Hva slags slipsknute er egentlig riktig?

Foto: Skjermdump fra Debatten på NRK // Tove Sivertsen

Morgenbladets «Estetikeren» ut mot Fredrik Solvangs slipsknute, men hvem har egentlig rett?

– Sier alt om hvor mye klær betyr også for menn.

Et slips er ikke bare et slips. Smale, brede, skinnende, matte, glorete, elegante, silke, ull, billige, dyre – og i alle regnbuens farger og mønstre. Og det er ingen tvil om at et kjipt slips gir et ditto kjipt inntrykk – se bare på Donald Trump som stadig blir gjort narr av for det altfor store slipset.

Også hvor langt man lar slipset henge ned over magen har noe å si – og ikke minst hvilken slipsknute man velger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig fikk Morgenbladets Estetikeren, ført i pennen av kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann, spørsmål om nettopp slipsknuten, med journalist Fredrik Solvang som eksempel.

«Fredrik Solvang skal liksom være «well dressed», men kjører konsekvent en forferdelig slipsknute», skriver spørsmålsstiller (bak betalingsmur).

Og Brochmann svarer i kjent stil med et levende og fargerikt språk, noe hun nylig fikk Hestenes-prisen for.

Solvang var imidlertid ikke sen med å komme med sitt tilsvar både på Instagram og i Morgenbladet. Det engasjerer, med et vel av kommentarer fra leserne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem har egentlig rett? Og hvorfor er slips og slipsknuter et så følsomt tema for mange?

«Hvorfor velger noen en stor, stygg knute når «alle» vet at den er stygg?»

Det er Knute på Tråden som i Morgenbladet fortviler over «når tilsynelatende velkledde menn fremstår med en forferdelig slipsknute til det ellers pene antrekket».

«Fredrik Solvang er et perfekt eksempel. Han skal liksom være «well dressed», men han kjører konsekvent verdens største dobbel windsor-knute. En knute jeg forbinder med en litt traust konservatisme fremfor «klasse», skriver Knute på Tråden videre til Estetikeren.

«Det de burde har brukt, er den klassiske four-in-hand-knuten – den enkleste, men mest elegante knuten. (…) Har du noen gang sett Obama med dobbel windsor? Aldri! Her er det alltid en elegant og stram four-in-hand som gjelder. Samme med James Bond».

I svaret sitt forklarer Estetikeren at en dobbel windsor er en bred, symmetrisk knute. Ulikt en smal, asymmetrisk four-in-hand. Windsor bør knytes i et relativt tynt stoff for å ikke se «tykk og klossete ut».

«Hvorfor velger noen en stor, stygg knute når «alle» vet at den er stygg? Og kan knuten i det hele tatt passe sammen med ideen om klassisk, maskulin stil når den ikke ser klassisk ut?»

Hvordan skal en slipsknute se ut?
Ragnhild Brochmann. Foto: Tove Sivertsen

«Setter pris på den skarpe observasjonsevnen»

Kort tid etter kom tilsvaret fra Solvang, både på Instagram og i Morgenbladet.

«Jeg setter pris på den skarpe observasjonsevnen Estetikeren oppviser, hun har helt rett i at jeg tidvis veksler mellom dobbel windsor og «noen halve utgaver», men det er slettes ingen enkel windsor jeg veksler med. Det er en Plattsburgh Knot, som er symmetrisk, men ikke like tykk som dobbel windsor», skriver han.

«For, og her kommer kjernen i mitt tilsvar, det er for meg uforståelig hvordan man kan foretrekke en asymmetrisk (les: skjev) slipsknute som med riktig (les: feil) tekstil kun ser ut som en halvhjertet beklagelse av en slipsknute, egnet for de late og bedagelige med skjeve hornhinner».

Solvang skriver videre at han har «intet å lære av dem som løper bort til slipsavdelingen med de skinnende, tynne tøyremsene av silke, polyester eller viskose».

«For meg betyr tekstur alt når jeg velger slips. De skal ikke skinne, de skal være i et materiale man forstår, som man vil ta på, gjerne lin eller ull eller en kombinasjon, slipset må gjerne være lunt og gjerne litt grovt. Og da blir gjerne slipsene litt tykkere enn de mangfoldiggjorte grelle variantene så altfor mange menn verden over pryder seg med i en misforstått overbevisning om at et slips er et slips».

