Hopp til hovedinnhold Hopp til Søk Hopp til Sidebar
Motebransjen får klima-stryk. Igjen. (Foto: Instagram @globalfashionagenda)

Moteindustrien får klima-stryk. Hva må prioriteres NÅ?

Dette vil miljøaktørene at bransjen, designerne og forbrukerne skal gjøre for grønnere mote.

Nok en gang er det klart: moteindustrien får klimastryk. Og listen over nei-punkter er lang. Det er altfor høye utslipp av både CO2 og miljøgifter i forbindelse med produksjon, forsendelse og bruk av kjemikalier. Det overforbrukes vann i litervis. Og ikke minst: avfallet fra både industri og forbrukere er enormt.

Verden trenger en langt grønnere mote.

I kjølvannet av FNs nylige COP26-møte henvender vi i Melk & Honning oss til motebransjen. Hva nå? Vi har spurt ekspertene og aktivistene.

Ifølge Business of Fashion, står motebransjen ikke bare ansvarlig for mellom to og ti prosent av de globale utslippene, men har også gjort en begrenset innsats for å håndtere eget fotspor så langt.

Under miljømøtet i Glasgow tidligere i november, hvor kjente profiler som Leonardo DiCaprio, Barack Obama og Greta Thunberg engasjerte seg, ble det tydelig: luken vi nå har for å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader er veldig smal. Og motebransjen må gå bredt ut.

– Vi bør tenke nytt

Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender, er tydelig på at motebransjens aller viktigste prioritering er å redusere avfallet. Men vi må også tenke nytt om mange av dagens praksiser. Og bli enige om definisjonen av enkelte begreper.

– For at klesindustrien skal bli mer miljøvennlig må kjedene redusere de enorme volumene av nyproduserte klær, det nytter ikke nok å erstatte ett materiale med et annet, eller resirkulere klær, sier hun.

– Fokuset på erstatningsmaterialer er spennende, men en avsporing fra hovedproblemet som er at overproduksjon og overforbruk av klær fører til ressursmangel, forurensing og en global avfallskrise.

Det å lage erstatningsmaterialer til klesproduksjon krever også mye energi, vann og kjemikalier. Det samme gjelder resirkulering av plagg til nye plagg.

Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender sier at produksjonsvolumet i motebransjen må ned. (Foto: Instagram @riiseanja)

Hva må moteindustrien prioritere nå?

– Jobb nummer én er å redusere de enorme volumene av billige syntetiske plagg som har kort brukstid og skaper gigantiske avfallsproblem. En viktig løsning er å lage holdbare kvalitetsplagg i naturmaterialer, som kan få et langt liv hos flere eiere.

Samtidig er det ikke til å stikke under stol at moteindustrien har etiske problemstillinger som også må takles, minner Riise på.

– De som syr klærne våre må få en lønn de kan leve av, og være sikre på at de jobber under trygge arbeidsforhold. Sånn er det dessverre ikke i dag.

Hva må designerne og de enkelte merkene fokusere på nå?

– Designere bør tenke gjenbruk og et langt liv for klærne de lager. Hvordan utforme klær som man skal kunne bruke lenge, som tilpasser seg kroppsfasong, eller sy sømmer som kan legges inn og ut? Hvordan lage klær som kan repareres så lenge som overhodet mulig, før plaggene skal kunne redesignes eller plukkes fra hverandre?

Dette vil sannsynligvis bety mindre bruk av blandingsmaterialer, og mer bruk av kvalitetsstoff i naturmaterialer som ikke drysser mikroplast, forklarer Riise. Tekstiler bør også innholdsmerkes, for å muliggjøre resirkulering.

– Flere ting vi driver med i dag bør vi tenke nytt om. Etterbehandling med trykk og farging innebærer for eksempel høyt kjemikalieforbruk og helseutfordringer for arbeidere, og kommer med store klimagassutslipp.

Riise etterlyser også bedre løsninger enn tøy som krever mye farging, steinvasket dongeri, PFAS-impregnert turtøy og sportstøy med nanopartikler og lukthemmere.

– Jeg synes det er vanskelig å se at teknologiske plagg som blinker og lyser har noe for seg i en bærekraftig motebransje, da de er vanskelige å avhende og resirkulere på en forsvarlig måte.

Chloé annonserte nylig at de har oppnådd miljøsertifiseringen B Corp, som første luksusmotehus. (Foto: Instagram @chloe)

Fokuset på økt bærekraftighet er der. Men hva er det egentlig å være mer bærekraftig? Som forbruker møter man gjerne den ene sertifiseringen etter den andre. Mange merker flagger internasjonale eller nasjonale grønne merker, mens andre lanserer sine egne, grønne merkeordninger. Dette mener Riise er problematisk.

