Vi har spurt redaktørene.

Tirsdag skrev Melk & Honning om norske ELLE som på sin Insta Story oppfordret leserne til å stille dem spørsmål via den nye Instagam-funksjonen. På spørsmål om hva ELLE tenker om det en leser mente var manglende mangfold blant motemagasinets bloggere svarte ELLE; «Vi har ingen ambisjoner om å representere hele samfunnet. De [bloggerne] representerer ELLE!». Svaret har skapt debatt, også i lys av Melk & Honnings artikkel tirsdag.

Er det egentlig motemagasinenes ansvar å fremme mangfold? Vi har snakket med redaktørene. 

– La oss håpe det er noe mer enn en trend, kanskje et faktisk paradigmeskifte at skjønnhetsidealet nå er i endring generelt og i motebransjen spesielt. Det bør ikke bare være motepressens plikt til å representere, men også i deres interesse å fremme både når det kommer til alder, kjønn, etnisitet, kulturell eller religiøs bakgrunn, seksuell legning, hudfarge, kroppstype og så videre. Det handler om mer enn å putte en såkalt plus size-modell på coveret, er begrep som forøvrig er helt håpløst, eller med jevne mellomrom inkludere ikke-hvite ansikter enten det er som modeller, intervjuobjekter eller kilder, sier Melk & Honnig-redaktør Ida Elise Eide Einarsdóttir.

– Vi har tatt debatten tidligere blant annet når det kommer til mangfoldet i bildene fra gatemoten. Det er på tide at det også snakkes om mangfold på en mer generell basis både innad i redaksjonene og også i forholdet til stoffet de produserer. Det handler om å ta pulsen på tidsånden, og det skulle vel bare mangle?

Sjefsredaktør for motemagasinet Costume, Kine B. Hartz, forteller til Melk & Honning at å være

deres samfunnsrolle bevisst er noe Costume-redaksjonen brenner for. Hun forteller at redaksjonene opplever at leserne heier på dem når de fremmer mangfold i magasinet og aktivt viser at de står for det hun kaller moderne og progressive verdier.

– Et eksempel er coveret vårt med Iman Meskini fra «Skam», som ble den første norske, muslimske jenta med hijab til å fronte et norsk motecover. Forsiden ble hyllet verden rundt, er sett av over én million mennesker og vant «Årets Magasinforside» under mediedagene i Bergen tidligere i år, forteller Hartz.

Hun viser også til magasinets marsutgave med tre ulike cover hvorav ett var med norske Jakob Landvik kledd i en kjole fra Gucci. Det, mener Hartz, reflekterer hvordan kjønnsrollene i stadig større grad er i ferd med å viskes ut.

På spørsmål om motemagasinene har et ansvar for å fremme mangfold, svarer Hartz at hun noen ganger reagerer på hvordan motepressen blir utsatt for kritikk på en måte nisjeblader for menn ikke gjør.

– Med det sagt, synes jeg ethvert motemagasin med respekt for seg selv skal være en aktiv del av tidsånden, og som all annen presse, være sin makt- og samfunnsrolle bevisst. På vegne av moteverden vil jeg si at det aldri har vært mer mangfold på catwalken, og at skjønnhetsidealet stadig utvikler seg i en positiv, sunn retning, avslutter Hartz. 

Leder for VGs motenettsted MinMote, Elise Alexandra Gulbrandsen, mener det er på høy tid at debatten om mangfold blir tatt opp i Norge.

– For oss er det viktig å etterstrebe mangfold, med tanke på blant annet alder, status, etnisitet og størrelse, for

eksempel. Vi skal lage god motejournalistikk for «kvinnen i gata», og derfor er det selvfølgelig viktig å ha et stort mangfold, noe også vi kan bli bedre på.

Gulbrandsen mener at norsk motepresse har et ansvar når det kommer til å representere mangfoldet blant norske jenter:

– Jeg tenker at norsk motepresse har et stort ansvar, og at det er ekstremt viktig å være bevisst på dette. Motejournalistikken må skille seg fra influencere, vise flere sider av bransjen og gå bak fasaden.

– Det er ingen hemmelighet, som jeg også tidligere har sagt, at det er en overvekt av «unge, pene, hvite kvinner» slik situasjonen er i dag, sier Gulbrandsen. 

Hun peker på at det de siste sesongene har vært mer fokus på mangfold både på catwalken og også i både motemagasiner og -kampanjer.

– Dette bidrar til at dekningen av bransjen blir bredere. Nå må vi bare håpe at dette er en faktisk forandring og ikke bare en trend hvor man ser sitt snitt til å tjene penger på. Her må også presse være bevisste og lage journalistikk på fenomenet, ikke bare regne med at noen andre tar ansvar.

Redaktør for kvinnemagasinet KK, Ingeborg Heldal, forteller til Melk & Honning at de er «ekstremt opptatt av å vise mangfold».

– Som leder av et stort, innflytelsesrikt magasin mener jeg faktisk at det er min plikt å være opptatt av mangfold. 

– På cover, i reportasjer, i nettutgaven – vi tenker på det og jobber med det hele tiden. Vi ønsker å vise mangfold og utfordre stereotyper enten det kommer til kropp, skjønnhet, kjønn, etnisitet og alder, forteller Heldal.

Signy Fardal, sjefsredaktør for den norske utgaven av ELLE forteller til Melk & Honning at hun

mener mangfold er viktig i motepressen.

– Selvfølgelig er mangfold viktig for ELLE, og ja, vi har på lik linje med alle aktører i samfunnet et ansvar. Et ansvar vi tar på alvor.

I en mail til Melk & Honning viser hun til en rekke bilder fra magasinet som hun mener beviser dette. Her er noen av dem:

Les også: Turban har blitt trendy – ok å bruke eller kulturell appropriasjon?