Fossensylv håndlager bunadssølv i Setesdal

– Å skape arbeidsplasser og bevare tradisjoner er veldig viktig for oss, sier ekteparet bak Fossensylv.

I over 30 år har Grete Fossen og Ørnulf Hasla laget bunadssølv og tradisjonssmykker i Setesdal.

Mens Grete vokste opp med sølvarbeid hele livet med en far som jobbet med det, utdannet Ørnulf seg til sølvsmed. Sammen bestemte de seg for å starte Hasla i 1982. Merket førte til verksted med butikk i Valle. Og siden 1986 har de også håndlaget bunadsøljer.

Døtrene deres Anne og Gunnhild Hasla overtok Hasla i 2016. Da ble en moderne smykkelinje utviklet, og det Hasla som man kjenner godt til i dag.

At de lot døtrene Gunnhild og Anne Hasla overta smykkemerket var en gradvis prosess og et ønske fra dem alle, da de merket at de to merkene ikke lenger lot seg kombinere under ett.

– Anne og Gunnhild hadde sterke ønsker for Hasla, og vi hadde sterke ønsker for Fossensylv. Sånn som vi jobber nå fungerer veldig bra, og det er befriende å kunne rendyrke begge retningene, forteller Grete Fossen og Ørnulf Hasla til Melk & Honning.

De to fortsatte sin produksjon av bunadssølv og smykker inspirert av bunadssølv og bunader under navnet Fossensylv. Merket lager i dag søljer til bunadene til Agder, Telemark, Setesdal, Hallingdal, Rogaland og Gudbrandsdal, i tillegg til ulike festdrakter.

Det startet i sin tid med Setesdal, siden det er der Fossensylv har verkstedet sitt, og nærliggende områder som Telemark og Agder.

– Etter hvert utvidet vi i takt med etterspørsel, og bunader vi ønsket å lage bunadsølv til. I tillegg har vi et stort utvalg av søljer som kan brukes til mange bunader og festdrakter om hverandre.

– Vi lager også mye bunadsølv til de samiske koftene, og det er så gøy å lage søljer med ulike steiner og fargekombinasjoner, fortsetter de.

Fossensylv har også store planer om å utvide sortimentet ytterligere, og gleder seg til de kan tilby bunadsølv til enda flere bunader og festdrakter.

Hvordan lager man egentlig bunadsølv?

– Filigran bunadsølvet blir laget av tråd og plate som blir loddet sammen. Her er det mange deler som danner et mønster, som er forskjellig til de enkelte bunadene.

Filigran kommer fra latin, hvor fili betyr tråd og gran(um) betyr kuler, forteller de. Filigran sølv er oppbygd av sølvtråd og sølvkuler loddet sammen på sølvplater, med loddemetall  som smelter på rundt 700 grader og binder alle delene fast til sølvplaten. Etter lodding må det rengjøres i varm svovelsyre, før det blir forsølvet og polert. Og eventuelt gullforgylt eller oxydert.

– Filigranteknikken kom til Norge på 1700 tallet med gullsmeder som kom fra Europa, for å ta del i sølvtilgang fra sølvverket på Kongsberg. Den er særlig kjent i bunadsølvet fra Telemark og Agder, fortsetter de.

Mye av det eldste bunadsølvet er også støpt. Fossensylv bruker også støpeteknikk for å produsere bunadsølvet til mange deler av landet.

– Hva tenker dere om å produsere lokalt i Norge i 2021, i en tid hvor så mye produseres i utlandet?

– Å skape arbeidsplasser og bevare tradisjoner er veldig viktig for oss. Og vi strekker oss langt for å klare å holde på dette.

– Filigranarbeid er en gammel tradisjon, og det betyr mye for oss å bære tradisjoner videre. Og ikke minst lære opp nye generasjoner med å ha lærlingplasser på verkstedet i Setesdal.

Grunnen til at de har klart å holde det gående i 35 år, tror de er deres sterke ønske om å skape.

– Det har vært mange utfordringer og oppoverbakker, men vi har en evne til å tilpasse oss, og en enda større evne til å stå på og aldri gi oss.

– I tillegg trives vi veldig godt med jobben vår, også har vi fantastiske kollegaer, og temaet vårt i Valle er veldig sterkt. Vi er også veldig opptatt av å utvikle oss teknologisk, og å kunne produsere mest mulig effektivt på eget verksted, noe vi investerer mye i.

I tillegg tilpasser de seg, ser behov og følger med i tiden.

Fossensylv: – Vi pleier å si at vi fører tradisjonen inn i fremtiden, og det gleder oss veldig at interessen for bunad og bunadsølv er stor og levende.

De siste årene har flere begynt å bruke bunadssølv utenom bunaden. Som å feste en sølje til en vanlig bluse, eller gå med ørepynten til bunaden til et hverdagsantrekk.

– Er det greit å bruke bunadssølv til andre klær enn bunaden?

– Dette er egentlig ikke noe nytt. Tidligere ble bunadsølv brukt på sjal, jakker og kjoler når man pyntet seg, og i Setesdal gjorde de det mye. Så det har vi alltid likt, og vi synes det er veldig bra at det ikke kun tas frem noen ganger i året, som for eksempel til 17. mai eller andre merkedager.

– Det er eksklusive gjenstander, og de fortjener å synes ofte.

Les også: Min karrierevei: Anne Hasla