ligger i bunnen.

– Man kan kan man jo ikke være annet enn positiv til et slikt unikt arrangement som skaper engasjement blant menneskene som bor i den lille byen vår, forteller Midtsjø.

Ifølge motejournalisten har Oslo Runway likevel et stort forbedringspotensiale når det kommer til å koble kommersielle aktører til arrangementet. Han poengterer at man må gjøre det relevant og gi noe tilbake til de som eventuelt skal være med å sponse og reklamere under arrangementet, dersom det hele skal ha livets rett.

– Å stå på NRK og tigge om penger er ikke løsningen – dette skremmer jo bare bort potensielle kommersielle aktører. At et PR-byrå i det hele tatt står på nasjonal TV og nevner statstøtte demonstrerer et stort hull i generell samfunnsforståelse, forteller Midtsjø.

Han er ikke negativ til statlig støtte, men mener det da må stå noen andre aktører bak. Ettersom et kommersielt PR-byrå har tydelige kommersielle interesser av å koble nye og gamle kunder til et slikt arrangement, mener han det vil være feil at pengene da også skal gå fra norske skattebetaleres lommer.

– Jeg kan ikke forstå noe annet enn at for eksempel Varner Gruppen eller Voice ville hatt stort utbytte av å ta eierskap i Oslo Runway?, forteller Midtsjø.

Motejournalisten påpeker ytterligere at de store aktørene mest sannsynelig har gjort et regnskap på om dette lønner seg – om de ikke ser noen gevinst har man gjort noe feil. Han mener at en enda bedre løsning hadde vært at Innovasjon Norge kunne hjulpet de flinkeste norske designerne og merkevarene med å vise i Stockholm eller København. Kanskje til og med i Paris eller London.

– Mote er- og blir et globalt fenomen. Jeg synes altfor få stiller det store spørsmålet: ”Trenger egentlig Norge en egen moteuke?”.

Hege Badendyck

– Oslo Runway har allerede bevist hvordan en moteuke i Oslo bør gjennomføres, og jeg er sikker på at de vil levere nok en gang, forteller Badendyck angående sine forventninger til motebegivenheten i februar.

Ifølge henne er det utelukkende positivt at Oslo Runway holdes flere steder denne gangen.

Foto: Instagram.com/hegeaurelie

– Jo flere steder jo bedre. Internasjonalt er det svært vanlig at man bruker ulike ærverdige og historiske arenaer som visningslokaler. At mote og kunst knyttes sammen på en slik måte er veldig naturlig. De aktuelle byene får et helt annet og større publikum under moteukene og ønsker derfor naturlig nok å vise seg fra sitt aller beste. Slik bør det være her også, sier hun.

Badendyck har ikke noe spesielt å utsette på forrige rundes Oslo Runway, til tross for at hun i årevis har frekventert de internasjonale moteukene.

– Jeg synes det er viktigere å fokusere på alt som er bra i denne settingen. Oslo Runway har hevet hele bransjen vår med dette initiativet. De har tatt bransjen på alvor og skapt en arena som har vært ekstremt etterlengtet, sier den kreative konsulenten.

Hun mener bestemt at mote må anerkjennes som en næring her hjemme, for å ha en fremtid.

– Vi har flere eksempler på norske merker som gjør det bra og tjener penger, så at fremdeles Ola Nordmann ikke har fått opp øynene for hva slags industri de har med å gjøre er meg en gåte. I tillegg faller nok Oslo Runway i dag litt mellom to stoler fordi de er drevet av et kommersielt pr-byrå. Fristiller de seg fra en kommersiell part vil det muligens være enklere å få statlig støtte, mener Badendyck.

Les også: Motefolkets forventninger under forrige Oslo Runway