– Vi er veldig positive til at klesmerker miljøsertifiserer klærne sine gjennom en uavhengig tredjepart, som GOTS, Svanemerket og EU-blomsten. Vi er mer kritiske til at kleskjedene utarbeider sine egne ordninger, fordi det forvirrer mer enn opplyser.

I tillegg er det nok av bærekrafts-begreper ute og går som ikke nødvendigvis defineres likt av alle. Det er på høy tid å bli enige, og rydde opp i motens grønne ordbok.

Riise mener klimapositivt er et slikt ord. Om man som selskap er klimapositiv, betyr det at man har negative utslipp og sørger for å fjerne flere klimagasser enn verdikjeden slipper ut. Én måte å forsøke og oppnå dette på, er å plante trær. Store kjeder som HM og IKEA vil kunne bli klimapositive blant annet gjennom å bruke mer fornybar energi og resirkulere materialer i større grad.

Les også
9 veganske kafeer i Oslo

– Problemet er at det enda ikke er laget en tydelig definisjon på hva det vil si å være klimapositiv. Det har for eksempel vært stor uenighet om man skal godta at et selskap blir klimapositivt ved å kompensere for egne utslipp ved å kjøpe klimakvoter eller plante trær. Det er også stor uenighet om hvilke materialer som er resirkulerbare, forteller Riise.

– Så lenge det mangler en tydelig definisjon av begrepet, er det rom for grønnvasking av «klimapositive» initiativ.

Burberry live streamer motevisning sin uten publikum denne gangen
Burberry sier de skal bli klimapositive innen 2040. Har vi så god tid? (Foto: John Phillips/BFC/Getty)

Med økt fokus på åpenhet om både produksjon, verdikjede, materialer og utslipp, legger det ene merket etter det andre frem sine langsiktige planer for å nå ulike grønne mål. Problemet er bare at de helst ikke bør være så langsiktige.

Nylig annonserte for eksempel Burberry at de skulle bli nettopp klimapositive. Derimot tar de seg god tid, og har satt frist for overgangsperioden i år 2040. Det imponerer vel egentlig ganske få – og i hvert fall ikke Riise.

– Heller enn noen fine ord om hvor de skal være om 20 år, skulle jeg sett en realistisk og ambisiøs plan for hvordan de skal kutte utslipp drastisk de nærmeste årene, og minst halvere sine klimautslipp innen 2030, i tråd med Parisavtalens mål.

– Håper «wear your values» blir ledende

Modell og aktivist Ada Martini Strøm setter derimot stor pris på merkenes tendens til økt åpenhet. Det ser hun på som et viktig steg på veien, og noe som kan bidra til bedre samarbeid innad i bransjen. Selv har hun tatt et grønt standpunkt gjennom å nekte å være modell for merker som ikke er bærekraftige.

Hva må moteindustrien prioritere nå?

– Jeg tror åpenhet er en viktig nøkkel. Det vil ikke løse alt, men er vårt viktigste verktøy på vei mot en bærekraftig og rettferdig moteindustri.

– Jeg tror også mer åpenhet vil gjøre det enklere for aktører å sparre sammen, slik at ikke alle jobber alene for å løse ulike problemer på hver sin kant, men at en heller samarbeider mer og kan få til endring raskere i felleskap!

Strøm mener vi er helt i starten av en bærekraftig omstilling. Målet trenger ikke være at alle skal gjøre alt perfekt, eller ha de beste svarene på alt. Men, mer åpenhet gjør det mulig å flere svar. Det kan få kompliserte problemstillinger frem i lyset og ut av skjulte næringskjeder.

– Det er få krav til åpenhet i næringskjeden til selskaper i dag, så det er enkelt å skjule for eksempel brudd på menneskerettigheter, uhyre lave lønninger og dumping av avfall i naturen.

Åpenhet bør stå i sentrum nå, ifølge Ada Martini Strøm. Selv jobber hun bare med bærekraftige merker. (Foto: Instagram @adamartini)

I tillegg understreker Strøm det faktum at motebransjen står i en helt unik posisjon. Makten til å definere hva som er in bør utnyttes.

– Klarer man gjøre mer bærekraftig mote, gjenbrukte materialer og etiske arbeidsforhold til den gjeldende smaksretningen, kan man virkelig bidra til å gjøre en forskjell, sier hun.

Hva må designerne og de enkelte merkene fokusere på nå?