Se dette innlegget på Instagram

I et innlegg 11. oktober i Morgenbladet gir «Knute på tråden» uttrykk for irritasjon over slipsknutene mine (lenke i bio), som hen mener er «forferdelige». Tittelen på innlegget er «Fredrik Solvang skal liksom være «well dressed», men kjører konsekvent en forferdelig slipsknute». Vedkommende hevder jeg konsekvent kjører verdens største dobbel windsor-knute, en traust konservativ og ikke en knute med «klasse». «Knute på tråden» mener videre at jeg bør bruke den klassiske four-in-hand-knuten. Jeg setter pris på den skarpe observasjonsevnen Morgenbladets spaltist «Estetikeren» oppviser i sitt svar til «Knute på tråden». Hun har helt rett i at jeg tidvis veksler mellom dobbel windsor og «noen halve utgaver», men det er slettes ingen enkel windsor jeg veksler med. Det er en Plattsburgh Knot, som er symmetrisk, men ikke like tykk som dobbel windsor. For, og her kommer kjernen i mitt tilsvar, det er for meg uforståelig hvordan man kan foretrekke en asymmetrisk (les: skjev) slipsknute som med riktig (les: feil) tekstil kun ser ut som en halvhjertet beklagelse av en slipsknute, egnet for de late og bedagelige med skjeve hornhinner. Jeg har intet å lære av dem som løper bort til slipsavdelingen med de skinnende, tynne tøyremsene av silke, polyester eller viskose. For meg betyr tekstur alt når jeg velger slips. De skal ikke skinne, de skal være i et materiale man forstår, som man vil ta på, gjerne lin eller ull eller en kombinasjon, slipset må gjerne være lunt og gjerne litt grovt. Da blir gjerne slipsene litt tykkere enn de mangfoldiggjorte grelle variantene så altfor mange menn verden over pryder seg med i en misforstått overbevisning om at et slips er et slips. 📷: @juliamarienagle

Et innlegg delt av Fredrik Solvang (@fsolva)

Hva tenker Estetikeren om Solvangs kommentar?

– For det første: Fabelaktig med tilsvar. Tilsvaret sier alt om hvor mye klær betyr også for menn. Og hvor mange dirrende følelser som vekkes når nøye gjennomtenkte valg kritiseres, eller oppleves misforstått, sier Ragnhild Brochmann til Melk & Honning.

– Som vi har visst lenge ligger djevelen i detaljene. Ikke minst når det handler om den maskuline garderobens fortsatt trange handlingsrom. Og når det handler om en forfengelighet vi snakker altfor lite om i det offentlige rom – det mannlige!

Men hvem har egentlig rett?

– Vi må være enige om at Fredrik Solvang er «well dressed». Han er en fremragende representant for stil og å være velkledd. Han fortsetter å kle seg bra selv om veldig mange gjør det motsatte, sier André Strøm, regionssjef i Follestad Oslo til Melk & Honning.

– Selv må jeg innrømme at jeg ikke bruker slips like ofte som før, men bruker jeg slips, er knuten dobbel windsor. Etter mine 23 år i bransjen har jeg registrert at det til en viss grad er trender også når det kommer til slipsknuter.

Han forteller at trenden nå sier four-in-hand eller tilsvarende.

– Fredrik Solvang har selvtillit nok til å bruke den slipsknuten han liker best og føler seg mest komfortabel med. Flott! Stilguiden sier nok four-in-hand, men jeg synes vi skal berømme Solvang for hans stil og slå oss til ro med at han foretrekker symmetriske slipsknuter.

– Hvorfor tror du dette med slips og slipsknute er et så følsomt tema for mange?

– Det må være nettopp fordi det er veldig individuelt og skaper engasjement. De fleste er tro mot sin favoritt – eventuelt til trenden skifter.

Krangler om slipsknute - hvem har rett?
André Strøm i Follestad.

– Kjedelig knute

– For meg er windsorknuten en veldig formell og kjedelig knute, som mange politikere og finansmenn bruker, sier Quy Bui, designer i Quy & Co til Melk.

Han forteller at han personlig foretrekker «en enkel eller dobbel four-in-hand knute», som han mener «er mer moderne og tidløs».

– Det er litt smak og behag når det gjelder dette med hvilken slipsknute man skal bruke. Det viktigste er at man føler seg vel i det man går med.

– Jeg tenker grunnen til at det er et så følsomt tema er fordi slips er noe av det mest formelle og klassiske tilbehøret for menn. Det gjør at man får sterke meninger om hva som er riktig og galt.

Hva slags slipsknute er innafor?
Quy Bui. Foto: @quyandco

Les også: Kunder til norsk klesmerke: – Hvor er varene våre?