Bærekraft er på agendaen i motebransjen. Hva med i sportsklærbransjen?

Det snakkes mye om bærekraft når det gjelder mote. Men hva med sports- og friluftsbransjen? Hvilket ansvar har egentlig de? Flere aktører er kommet på banen i det siste når det gjelder å utvikle mer bærekraftig sportstøy. Tidligere denne måneden ble Bergans tildelt denne norske designprisen for sitt sirkulære design som juryen applauderte.

Kari Traa etterspurte tidligere i år mer åpenhet i sportsklærbransjen når det kommer til nettopp utfordringer knyttet til bærekraft. Det norske sportsklærmerket ville samarbeide med konkurrenter for å spille med åpne kort og bli bedre sammen. Initiativet er både blitt hyllet og kritisert.

– Vi mener samarbeid fører til at vi finner de beste løsningene mye raskere, enn om vi alle sitter på hver vår tue og holder på med vårt. Bærekraft bør ikke være en konkurranse. Utfordringene er for store til det, sier Karl Henrik Felde, brand director i Kari Traa til Melk.

– I starten var vi selv ekstremt hemmelighetsfulle rundt vår egen Wastelayer-kolleksjon. Men vi skjønte fort at vi måtte dele metoden vår med verden slik at flere kan få tilgang til det vi har funnet ut.

På nettsidene deres presenterer de nå «hele løsningen», og forteller åpent om hvilke leverandører de bruker. Målet er ifølge Felde både å dele de vet, og samtidig lære av andre.

Han mener sportstøybransjen har tatt store steg her den siste tiden.

De opplever at også konkurrentene jobber hardt for å finne gode mer bærekraftige løsninger, og viser til Bergans, som har kommet langt. Selv jobber de kontinuerlig for å integrere bærekraft i alle ledd av Kari Traa.

Wastelayer-kolleksjonen deres består av avkapp fra deres mestselgende ullundertøy Rose, som er blitt brutt ned og bygget opp igjen sammen med resirkulert materiale bestående av blant annet bomull og tremasse.

Denne metoden er i følge Felde banebrytende, og et eksempel på produktutvikling det norske merket har fullt fokus på fremover.

– Vi har også faset ut plast i emballasjen og går mot at størstedelen av produktene skal være laget av resirkulerte materialer, forteller han.

Kari Traa jobber også med å redusere utslipp knyttet til transport, sikre en bærekraftig og etisk verdikjede, øke levetiden til produktene sine og stå opp for menneskerettigheter med fokus på mangfold og likestilling.

– Som merkevare innenfor sport og friluftsliv ser vi det også som vår oppgave å inspirere forbrukere til økt aktivitet og bedre helse.

Svenske Klättermusen har jobbet med friluftstøy i over 45 år og har utviklet flere materialer som skal være blant de best ytende og mest bærekraftige alternativene nå.

– Fordelen med å være et merke som har fokusert på bærekraft siden starten er at det virkelig er innprentet i måten vi tenker rundt produktene på, sier Gonz Ferrero, CEO i Klättermusen til Melk.

Det gjelder ikke bare sourcing og materialer, men også konstruksjon av detaljer, som betyr at bærekraft er i fokus fra start til slutt i produksjonen.

– Vi tror denne holistiske tilnærmingen er viktig. Bærekraft er ikke noe man bare kan skru på for noen produkter og av for andre. Det gjelder enten for hele kolleksjonen, eller ikke i det hele tatt.

– Sirkulære produkter er noe vi tror på, og det er inspirerende å se hvordan disse er blitt mer realistiske i det siste. Vi tror den beste formen for sirkularitet, med tanke på hvordan de tekniske løsningene og kundeatferd er i dag, er å lage produkter som lever mye lenger enn deres vanlige livstid.

Tekniske materialer, som ofte brukes i sportstøy, er tradisjonelt gjerne laget av syntetiske fibre – som ikke er særlig bra for miljøet. Klättermusen har utviklet materialer som Katla Cotton med bomull som utgangspunkt.

– Å være materialinnovatører går hånd i hånd med en dyp forståelse for mulighetene og begrensningene disse materialene har, sier Ferrero.

Han forteller at mens det på 60- og 70-tallet var tradisjonelle materialer som bomull og ull som satte i gang søken etter bedre fjellutstyr, tok syntetiske materialer senere over i jakten etter optimalisering i sportsklærverdenen.

De bestemte seg for å være beste på det han kaller en tredje tidsepoke som kommer nå og som går tilbake til naturlige fibre, men med tekniske lærdommer de har tatt med seg fra å ha jobbet med de syntetiske.