– Kommunikasjon rundt hva mer bærekraftig mote faktisk er, kan med fordel bli enda tydeligere. Det er vanskelig å kommunisere «hele bildet», så derfor er det mange aktører som heller kommuniserer enkelttiltak, sier Strøm.

Les også
Derfor er Kate Bush fra Stranger Things et stilikon

Hun ønsker seg at en tydelig historiefortelling rundt dette helhetlige bildet benyttes i kommunikasjon i større grad. Det kan bidra til både mer åpenhet, og på sikt en mer rettferdig moteindustri.

Hun sier også at det er mye mer som kunne blitt trukket frem som viktig her. For eksempel hvordan benytte seg av sosiale medier for å spre eget budskap for mange. Mote er blant kategoriene det annonseres aller mest for på Instagram.

– Jeg håper «wear your values» blir den ledende smaksretningen for mote fremover, og da vil det hjelpe at aktørene på markedet fronter dette. Jo fortere, jo bedre.

Strøm ser også positivt på merkenes innsats for og ønsker om å oppnå sertifiseringer. Men akkurat hva sertifiseringene betyr, og i hvilken grad, må nå ut på en bedre måte.

– Jeg opplever at problemet med sertifiseringer ofte er at forbrukere ikke vet helt hvilke de skal se etter enda, så hvis merkene i tillegg innlemmer dette i sin kommunikasjon tror jeg det er skikkelig nyttig, sier hun.

– Jeg tror både felles rammeverk for og uavhengige sertifiseringer må finnes, også for at vi som forbrukere kan få flere verktøy og veivisere, på veien mot en mer rettferdig og bærekraftig moteindustri. 

Motebrasjen bør utnytte sin makt til å definere hvilke holdninger som er in, mener Strøm. (Foto: Instagram @adamartini av Christine Kofstad Moen)

At merker som eksempelvis Burberry, setter seg langsiktige mål er en god ting – men like viktig er det med delmål og jevnlig, transparent rapportering om framgang.

– Et mål om å være klimapositive er bedre enn et mål om å være klimanøytrale.  

Hva bør den enkelte konsument fokusere på nå?

– Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har mulighet til å velge de dyre og «mer bærekraftige» produktene enda, men prøv likevel å ta avstand fra et bruk og kast-kjøpsmønster, sier Strøm.

Hun peker også på viktigheten av å stille spørsmål og krav til merker og kjeder – før vi kjøper. Før vi velger å kjøpe. Da sender vi signaler om at åpenhet er viktig. Det kan bidra til at de aktørene som er åpne og ærlige rundt egen produksjon, tar over for de som ikke er det.

– Jeg hadde nylig en samtale med et klesmerke jeg jobbet for, som kunne fortelle at det var overraskende få som stiller dem spørsmål knyttet til etisk og bærekraftig produksjon. Dette klesmerket gjør mye riktig, men opplever at de får få spørsmål.

– Stat og lovgivning må også komme på banen

Den danske moteuken har fått mye internasjonal oppmerksomhet for sin grønne visjon under CEO Cecilie Thorsmark, og bærekraftskrav for sine deltakende merker. Med dette setter CPHFW en standard og sender viktige signaler, og etter forrige sesong ble det annonsert at også den norske motebransjen engasjerer seg i ytterligere samarbeid på den fronten. Den danske forretningskvinnen brenner for å vise vei gjennom en grønnere moteuke – men mener at man må se engasjement på både statlig og legislativt nivå også.

– Hvordan merker refererer til og markedsfører grønne materialer over tradisjonelle er veldig viktig, og bør strekke seg lenger enn bare å snakke om «mer bærekraftig» eller «bærekraftige materialer», sier Thorsmark.

– Disse utsagnene kan være ganske villedende og gir ikke innsikt i hvordan de konkrete valgene har påvirkning på miljø eller samfunn.

Cecilie Thorsmark mener de viktigste endringene må skje industrielt, og det krever deltagelse fra både merkene og på statlig nivå. (Foto: Christian Vierig/Getty)

Også hun trekker frem viktigheten av åpenhet og innsikt.

– Istedenfor å påstå at material X er bærekraftig, er det mer gunstig å være transparent og konkret om avveiningen i forhold til bruk, og hvordan dette valget påvirker produksjonsprosessen.

Så hva bør motebransjen fokusere på nå, og hva bør merkene sette først? Ifølge CPHFW-CEOen er svaret det samme.

– Når det gjelder klimaet, ligger den største driveren for endring i produksjonen. Det vil si alt fra materialproduksjon og garn til fabrikkforberedelser eller våtbehandling. På et praktisk nivå er det her fokuset bør ligge – og selvsagt med både miljømessige og sosiale faktorer tatt i betraktning, sier moteuke-sjefen.

