Ganni får kritikk for sin FW19-visning

Kaller Gannis København-visning for «tonedøv»

Tilbakeslag for det danske suksessmerket.

Torsdag avsluttet Ganni sesongens moteuke i København.

Nå får visningen kritikk, og omtales som blant annet «tonedøv».

Fra Ganni-visningen under moteuka i København. Foto: Ganni

Fra den typiske københavner-jenta med blomsterkjole og sneakers var kolleksjonen denne gangen en homage til den globale kvinnen. Det speiles i kolleksjonens navn «Life on Earth». Som backdrop for visningen var en 70 meter lang vegg med skjermer som viste bildene til den prisvinnende National Geographic-fotojournalisten Ami Vitale. Hun er kjent for sine bilder fra utviklingsland som India og Sri Lanka. Blant bildene som rullet over skjermene mens modellene gikk nedover catwalken var ørken, ville dyr og bylandskap, men også kvinner fra utviklingsland.

Den New York-baserte bloggeren Anaa Nadim Saber var blant de første til å kritisere visningen.

Hun delte fredag en post på sin Instagram-konto der hun anklager Ganni for blant annet å utnytte underprivilegerte kvinner i utviklingsland. Saber spør også hva bildene egentlig har med bærekraftighet å gjøre – noe som uttalt fra Ganni selv var et gjennomgående tema for kolleksjonen.

Sabers kritikk har i etterkant blitt plukket opp internasjonalt blant annet av avisa The Idenpendent.

I Instagram-posten skriver Saber blant annet at «merket utnyttet disse kvinnene og brukte dem som kulisser og markedsføringsverktøy. Dette var ikke en plattform der disse underprivilegerte kvinnene fikk noen form for representasjon; de ble ikke behandlet som mennesker med en agenda og en historie å fortelle. I stedet ble de vist gjennom et ‘white’ gaze, redusert til bare deres estetiske verdi. Det så ‘kult’ ut i bakgrunnen, ikke sant? Det ‘gikk godt overens’ med estetikken av å skildre ‘menneskets ånd’, ikke sant? Feil. Mitt folk er ikke din estetikk».

Saber understreker at hun ikke bare retter kritikk mot Ganni, men at hun ser et mønster av denne type utnyttelse i motebransjen generelt.

«Det er akkurat disse kvinnene som påvirkes i verst mulig grad av vår industri: lave lønninger og forferdelige arbeidsforhold i fabrikker som lager klær for mange vestlige merker. Denne måten å behandle fargede kvinner på er spesielt vondt med tanke på hvor ‘progressiv’ motebransjen hevder å være».

View this post on Instagram

I need to take a break from all this fashion week hype to talk about something that has made me feel extremely uncomfortable. Today, I attended The Ganni FW 19 show “LIFE ON EARTH” during Copenhagen Fashion Week, which was centered on “sustainability” and the “global Ganni girl”. Throughout the show, there was a slideshow of images taken by Ami Vitale in the background, depicting underprivileged women in developing countries, while models gallivanted across the runway. How were these pictures of poor brown women aligned with the theme of of sustainability? How did this show benefit these women? The brand fetishized these women and used them as props and marketing tools. This was not a platform for these marginalized women to get representation; they were not treated as humans with agency and with stories of their own to tell. Instead, they are shown through the ‘white’ gaze, reduced only to their aesthetic value. It looked “cool” in the background, right? It “gelled well” with the aesthetic of depicting the “human spirit”, right? Wrong. My people are not your aesthetic. It’s worrying how this got approved. From the photography to the set design, did this pass before any people of color? Did nobody in management realize how this would be perceived by non-white audience members? This is why building diverse teams is critical. The fashion industry likes to throw around buzzwords like “diversity, inclusivity, and sustainability”, without introspecting on how exactly they are promoting these causes. It is unlikely that the women in these photographs received any compensation for “participating” in this show, while the brand  profits. This is not just meant to call out Ganni for being problematic. This is a larger pattern of exploitation in the fashion industry. It is exactly women like the ones in these pictures that are worst affected by our industry: poor wages and terrible working conditions in sweatshops that manufacture clothing for many western brands. This treatment of women of color is particularly painful given how “progressive” the fashion industry claims to be. Stop being tone deaf and blind to your own internalized colonial mentality. Do better.

A post shared by ANAA NADIM SABER (@oursecondskin) on

Sabers innlegg er allerede likt tusenvis av ganger med hundrevis av kommentarer. De aller fleste hyller bloggeren for å heve stemmen, mens andre setter spørsmålstegn ved hvorfor hun ikke i første omgang tok problemet opp med Ganni selv.

Melk & Honning har vært i kontakt med Ganni for en kommentar til kritikken. De viser til uttalelsen til The Independent der en talsperson for merket sier følgende:

«Hos Ganni er det alltid vårt mål å hylle kvinnen verden over. For Ganni FW19-visningen hentet vi inspirasjon fra livet på jorda og ville vise mangfoldet og samholdet vi deler på denne planeten».

«For å illustrere dette samarbeidet vi med fotograf Ami Vitale på vårt set-design. Ami har viet sitt liv til å dokumentere og forsterke historier om alle former for liv».

«Selv om det er i god hensikt, forstår vi nå reaksjonene på at vi viste vår kolleksjon innenfor rammen av disse bildene».

«Vi beklager dette, for det har aldri vært vår hensikt. Vi vil lære av denne feilen, og lover å se nærmere på dette slik at vi kan gjøre det bedre i fremtiden».

Melk & Honning kommer tilbake med mer.

Hovedbilde via Ganni.

Les også: Mathilde Torp Mader om arven etter Malene Birger