– Katla Cotton er resultatet av driven vår etter å gi et av de eldste naturlige fibrene noen av de beste syntetiske egenskapene; letthet og holdbarhet.

Han tror tekniske materialer absolutt kan bli 100 prosent bærekraftige.

–Vi tror at det konstant finnes bedre måter å lage produkter på. Både når det gjelder å jobbe med materialer, og bedre materialer å jobbe med.

– For 20 år siden var Katla Cotton utenkelig, og det er umulig å vite hva som vil skje om 20 år igejn. Selv om vi bruker mye tid på å tenke på det.

Fjällräven lanserte nylig Samleren, en kolleksjon laget av restmaterialer i begrenset opplag. Den er et resultat av et mye større arbeid under prosjektsamlingsnavnet Zero Waste.

– Vi har som ambisjon å unngå all form for avfall i våre prosesser. Som et ledd i dette prosjektet, har vi inngående saumfart alle deler av vår virksomhet, løftet på mange steiner, identifisert og innført forbedringer, sier Christiane Dolva Törnberg, Head of Sustainability i Fjällräven til Melk.

– Dette prosjektet er med på å ta oss mot denne store ambisjonen. En av utfordringene vi identifiserte var at det finnes overskuddsmateriale i vår produksjon. Enten deler av stoff som blir til overs, rester på stoffrullene eller for eksempel rester av farger som ikke lenger finnes i vår kolleksjon.

Vanligvis blir denne typen rester eller overskudd destruert, men Fjällräven har spart på disse for å til enhver pris unngå at det blir nettopp avfall.

– Det langsiktige målet er selvsagt at vi skal være så treffsikre og effektive i våre prosesser, at vi i fremtiden ikke behøver restmaterialkolleksjon. Men frem til vi når dit, er dette en fin måte å se til at stoff som har krevd råmaterialer, energi og ressurser for å produseres, kommer til sin fulle rett på tidløse, slitesterke produkter som kan brukes i lang, lang tid fremover.

Törnberg forteller at de opplever at det er et stort fokus på bærekraft nå, og at det legges stor vekt også på bærekraft i deres bransje, sportsbransjen.

– Vi lar oss i alle fall kontinuerlig inspireres av og finner dermed løsninger sammen med kolleger i bransjen. Og det skulle bare mangle. Vi er en bransje som for vår del lever av å inspirere mennesker til å ta seg ut i naturen. Da blir det en hygienefaktor å jobbe med bærekraft, spør du meg.

– Har vi kommet langt nok? Nei, jeg tror vi bare er i startgropa, sier hun.

– Vi kan absolutt være stolte av det vi har gjort hittil, men vi må også være ydmyke overfor utfordringene som står fremfor oss.

Den nye kolleksjonen er ifølge Törnberg en del av en større helhet. Bærekraft er ikke et seperat konsept, forsikrer hun.

– Det er derimot et av hovedprinsippene integrert i alt vi gjør. Når vi designer og utvikler produkter, er det viktigste vi kan gjøre å se til at vi skaper produkter som varer så lenge som mulig.

– Alt vi gjør har en impact. Derfor må tidløse, slitesterke produkter som konstrueres og designes for å bli favoritter som man tar vare på, bruker, reparerer og gir videre til neste generasjon, være hovedmålet.

– Outdoor og gorpcore bør handle om det motsatte av fast fashion. En rekke norske sportsbrands sitter på et rikt DNA-arkiv og jeg heier, sier Elisa Røtterud til Melk & Honning.

Friluftsprofilen og den tidligere moteredaktøren jobber som konsulent i Norrøna som storyteller, og forteller at bærekraft her er høyt prioritert.

Da Norrøna lagde sitt Road Map i 2014, inviterte merket alle til å se hvordan selskapet jobber for å nå sine mål innen bærekraft, og ikke minst hva man måtte jobbe videre med. Den ligger på nettsiden, åpen for alle, forteller hun.

– Transparency er nøkkelordet. I Norrøna tror vi i tillegg på samarbeid for å gjøre tekstilindustrien bedre, hvor Fashion for Good, Textile Exchange og Ethical Trade er noen av organisasjonene vi jobber tett med.

– Det er i tillegg interessant å se hvordan The Social Apparel Coalition har fremstilt The Higg Index som er en måleenhet innen bærekraft for tekstilindustrien. Hvor høyt skårer ditt favorittbrand på The Higg Index?

Det tar over tre år å lage et Norrøna-produkt, hvor prototypene blir laget på Lysaker utenfor Oslo, før de blir sendt til testing hos ambassadører, slik at de blir ytterligere forbedret. Deretter går materialvalget gjennom flere prosesser til produktet er ferdigstilt.