Les også
Ekspertenes beste tips til hudpleie etter sommerferien

–Vi kan heller ikke ignorere problemet med overproduksjon og vekst-drevne businessmodeller. Begge må definitivt takles på et industrielt nivå, noe som krever mer enn at merker tar grep, men også at særlig stat og lovgivnig kommer på banen.

Hva bør den enkelte konsument fokusere på nå?

– Den individuelle konsumenten har muligheten til å se verdien i garderoben sin på en annen måte, og ta vare på klærne sine, sier Thorsmark.

– Det handler mye om forbruksmønster, og det å virkelig spørre seg selv om den nye kjolen faktisk er nødvendig eller om det finnes andre måter – som å kjøpe brukt, dele eller leie.

Den danske moteuken stiller bærekraftskrav til alle som deltar. Her fra Gannis visning i august i år. (Foto: Yuliya Christensen/Getty)

– En jungel av nyvinninger, både komplisert og spennende

Anja Stang, grunnlegger av det grønne nettmagasinet Greenhouse, setter pris på å se grønne initiativ fra flere og flere merkevarer. Hun er derimot enig i at merkenes egnne sertifiseringsordninger kan være forvirrende og vanskelig å legitimere. Det er best å holde utkikk etter de etablerte merkingene.

– I 2021 og 2022 er dette også en viktig konkurransefaktor, siden stadig flere forbrukere bryr seg om bærekraft, poengterer Stang.

Hva må moteindustrien prioritere nå?

– Fokusere på mest mulig bærekraftige materialer. Det vil si størst mulig bruk av naturmaterialer, også resirkulerte, og en utfasing av syntetfiber som polyester og akryl som er laget av råolje, altså plast, mener hun.

– Ha et fortsatt og økt fokus på de etiske arbeidsforholdene bak kolleksjonene.

– Gi større insentiver til at merker tar store bærekraftsgrep som virkelig monner, og sørge for at alle nye merker som startes i dag har hensyn til miljø og klima i sitt DNA.

Stang understreker at motebransjen er nødt til å ta mange, store grep for å kompensere for at den er blant verdenstoppene når det gjelder forurensning. I hennes øyne er det disse tre punktene som bør prioriteres først.

Anja Stang om moteindustriens prioriteringer for en grønnere mote. (Foto: Joe Urrutia )

Hva må designerne og de enkelte merkene fokusere på nå?

– På sikt bør de tilnærme seg en mest mulig sirkulær modell der kvalitet og varighet, en transparent verdikjede, økt fokus på reparasjon og resirkulering etter endt levetid er sentrale elementer.

Designerne og merkene må se på alt fra egen materialbruk til arbeidsforholdene i produksjonskjeden. Stang mener at et slikt bærekraftsfokus har blitt stadig viktigere blant norske designere, og at mange gjør en veldig god jobb på det feltet. Kan disse bidra til å roe ned forbrukskarusellen med færre kolleksjoner per år, slik som blant annet ESP Oslo og Kontrast Project gjør?

Hun ser også et behov for mer nyvinnende innovasjon. Ifølge Stang, er det ikke alle erstatningsmaterialer på dagens marked som egentlig utgjør en viktig miljøforskjell.

– Det er en jungel av nyvinninger der ute, og den er både komplisert og spennende å navigere i! Selv er jeg i utgangspunktet skeptisk til «vegansk skinn» siden det gjerne innebærer plast, og det har jo også vist seg at resirkulert polyester dessverre ikke er noen klimavinner siden den fortsatt skiller ut mikroplast i havet.

ESP er et av flere norske merker med en mer bærekraftig profil. (Foto: Instagram / @esposlo av Ida Fiskaa)

Selv synes hun bruk av sopp og tre er spennende alternativer, og håper at overfloden av skog her i Norden kan bidra til industrien. Gitt at man finner måter å gjøre trefibre til myke tekstiler uten dagens bruk av kjemikalier.

Hva bør den enkelte konsument fokusere på nå?

– Du og jeg bør kjøpe mest mulig brukt, og investere i kvalitet. Når vi først kjøper noe nytt, bør vi støtte småskalamerker med fokus på etikk og bærekraft.

Vi må ta godt vare på paggene våre så de varer lenge. Vi bør sjekke merkelappen før vi handler, og unngå plagg med syntetiske fibre som polyester, polyamid og akryl.

Stang slår også et slag for å boikotte ultra fast fashion-aktører, eksempelvis Shein, for deres mangel på interesse for både bærekraft og etikk.

Les også: Fem motegiganter anklages for grønnvasking

Siste saker

Mest lest nå
Les mer