Når hun selv skal finne sports- og friluftstøy til sine mange reiser og ekspedisjoner, stiller hun seg selv alltid spørsmål som: Hvem har laget klærne? Hva slags materialer er brukt? Hva er selskapets verdier?

– Jeg tror på kvalitet, tidløst design og bærekraftige materialer. Det handler ikke om et bærekraftig plagg eller en enkeltstående kampanje, men om hele kolleksjonen, om selskapets verdier – alle detaljer.

– Å investere i et kvalitetsprodukt er bærekraftig, da dette er et plagg jeg vil ha glede av i flere år. Jeg kjører spa, altså impregnering, på mine Gore-Tex-plagg slik at de holder lengre. Jeg henger ulla til lufting ute, jeg tar vare på plaggene mine.

– Og tenk så mange gode minner man får til plagget man investerer i! Og skulle jeg være så uheldig å få en rift i plagget, reparerer jeg det. Mange av dunjakkene mine er i dag reparert med patcher, og disse patchene gjør dermed dunjakken unik, i mine øyne. Det kan se ut som en fille for deg, men for meg har jeg utallige minner tilknyttet plagget, sier hun.

Motens bærekraftsdiskurs har vært preget av aktører som på den ene siden gjør større eller mindre tilpasninger for å møte mer eller mindre hårete bærekraftsmål, og på den andre siden ekspertene som unisont mener at den eneste løsningen er at forbruket må ned.

– Sportbransjen har, i likhet med hele klesbransjen, store bærekraftsutfordringer, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender til Melk & Honning.

– Hovedproblemet er forretningsmodellen: At det produseres for mye tøy som ikke er skapt for å vare. I tillegg har sportsbransjen spesifikke utfordringer knyttet til bruk av miljøgifter som PFAS, sølv og nanopartikler, som brukes for at klærne skal være vann- og smussavstøtende og ikke lukte.

Hun mener at i tilfeller der naturfiber er dårlig egnet, må hovedfokus være å lage plagg i god kvalitet som har lang levetid og kan repareres.

– Det er også viktig at man unngår å behandle klærne med skadelige kjemikalier. Når det er sagt, tenker jeg at det er flere produkter som med fordel kan lages med naturmaterialer som ull, eventuelt ull og silke, istedenfor syntetiske materialer.

– Da tenker jeg særlig på treningstøy til innendørsbruk som treningstightser og topper. Det kan virke uvant, men det er flere fordeler ved å gå over til slikt treningstøy. Ull er også bra når vi trener ute fordi det holder på varmen selv om vi blir svette og ullen blir våt.

De opplever at forbrukere blir stadig mer opptatt av bærekraft.

– Når vi snakker om friluftsutstyr er jo også koblingen til naturen så åpenbar. Skal vi ut og bruke naturen, sier det seg selv at vi ikke vil etterlate spor av miljøgifter.

Hun mener det er avgjørende at forbrukerne får riktig informasjon om produktene, og ikke blir villedet av grønne påstander såkalt grønnvasking. Her har sportskjedene et ansvar for måten de markedsfører produktene sine på, mener Riise.

Hun roser Kari Traas initiativ om åpenhet rundt bærekraft i sportsbransjen, og sier deres innspill har vært å ta tak i de store tingene.

– Kari Traa og de andre sportsaktørene må faktisk gå inn og se på sin egen forretningsmodell: Holder den mål? Kan de selge like mye som de har gjort til nå, eller bør målet være færre plagg, bedre kvalitet, flere tjenester? Jeg tror svaret gir seg selv.

– Vi opplever et stort fokus på bærekraft hos våre leverandører, sier Anett Ringstad Jalland hos Moniker Sport til Melk & Honning.

Hun forteller at de er glade for å se utviklingen i sportsbransjen, og opplever den som veldig positiv. Flere av deres leverandører setter ifølge henne seg nye mål for bærekraft hvert år og kommuniserer dette ut.

Jalland forteller at de absolutt er opptatt av miljøet når de gjør innkjøp.

– I stor grad ved at vi kjøper inn varer av god kvalitet som forbrukeren kan ha glede av i lang tid. Vi jobber tett med kunden og ser behovet, så vi kan kjøpe varer tilpasset etterspørsel og behov. Kvalitet over kvantitet.

Deres største samarbeidspartnere, som Patagnoia, adidas og The North Face, tar ifølge Ringstad ansvar når det kommer til miljø og produksjon.

– De benytter seg blant annet av resirkulert plast i produksjonen og fokuserer på redusert bruk av vann og kjemikalier. Vi er opptatt av kjennskap til varemerkene og har tett dialog med leverandørene våre.

Les også: Ekspertenes tips til å tenke bærekraftig når du handler klær